Sterke jobbtall fra USA: I februar ble det skapt 311.000 nye jobber
Nok en gang ble det skapt flere jobber enn ventet i USA. Det trekker i retning av en dobbel renteheving, ifølge DNB Markets.
Det ble skapt 311.000 nye jobber utenfor landbruket i USA i februar, ifølge tall fra det amerikanske arbeidsdepartementet.
På forhånd var det ventet 225.000 nye jobber, viser estimater fra Bloomberg.
Dermed ble det nok en gang skapt flere jobber i USA enn hva økonomene på forhånd hadde ventet.
Også i desember, november, oktober, september, august, juli, juni, mai og april 2022 var arbeidsmarkedet sterkere enn antatt.
Kursen må i 1.300 for at staten skal gå i null på Fredriksens Seadrill
Tallet er viktig fordi det beskriver aktiviteten i verdens største økonomi. Investorer over hele verden følger nøye med, og normalt kan det komme store utslag i markedet like etter publisering.
Arbeidsledigheten økte til 3,6 prosent, opp fra 3,4 prosent i januar.
På forhånd var den ventet å lande på 3,4 prosent.
– Trykket avtar litt
– Betydelig høyere enn ventet, sier sjefstrateg i Nordea, Eric Bruce.
Han sier at dersom du ser nærmere på rapporten så viser den at lønnsveksten var ganske svak, og at ledigheten økte noe.
– Hele rapporten er argumentet for at trykket i arbeidsmarkedet avtar litt i USA, sier han.
DNB Markets: Mot dobbelt rentehopp
Meglerhuset DNB Markets ventet en økning på 250.000 nye jobber.
Dersom utfallet ble så sterkt, eller sterkere, skrev meglerhuset i en rapport at det trekker i retning av en dobbel renteheving.
Arbeidsmarkedet er et viktig element når den amerikanske sentralbanken (Fed) gjør sine vurderinger.
Neste rentemøte er i USA er 22. mars. Før den tid kommer det også inflasjonstall som blir viktige når Fed skal gjøre sine vurderinger.
Tidligere i uken var sentralbanksjef Jerome Powell tydelig på at det går mot en høyere rentetopp.
Overraskende januartall
«Non-farm-payrolls» overrasket en hel verden sist gang det ble publisert i februar.
Tallet viste at det ble skapt 517.000 nye jobber, og knuste med det forventningene blant økonomer på 188.000. Markedene falt kontant på nyheten.
Fallet på aksjemarkedet kom sannsynligvis fordi det indikerte at Fed blir nødt til å sette opp renten ytterligere for å kjøle ned økonomien, og med det få bukt med den skyhøye prisveksten i landet.
Et stramt arbeidsmarkedet – der det er mangel på arbeidskraft og mange ledige jobber, kan være med på å presse lønningene og dermed prisene opp. Det kan gjøre det vanskeligere for Fed å nå målet om en prisvekst på to prosent.
Investorer frykter at et høyt tall på antall skapte jobber utenfor landbruket i USA kan presse sentralbanksjef Jerome Powell til å sette opp renten ytterligere fra dagens nivå på intervallet 4,5–4,75 prosent.