Dette er Saxo Banks elleville spådommer 2022

Det er tid for revolusjon om man skal ta den danske bankens spådommer seriøst. USAs inflasjon vil stige mer enn 15 prosent og investorene vil vende ryggen til Facebook.

NYTT ÅR – NYE MULIGHETER: ok en gang har Saxo Bank kokt sammen noen ville spådommer for hva som kan ryste markedene det neste året. Her partybåter på elven Main ved Frankfurts finansdistrikt nyttårsaften.
  • Martin Hagh Høgseth
Publisert:

Ved utgangen av hvert år kommer danske Saxo Bank med ti «Outrageous Predictions», eller elleville spådommer, for det kommende året.

Årets utgave har fått temaet revolusjon, med spådommer knyttet til blant annet den amerikanske prisveksten, Facebook og kvinner i aksjemarkedet.

Selv om spådommene kan regnes som særdeles lite sannsynlige, har historien vist at banken kan få rett. Et eksempel var 2017 da en av spådommene var kraftig oppgang for bitcoin, men banken traff ikke helt den elleville utviklingen kryptovalutaen ville ha det året.

Investeringsdirektør Steen Jakobsen i Saxo Bank kommer også med sitt årlige forbehold om at spådommene ikke må ses på som bankens offisielle syn på markedet og politikk.

– I år, mer enn noen gang, prøver vi å provosere deg og oss selv til å tenke utenfor boksen og å engasjere oss i å diskutere de viktige temaene vi tar opp, skriver Jakobsen i innledningen til den spesielle rapporten.

Dette er årets noen av Saxo Banks elleville spådommer:

USA-inflasjon over 15 prosent

Saxo Bank trekker linjene tilbake til 60-tallet og tidligere Federal Reserve-sjef William McChesney Martin for å presentere denne spådommen. Den tidligere sentralbanksjefen «feilvurderte hvor varmt det amerikanske arbeidsmarkedet kunne bli» uten å øke inflasjonen, skriver banken.

McChesney Martin satte opp renten tross advarsler, ifølge New York Times, som i 2017 børstet støv av et uttrykk den tidligere sentralbanksjefen skal ha likt å benytte seg av:

– Funksjonen til Federal Reserve er å fjerne punsjbollen når festen begynner å bli god.

William McChesney Martin var sentralbanksjef fra 1951 til 1970. Han døde i juli 1998, 91 år gammel.

Det hele førte til at lønnsveksten tok av, noe som også satte fart på prisveksten. Det hele toppet seg i februar 1975 da den amerikanske inflasjonen var på skyhøye 11,8 prosent. Først under resesjonen tidlig på 80-tallet kom inflasjonen ned igjen.

I november i fjor var inflasjonsveksten i USA til sammenligning på 6,8 prosent, et nivå som ikke er sett siden 1990.

«I 2022 gjentar Federal Reserve og Fed-sjef Jerome Powell feilen nok en gang ettersom økonomien etter covid-utbruddet, og spesielt arbeidsmarkedet, er sterkt begrenset, som skaper problemer for Feds tradisjonelle modeller», skriver Saxo Bank i sin elleville spådom.

Banken trekker frem at sentralbanksjef Powell mener at millioner av amerikanere vil komme tilbake i jobb og dermed fylle noen av de svært mange ledige stillingene i USA.

«Men dette er helt feil. Noen har gått av med tidlig pensjon på grunn av krisen og har dermed forlatt den amerikanske arbeidsstyrken permanent», skriver Saxo Bank før de fortsetter.

«Andre vender ikke tilbake til dårlig betalte jobber etter å ha sett enorme utdelinger under pandemien, og ser ut til å vente på bedre jobber og lønn».

Jerome Powell er sentralbanksjef i USA i dag. Her fra en senatshøring i september 2021.

Sammen vil forsyningskrisen, energikrisen og mangel på arbeidskraft gi tosifret lønnsvekst i USA innen utgangen av fjerde kvartal, spår banken. Som en følge av det vil den årlige inflasjonsveksten passere 15 prosent innen starten av 2023.

«Dette får Federal Reserve til å ta et for lite og for sent grep for å stramme inn pengepolitikken raskere i et desperat forsøk på å temme inflasjonen. Men sentralbanken har mistet troverdigheten, og det vil ta tid for å få den tilbake,» spår banken.

Ung revolusjon sparker beina under Facebook

For ti år siden hadde teknologigiganten total dominans over de unge. Hele 94 prosent av tenåringene hadde en Facebook-konto. Men derfra har tallene falt. I 2016 var andelen nede i 60 prosent, mens det i høst bare var 27 prosent av tenåringer som var på Facebook en gang i måneden, ifølge Fortune.

Varsleren Frances Haugen lekket i høst en lang rekke dokumenter fra Facebook. Dokumentene viste blant annet at selskapet er klar over at tenåringer bruker mer enn to ganger så mye tid på Tiktok som på Facebook, ifølge magasinet.

I oktober varslet Facebook-sjef Mark Zuckerberg at eierselskapet skifter navn til Meta.

Saxo Bank spår at investorer i 2022 vil innse at Meta, som er det nye navnet til Facebooks eierselskap, har mistet den unge generasjonen og dermed fremtidig potensial og lønnsomhet.

«I et desperat trekk prøver Meta å skaffe seg Snapchat eller Tiktok mens det kaster milliarder av dollar på å bygge det skumle metaverset, som er rettet mot å overvåke brukere mer direkte enn noen gang før, og få mennesker tilbake til Metas univers», skriver banken.

Konsekvensen av at investorene «innser dette» blir at Meta-aksjen faller 30 prosent mer enn aksjemarkedet for øvrig, og blir oppfordret til å dele opp selskapet noe som ifølge banken vil knuse Facebook-gründer Mark Zuckerbergs monopolistiske drømmer.

Konstitusjonell krise i USA

I november er det igjen tid for valg i USA, denne gang mellomvalg. Da skal alle de 435 setene i Representantenes hus velges på nytt, samt 34 av de 100 setene i Senatet.

Etter det kaotiske presidentvalget i 2020, der Donald Trump aldri erkjente nederlag, blir det denne gang konstitusjonell krise når det ikke er mulig å danne Kongressen når etter planen skal gjøre dette 3. januar 2023. Dette skjer fordi det er konflikter i rettssystemet rundt flere av setene, ifølge banken.

Ekstrem volatilitet i amerikanske markeder vil inntreffe dersom spådommen oppfylles, siden de amerikanske statsrentene stiger og dollaren svekkes for å sikre seg mot krisen.

I november står striden om seter i Representantenes hus og Senatet i USA. Her er kongressbygningen i Washington.

Kvinnekamp i aksjemarkedet

2021 ble året der «meme-aksjer» ble en del av finansmarkedene, da Reddit-forumet WallStreetBets fikk skylden for å skape en shortskvis i enkelte aksjer som så steg voldsomt. Veddemålene på at aksjene skulle falle førte dermed til store tap for flere aktører.

Neste år skal kvinner få en egen Reddit-kanal som vil være mer sofistikert, og med en ledelse som koordinerer lange shortskviser mot utvalgte patriarkalske selskaper, spår Saxo Bank. I tillegg vil de investere i selskaper med best representasjon på kvinnelige mellomledere og ledere.

Menneskets snittalder økes med 25 år

Dette er spådommen forskere har jaktet på i mange år. Ved bruk av en cocktail av ulike behandlinger som allerede finnes, vil levetiden økes med 25 år, spår banken.

Dette vil ikke bare «føre til at 80 blir det nye 50», men også at fremtiden er åpen for eldre mennesker «ettersom den nye ungdomsbehandlingen kan bremse og til og med forynge allerede gamle celler», skriver Saxo Bank.

I tillegg spår banken at behandlingen vil redusere og eliminere de fleste sykdommer som er fører til svakere helse og produktivitet når mennesket blir eldre. Det hele medfører samtidig et enormt etisk og økonomisk dilemma, skriver banken, som lister opp spørsmål som hva som vil skje med pensjon når alle blir 115 år gamle, og om det finnes mat nok til alle.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Saxo Bank
  2. Inflasjon
  3. Facebook

Flere artikler

  1. USA hever renten og varsler kraftig videre renteoppgang

  2. USA hever renten med 0,5 prosentpoeng

  3. Den brennhete prisveksten i USA avtar mindre enn ventet

  4. Engelsk sentralbanksjef om «historisk test»: – Beklager for å være apokalyptisk

  5. Nordea Markets om kronen: Vær forberedt på et ruglete 2022