Fransk valgfrykt i rentemarkedet:  Hedgefond sikrer seg mot krisescenario

Nervøse investorer som flykter til tysk statsgjeld og selger unna den franske før presidentvalget bidrar til å drive rentegap til det høyeste siden 2012.

VALGNERVER: Høyrepopulist og presidentkandidat Marine Le Pen skaper bevegelser i rentemarkedet.

Foto: Michel Euler AP
Publisert:

Mens renten på antatt trygge tyske statsobligasjoner har falt til rekordlavt nivå går fransk statsrente motsatt vei, når nervøse investorer stålsetter seg for utfallet av det franske presidentvalget.

De spente nervene skyldes at avstemning om EU-medlemskapet og utmelding av euroen står som noen av punktene høyrepopulisten Marine Le Pen vil gjennomføre dersom hun blir Frankrikes neste president etter valget, der første runde avholdes i april.

Priser inn politisk risiko

Ettersom valget nærmer har risikoen begynt å bli priset inn i enkelte deler av rentemarkedet.

Renten på tyske statsobligasjoner med to års løpetid har ifølge Reuters falt til rekordlave minus 0,92 prosent.

Men også i de litt lengre løpetidene øker «spreaden», altså rentegapet, mellom Tyskland og Frankrike.

Forskjellen på renten investorene krever for å låne ut penger til Frankrike og Tyskland i ti år har steget til det høyeste siden 2012 etter Le Pens fremgang på meningsmålingene, skriver Marketwatch.

Nordea-strateg Ingvild Borgen Gjerde mener nedgangen i tysk statsrente skyldes usikkerhet om presidentvalget i Frankrike.

Ingvild Borgen Gjerde, strateg i Nordea

Foto: Steinar Rostad Breivik E24

– Det er mange årsaker til at rentene beveger seg som de gjør, men investorene kjøper tysk statsgjeld som en forsikring mot risikoen for at Le Pen vil ta Frankrike ut av euroen. Den risikoen begynner investorene å prise inn, sier hun til E24.

Også sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i hedgefondet Nordkinn Asset Management setter fingeren på politisk risiko.

– Det som skjer i Europa er hovedsakelig relatert til politisk risiko generelt, men spesielt til det franske presidentvalget. I toårssegmentet går renteforskjellen mellom Tyskland og Frankrike ut veldig kraftig. Det skjer ikke bare fordi tyske renter faller, men også fordi franske korte renter stiger.

Han peker på at markedet priser inn en risiko for at den franske staten ikke lenger skal være en like trygg låntager.

– Det er fordi markedet er redd for at Le Pen skal vinne presidentvalget, ta Frankrike ut av euroområdet og innføre den franske francen igjen, og at du kan få en økt misligholdsrisiko i fransk stat. Det er ingen dramatisk økning i franske statsrenter, men det som er dramatisk er at forskjellen mellom Frankrike og Tyskland blir veldig stor, sier Wilhelmsen.

Har forsikret seg mot krisescenario

Som en forsikring har hedgefondet tatt posisjoner som gir gevinst skulle det utspille seg et krisescenario med frykt for eurosammenbrudd etter valget, uten at Wilhelmsen vil avsløre detaljene i posisjonene.

– Vi har tatt noen posisjoner som vi tror kommer til å gå veldig bra hvis det blir Le Pen-seier og en type eurosammenbrudd-krise. Blir det ingen krise skjer det ikke så mye, men blir det krise kommer de posisjonene til å levere ganske mye. Vi har gjort en hedge mot det verst tenkelige utfallet, sier sjeføkonomen.

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management

Foto: John Thomas Aarø

Han sammenligner situasjonen med hva som utspilte seg da britene stemte for å gå ut av EU og USA valgte Donald Trump som president.

Som kjent reagerte da markedene først negativt, men hentet seg raskt inn igjen. Børsene i USA har siden den gang satt en rekke nye rekorder.

– Vår grunnholdning er et dette er litt som det vi så i fjor sommer og høst, da det var mye politisk usikkerhet knyttet til Brexit og det amerikanske presidentvalget. Markedet, spesielt rentemarkedet, overså at økonomiske data ble bedre – først etter at den politiske usikkerheten ble mindre etter presidentvalget gikk statsrenten opp, og børsene gikk også opp, sier Wihelmsen.

– Trangt i døren

I tillegg til at markedet selger unne franske statspapirer med kort løpetid og heller kjøper antatt tryggere tyske på grunn av politisk risiko, peker sjeføkonomen på at den europeiske sentralbankens (ESB) kjøp av statsobligasjoner med kort løpetid virker inn.

Han sier ESB i desember gjorde en endring i sitt program for kjøp av verdipapirer som innebærer kjøp av papirer med en gjenstående løpetid på ned mot ett år, mot tidligere to år.

– Nå står ESB der og vil måtte være kjøpere av korte papirer samtidig med markedet. Det blir trangt i døren, det er mange som vil ha korte obligasjoner, til og med ESB. Det er litt likviditetsskvis nå.

Les også

Nederlandsk næringsliv skjelver i «nexit»-frykt

Fryktsignalene har enn så lenge kun dukket opp i noen markeder. Euroen har også svekket seg den siste tiden, men tegnene til nervøsitet synes så langt ikke i aksjemarkedet, ei heller i selskapsobligasjonene, påpeker Wilhelmsen.

– Til og med den franske børsen er opp hittil i år. Det er ikke i nærheten av å vise noen frykttegn i aksjemarkedet. Kredittspreadene går ikke ut. Der virker det ikke som det er noen frykt for politisk risiko. Andre markeder har enda ikke startet å bekymre seg, sier han.

Om det blir slik at meningsmålingene fremover går i Le Pens favør tror sjeføkonomen man vil kunne se enda større renteforskjell mellom Tyskland og Frankrike i statsobligasjonsmarkedet, ytterligere nedgang i euroen og kanskje uro priset inn i aksjemarkedet og foretakenes kredittmarked.

Største rentegap på 17 år

Samtidig som statsrenteforskjellene utvides i Europa har forskjellen sjelden vært større målt mot rentemrkedet på den andre siden av Atlanteren.

Les også

Ingen deflasjon i eurolandene: – Frykten er borte

Sentralbankens nullrentepolitikk ble avsluttet på tampen av 2015 i USA, og markedene forbereder seg på flere rentehevinger fra sentralbanksjef Janet Yellen.

Ifølge Reuters er gapet mellom den tyske og amerikanske to års statsrenten på 2,12 prosentpoeng det største på 17 år.

– Det at korte renter går opp i USA skyldes at Fed (den amerikanske sentralbanken) har satt opp renten og varsler tre renteøkninger i 2017. Markedet priser inn to renteøkninger, en mindre enn det Fed har signalisert. Slik amerikansk økonomi utvikler seg med full sysselsetting, inflasjon som tar seg sakte, men sikkert oppover, kommer Fed til å sette opp renten videre, sier Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.

– Styringsrenten er høyere i USA, men i Europa blir det ikke renteheving i overskuelig fremtid, istemmer Gjerde i Nordea.

Les også

EU frykter svensk boligboble

Les også

Uventet sterk temperaturmåler i eurosonen

Les også

EUs president til Pence: – Vi kan ikke late som om alt fortsatt er som før

Her kan du lese mer om