Sjeføkonom: – Mulig det må enda en runde til

Mange av tiltakene grekerne nå blir tvunget til å gjøre, er ting som skulle vært gjort uansett, mener sjeføkonom.

IKKE OVERRASKET: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank mener avtalen om kriselån til Hellas, kom som ventet.

Foto: Frode Hansen VG
  • Camilla Tryggestad Visjø
Publisert:

– Jeg tror kravene er gjennomførbare, men det er mulig det må enda en runde til med utbetalinger for å få landets økonomi i balanse. Jeg tror det ender med at de vedtakene som er fattet, også blir gjennomført, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank til E24.

Klokken 2 natt til onsdag ble eurolandene enige om en avtale om å betale ut 10,3 milliarder euro i kriselån til Hellas.

Utbetalingen er en del av en samlet pakke på 86 milliarder euro, og grekerne var avhengige av en enighet for å unngå at landet skulle bli kastet ut i en ny akutt krise. I juli forfaller nemlig 3 milliarder euro i avdrag til betaling, og landet sliter med å dekke de løpende utgiftene og betale lønn til statlige ansatte.

Dijsselbloem sier de første 7,5 milliardene skal betales ut juni, mens 2,5 milliarder euro betales ut i september.

– Ikke spesielt agressivt

Andreassen er ikke overrasket over avtalen.

– Man ble ikke enige om en direkte nedskrivning av gjeldsbeløpet, men at gjeldsrenten skal settes svært lavt, på halvannen prosent i 25 år, og det skal ikke betales avdrag. Gjelden er med andre ord skrevet ned på den måten at grekerne ikke skal betale noe særlig, selv om de gjerne skulle ha ønsket å få den helt slettet, sier Andreassen.

– Har IMF måttet bite i det sure eplet her?

– IMF har kommet med utspill om at de vil at gjelden skal nedskrives, selv om dette ikke har vært et formelt krav. Men har man lav rente evig og ingen avdrag, så er gjelden i realiteten nedskrevet. Det er et kompromiss mellom eurolandene og IMF, sier Andreassen.

Et av kravene er at Hellas skal ha et overskudd før rentebetalinger på 3,5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

– Det er ikke spesielt aggressivt når det gjøres over tid. Mange av tiltakene som grekerne nå blir tvunget til å gjøre, er ting som skulle vært gjort uansett. Gresk økonomi har vært vanskjøttet av et grovt feilkjørt økonomisk system, og nå får de litt hjelp utenfor til å gjennomføre det de burde ha gjort selv.

– Det betyr imidlertid ikke at de åpenbart har funnet den riktige miksen. Man kunne blant annet ha satt et lavere krav til overskudd før rentebetalinger, men det langsiktige er håndtert riktig, mener jeg.

Vil unngå opphetet debatt

I morgenrapporten skriver sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets at vi trolig kan gå sommeren i møte uten å frykte en ny Hellas-krise.

– Det vil gjøre at Hellas kan betale avdrag på 3 mrd. euro på tidligere lån som forfaller i juni og til at de har penger til å betale lønn til statlige ansatte, skriver Olsen.

SEB-analytiker Richard Falkenhäll skriver i makroteamets morgenrapport at avtalen er gode nyheter for blant annet Tyskland og Frankrike, fordi mange av tiltakene ikke trer i kraft før i 2018.

– Det er sikker margin for valgene som skal holdes i land som Tyskland og Frankrike neste år, da man ønsker å unngå en opphetet debatt om kostnadene for skattebetalerne for å hjelpe Hellas, skriver Falkenhäll.

Måtte vente på Lagarde i fire timer

Under det kritiske møtet tirsdag kveld, var IMF-sjef Christine Lagarde i Kasakhstan, hvor ingen kunne nå henne i en lang periode, skriver Financial Times.

I nesten fire timer måtte finansministrene vente på at Lagarde skulle vurdere et utkast til et kompromiss.

I den endelige avtalen er det imidlertid flere omstridte punkter om hvordan Hellas skal redusere gjelden, som ikke er tydelige, skriver Financial Times.

– Hvis det ser ut som vi sparker en boks bortover veien (at de utsetter en debatten kortsiktig løsning, journ.anm.), så er det fordi det er det vi gjør, sier en talsperson fra eurosonen til avisen.

Les også

Enighet om kriselån til Hellas

Les også

IMF slakter EUs Hellas-plan

Les også

IMF: – Hellas trenger gjeldslettelse

Her kan du lese mer om

  1. IMF
  2. Hellas
  3. EU

Flere artikler

  1. Tyske beregninger:
    IMF-krav vil koste greske kreditorer 1.170 milliarder

  2. Enighet om kriselån til Hellas

  3. Må det en krise til før det blir Hellas-hjelp?

  4. Annonsørinnhold

  5. Grekerne tok 6,3 milliarder euro ut av madrassene i fjor

  6. Ny dragkamp om Hellas' enorme gjeld