Californiere vil melde seg ut av USA: — Forholdet fungerer bare ikke

Folk i California er sinte over at Donald Trump blir USAs neste president, og vil at staten blir selvstendig. Det ville skapt verdens sjette største økonomi.

FORLATE UNIONEN? En separatistgruppe har vokst frem i California. Bildet er tatt under 4. juli-feiringen i Alameda i California i 2016.

Foto: Gabrielle Lurie AFP
  • Sophie Lorch-Falch
Publisert: Publisert:

Bør California bryte ut av USA?

Spørsmålet stilles av aksjonsgruppen « Yes California Independence». Gruppen ble opprettet som konsekvens av at presidentkandidat for republikanerne, Donald Trump, vant presidentvalget.

33,2 prosent av innbyggerne i California stemte på Trump. Onsdag kveld oppsto protester flere steder i California, hvor også separatistaktivistene deltok. De mener den politiske og kulturelle kløften mellom California og USA vokser til det uholdbare.

— Forholdet mellom California og det føderale systemet fungerer bare ikke, sier én av lederne i organisasjonen, Marcus Ruiz Evans til LA Times.

Hjemmesiden reklamerer for at California kan bli en mektig nasjon på linje med Frankrike ettersom «nasjonen» ville blitt verdens sjette største økonomi, og at færre dollar fra delstatskassen ville gått til «å finansiere andre delstater».

Les også

Frykter handelskrig mellom USA og Kina

— Udugelig president

For første gang nyter ideen om et såkalt «calexit» større medieoppmerksomhet. Etter inspirasjon fra Storbritannias EU-utmelding, ser initiativtagerne for seg at California skal gå fra å være en føderal delstat til å bli en enhet med full suverenitet i USA.

Første skritt på veien er å samle underskrifter til støtte for en egen uavhengighets-folkeavstemning i 2019.

– Dette er vel primært myntet på at man har fått en president som er udugelig. At man har valgt den minst kvalifiserte presidenten noen gang, sier professor emeritus, Ole O. Moen, i Nord-Amerika-studier ved UiO til E24.

Moen har USAs historie, høyesterett og konstitusjon som spesialfelt.

– Jeg kan ikke se at det kan være en realistisk mulighet for dette her, sier Moen.

Kan en delstat bli en uavhengig stat?

At et flertall av britene overraskende stemte for EU-utmelding i sommer, gjør tanken om et selvstendig California mindre utenkelig.

Det store spørsmålet er om det i hele tatt finnes en rettslig adgang til å løsrive seg fra USA.

Mens prosedyrene for EU-utmelding er regulert i EU-traktatene, forholder den amerikanske grunnloven seg taus til spørsmålet om en delstat kan bryte ut av den føderale unionen.

Det finnes hverken en grunnlovfestet adgang til utmelding eller angitte prosedyrer for hvordan en delstat bør gå frem for å oppnå suverenitet.

I kjølvannet av den amerikanske borgerkrigen dukket det en sak opp i Høyesterett som diskuterte adgangen til å melde seg ut av unionen. Den såkalte «Texas v. White»-saken fra 1869 trekkes frem som et relevant rettslig grunnlag for delstaters adgang til å bryte ut.

Høyesterettsdommen, som ble avsagt under dissens, slår fast at USA er en udelelig union, og at delstater ikke har en ensidig adgang til å løsrive seg fra USA. Idet en stat blir medlem av USA, er medlemskapet ugjenkallelig, med mindre det kommer en revolusjon eller delstaten får samtykke fra føderale myndigheter til løsrivelse.

– Saken er bare en bekreftelse på grunnloven. Grunnloven angir en enveisbevegelse, man kan gå inn i unionen, men ikke ut, sier Moen.

Professor i Nord-Amerikastudier, Ole O. Moen, har utgitt flere bøker om USA, og mener misnøyen med det amerikanske valgsystemet er stor etter Donald Trump ble valgt til president. Valgsystemet gjør at presidentkandidat for demokratene, Hillary Clinton, tapte selv om hun fikk over 400.000 flere stemmer enn Trump.

Foto: Sara Johannessen NTB scanpix

Grupperinger i sørstatene vil ut

Texas v. White gjaldt Texas, som var en uavhengig stat i ni år fra 1836 til 1845, og forholdene rundt innmeldingen til Texas skiller seg fra andre amerikanske stater.

Separatistbevegelser er mest kjent fra sørstatene, især Texas, hvor aksjonene med jevne mellom har blusset opp.

– Det er en reaksjonær aksjon fra nær sagt bygdetullinger. Det er en protestbevegelse som er ganske irrasjonell og har ganske liten mulighet til å lykkes, sier Moen.

Les også

Stein Erik Hagen om Trump: Han er «The American dream»

I utgangspunktet hører oppropene mot mindre føderal innblanding hjemme ganske langt ute på høyresiden, ifølge Moen.

– Det er en protestbevegelse mot den føderale stat og mot sentralstyring. Det begynte på nytt med borgerrettighetsbevegelsen i sørstatene. Svaret var da å gå ut av unionen, som ville føre makten tilbake til delstatene. Når motstanden mot sentrale direktiver fra Washington dukket opp, pekte protestbevegelsen på delstatsrettigheter («states rights»), selv om motivet egentlig var rasisme. Kravet om delstatsrettigheter er stuerent, men ikke som fordekt rasisme, sier Moen.

Lite overraskende truet separatistbevegelsene i erkerepublikanske Texas med et nytt forsøk på utmelding dersom demokratenes Hillary Clinton skulle vinne presidentvalget i år.

PROTESTERER MOT TRUMP: At Donald Trump (R) vant presidentvalgt i USA, falt mange californiere tungt for brystet. Onsdag kveld tok tusenvis av innbyggere i Oakland i California til gatene for å vise sin avsky mot Trump.

Foto: Josh Edelson AFP

Obama ga Texas-bevegelsen bein å gå på

Da USAs første afroamerikanske president, Barack Obama (D), ble gjenvalgt i 2012, skrev 125.746 Texas-innbyggere under et opprop for løsrivelse, ifølge NY Times.

Det hvite hus besvarte henvendelsen med å avvise en slik adgang ved å vise til Texas v. White-saken.

– Jeg har lagt merke til retorikken rundt Texas-initiativet. Det spredde seg til Oklahoma og andre sørstater. Det var primært rettet mot Obama. Det var rasisme inne i bildet der også, og slagordet er alltid states rights, sier Moen.

Moen forteller at opprøret på høyresiden er uformelt og bærer preg av militsgrupper opptatt av individets frihet.

– I California har man på den ene siden veldig individualister som tror på enkeltmenneskets allmektighet. Men det er en ganske utbredt sosiale samvittighet som skiller dem fra bevegelser i Texas, sier Moen.

– De vedtok nå blant annet liberalisering av marihuana. De har en helt annen holdning til sosiale og samfunnsmessige fenomener enn det man finner blant konservative i Texas.

Øvrige kilder: Businessinsider, Washington Post, New York Times, LA Times.

Les også

Stein Erik Hagen om Trump: Han er «The American dream»

Les også

Slik kan valget av Trump påvirke lommeboken din

Les også

Sjefanalytiker: Trump-seier positivt for oljeprisen

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Barack Obama
  2. Donald Trump
  3. Hillary Clinton
  4. USA
  5. Demokratene, USA
  6. USA-valg 2016
  7. Republikanerne, USA

Flere artikler

  1. Dommer stanser bruk av penger til Trumps mur

  2. California saksøker Trump-administrasjonen

  3. Trump vil stoppe California fra å innføre utslippskrav

  4. Betalt innhold

    Det vokser frem et klimaopprør

  5. Betalt innhold

    Valgobservatører bekymret før USAs presidentvalg