Prisveksten i eurosonen falt til 8,5 prosent i februar

Inflasjonen bremser mindre enn ventet, mens kjerneinflasjonen gjør et overraskende hopp.

Prisveksten i eurosonen landet på 8,5 prosent i februar, målt mot samme måned året før. Det viser foreløpige tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat.

På forhånd ventet økonomene at inflasjonen i landene som bruker euro skulle dempe seg til 8,3 prosent, ifølge estimater Bloomberg har hentet inn.

I januar lå prisveksten på 8,6 prosent i eurosonen.

Kjerneinflasjonen, som ser bort ifra prisene på energi, mat, alkohol og tobakk, hoppet overraskende til 5,6 prosent. Økonomene ventet at den skulle holde seg på 5,3 prosent.

Prisveksten ligger fortsatt langt over normalen og inflasjonsmålet til den europeiske sentralbanken på to prosent. Samtidig har den kommet noe ned fra toppene på over 10 prosent i fjor høst.

Matprisene bidrar fremdeles sterkt til å trekke opp totalinflasjonen. Prisene på mat, alkohol og tobakk ligger 15 prosent høyere enn for et år siden. Det er en sterkere utvikling enn i januar.

Energiprisene fortsetter også å trekke opp, men økningen på årsbasis er ikke like sterk som tidligere. Energiprisene steg 13,7 prosent i februar.

– Bekymringsverdig for sentralbanken

– Det viktige her er kjerneinflasjonen. Den har nå overrasket mye to måneder på rappen, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets til E24.

Inflasjonstallene viser at det fortsatt er et veldig moment i prisene, ifølge Andreassen.

– Det er bekymringsverdig for Den europeiske sentralbanken at matprisene stiger kraftig, og når man ser på tjenester og prisveksten utenom mat er det fortsatt altfor høyt, sier sjeføkonomen.

Han påpeker samtidig at sentralbanken bør være opptatt av lønnsveksten og en tiltagende kostnadsvekst hos bedrifter, som igjen er med på å påvirke prisene ut mot forbrukeren.

Andreassen sier dagens inflasjonstall inngår i trenden med økonomiske tall som har bidratt til det kraftige hoppet man har sett i rentemarkedet den siste tiden.

– Når prises det inn renteøkninger opp til fire prosent i eurosonen.

Lagarde: Flere rentehevinger er mulig

Den europeiske sentralbanken (ESB) har satt opp renten flere ganger siden den begynte på renteøkningene i fjor sommer.

Sist satt ESB opp renten med 0,5 prosentpoeng i begynnelsen av februar, et nytt såkalt dobbelt rentehopp. Det tok renten i eurosonen til 2,5 prosent.

Sentralbanken varslet samtidig en ny heving på 0,5 prosentpoeng i mars. Videre skrev ESB at de vil vurdere «den påfølgende banen for pengepolitikken» etter den varslede mars-hevingen.

Sentralbanksjef Christine Lagarde sier torsdag i et intervju med spansk TV at det er mulig man fortsetter med hevingene også etter mars.

– Det virkelige, sanne svaret er at det vil avhenge av dataene, sier Lagarde til TV-kanalen Antena 3, ifølge Reuters.

Renteforventningene har gått opp både i Europa og i Norge de siste ukene. Utviklingen ute i verden kan spille inn på den norske, forklarer Andreassen i Sparebank 1 Markets.

– Det er jo sånn at disse rentemarkedet går bemerkelsesverdig likt. Det ene er en direkte rentesmitte. Økende rente et sted påvirker renten andre steder. Samtidig er det sånn at de underliggende faktorene i Europa også finnes i Norge.

Fransk og spansk inflasjonshopp

Flere av de største økonomiene i eurosonen har de siste dagene levert overraskende sterke inflasjonstall.

I Tyskland holdt prisveksten seg på 8,7 prosent i februar. Det var høyere enn økonomene hadde ventet, og samme nivå som i januar. Den harmoniserte inflasjonen, som utarbeides for å være sammenlignbart med andre EU-land, økte til 9,3 prosent.

I Frankrike klatret prisveksten til 6,2 prosent i februar, ifølge tallene fra franske statistikkmyndigheter. Sterkere prisvekst på mat og i tjenestesektoren trekkes frem som forklaring på økningen. Den harmoniserte inflasjonen steg til 7,2 prosent.

Den spanske inflasjonen økte til 6,1 prosent i februar, viste tallene fra statistikkmyndighetene. Den harmoniserte inflasjonen lå på det samme.