Eksperter: Slik vil Trumps skattereform påvirke Norge og verden

President Donald Trumps skattereform kan få tommel opp neste uke. – En skattelette til utlandet, mener sjeføkonom. 

SKATTEREFORM: USAs president Donald Trump ønsker å kutte skattene til næringslivet og å endre trinnskatten, ifølge et utkast Reuters har fått tak i.
Publisert:

Kutt i selskapsskatten og endringer av skattetrinnene er noe av innholdet i USAs skattereform, ett av president Donald Trumps største prestisjeprosjekter.

Reformen har en ramme på 1.500 milliarder dollar, eller 12.000 milliarder norske kroner, over en tiårsperiode. Det er ventet at reformen blir vedtatt i midten av neste uke.

– Det kan hjelpe Norge litt, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til E24.

Han trekker frem at Trumps omdiskuterte skattereform vil kunne øke amerikansk import og gi større inntekter for Oljefondet.

USA-ekspert Knut A. Magnussen, som er seniorøkonom i DNB Markets, tror på sin side at reformen vil ha lite å si for norsk økonomi.

– Vår viktigste handelspartnere er i Europa. Effekten blir nok liten på norsk økonomi. Likevel vil det være viktig at den amerikanske konjunktursituasjonen fortsetter å bedres, sier Magnussen til E24.

– En skattelette til utlandet

Magnussen tror heller ikke at det vil ha så store effekter på amerikansk økonomi. Han mener veksten kan oppjusteres med noen tideler, og trekker frem at det vil gi en liten, positiv effekt på amerikansk vekst.

– Noe av skatteendringene er spesifikke for investeringene i næringslivet, og dersom investeringene øker vil dette gi mer vekst, sier Magnussen.

Les også

Senatet og Representantenes hus enige om skattereform

Andreassen mener skatteletten vil kunne øke konsum, og at den konsumveksten hovedsakelig går til de landene som eksporterer til USA.

– Konsumet øker mer enn det landet selv klarer å øke produksjonen med. Effekten på innenlandsk produksjon blir antatt som små, men importen vil nok øke. Det blir en skattelette til utlandet, sier Andreassen.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen

Oljefondet kan bli enda større

– Finansmarkedet har allerede reagert positivt, og det slår indirekte inn på resten av økonomien, sier Magnussen i DNB.

De amerikanske børsene har alle steget den siste tiden.

– Børsnoterte selskaper er de som får en fordel av dette. Verdien av lavere skatt har ikke så stor betydning, men det har en påvirkning. Store børsnoterte amerikanske selskaper er de som tjener stort på dette, og vi har selv store eierandeler i dem, sier Andreassen.

Oljefondet, som er veldig stor investor, har plassert 42 prosent av sine aksjeinvesteringer i Nord-Amerika.

Flere norske pensjonsselskaper er også plassert i amerikanske verdipapirer.

– Finansmarkedet har allerede reagert positivt, og det slår indirekte inn på resten av økonomien og kan gi vekst, sier Magnussen.

Gjelden øker

Skattereformen vil medføre at landet tar opp gjeld. Ifølge Reuters vil USAs gjeld øke med tusen milliarder kroner over en tiårsperiode.

Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets.

Gjeldsveksten skjer samtidig som USA opplever konjunkturoppgang og lavere arbeidsledighet.

– Reformen skjer med lånte penger. Underskuddene har vært høye før, og nå blir den enda større. Effektene kan være hyggelige, men det øker risikoen, sier Andreassen.

Andreassen peker på blant annet at en «eldrebølge» i USA vil gi store utgifter, og at årene mellom 2030 og 2050 kan bli tøffe.

– Det kan komme en bakrus. Folk frykter at den økte gjelden kan dempe den økonomiske veksten på lang sikt. Det gir utslag på 30-årsrenten på amerikanske statsobligasjoner, sier Andreassen.

Les også

USA kunne tjent 13.000 milliarder på å gjøre som Norge

Påvirker ikke renten

Den amerikanske sentralbanken hevet den amerikanske renten med 0,25 prosentpoeng denne uken. Det ventes at styringsrenten vil øke videre, etter at veksten i USA nå har økt.

Les også: USAs sentralbank hever renten

– Den amerikanske sentralbanken justerte opp vekstbildet, men ikke inflasjonen. De justerte heller ikke opp renteforventningene til 2018 og 2019, så det tyder også på at effektene antagelig er ganske små, sier Magnussen.

Les også

– Alle land må ha en beredskapsplan klar

Les også

USA kunne tjent 13.000 milliarder på å gjøre som Norge

Les også

USA skapte 228.000 nye jobber i november

Publisert: