Russland erklærer full handelskrig: – Er nok en del selskaper som driver intens risikovurdering nå
Russland-forsker mener Donald Trumps sanksjonslov vil gjøre et allerede dårlig forhold mellom USA og Russland enda verre.
– Jeg tror det nok er en del prosjekter der europeiske og amerikanske selskaper driver med intens risikovurdering nå, sier førsteamanuensis Ingerid Opdahl ved Institutt for forsvarsstudier
Natt til torsdag norsk tid skrev USAs president Donald Trump under på loven som setter sanksjoner mot Russland i kraft.
Russlands statsminister Dimitrij Medvedev uttalte noen timer senere at de nye sanksjonene er ensbetydende med åpen handelskrig.
– Det er dødsstøtet for håpet om å forbedre vårt forhold til den nye amerikanske administrasjonen, skrev Medvedev ifølge nyhetsbyrået Tass på Facebook.
– Det er en forverring i forholdet, som også har vært dårlig over svært lang tid, forklarer Opdahl.
Russiske oljeselskaper vil prøve å omgå sanksjonene
Økonomiske konsekvenser
Hverken Opdahl eller Russland-forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tror sanksjonene rammer noen av landenes økonomi i betydelig grad.
Dette er fordi Russland er en liten handelspartner for USA, særlig sammenlignet med Kina og Europa. USA er en større handelspartner for Russland, forklarer Opdahl.
EU: – Sanksjonene kan få uforutsette konsekvenser
– Det rammer nok enkelte amerikanske og europeiske selskaper, spesielt når det kommer til utvikling og bygging av rørledninger. Da særlig innenfor olje og gass, sier Opdahl.
– Energisiden er veldig viktig for Russland, og det fins usikkerhet knyttet til at sanksjonene kan ramme store prosjekter. Når det gjelder andre ting er de ikke så bekymret, selv om de gir uttrykk for noe annet, sier Godzimirski.
Ingen av dem tror på beskyldningene fra den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel og Østerrikes statsminister Christian Kern om at USA gjennom sanksjonene ønsker å oppnå økonomisk vinning ved å få selge mer flytende gass (LNG) til det europeiske markedet.
Russland erklærer åpen handelskrig med USA
Forholdet til Russland
Håpet for et bedret forholdt mellom Russland og USA var på topp da Donald Trump ble valgt som president i USA. I november i fjor sa en av Vladimir Putins nærmeste rådgivere til VG at de var optimister ut fra det de hørte fra Trump i valgkampen.
Men i den nysignerte loven heter det at presidenten ikke kan endre på sanksjoner mot Russland uten Kongressens samtykke. Om Trump, eller hans etterfølgere, foreslår tiltak som er en markant endring i den amerikanske politikken overfor Russland, må han ifølge utkastet legge fram en rapport for Kongressen. Deretter vil medlemmene ha 30 dager på seg til å godkjenne eller avvise presidentens forslag.
– Vi kan først og fremst tolke dette som et tegn på at det amerikanske systemer fungerer slik det skal, med «checks and balances». Trump klarer ikke å slette sanksjoner med et pennestrøk, sier Godzimirski.
Loven er i all hovedsak rettet mot Russland, Iran og Nord-Korea.
Tilliten
Opdahl forklarer at det er forskjellige ting som nå skjer på den russiske og amerikanske siden.
– Kongressen gir uttrykk for at de ikke har tillit til Trumps håndtering av forholdet til Russland. Det kommer blant annet av at tilliten til Trump generelt er tynnslitt, anklager om tette bånd til Russland og mistanker om russisk innblanding i valgkampen, forklarer førsteamanuensen.
Iran: USA bryter atomavtalen med nye sanksjoner
Hun ser de konkrete sanksjonene fra Russland, som kom etter sanksjonene i USA, som svar på at Obama på tampen av 2016 blant annet vedtok å utvise 35 russiske diplomater fra USA, blant annet på grunn av mistanker om cyberkriminalitet og spionasje.
– Det ble varslet gjengjeldelse fra utenriksminister Lavrov, men president Putin stoppet dem. Han sa nesten rett ut at han ønsket å gi Trump en viss tid til å kunne endre Russland-politikken, forklarer Opdahl.
En av elementene i sanksjonene er at antallet diplomatisk og teknisk personell som arbeider ved ambassaden og generalkonsulatet, skal bringes i nøyaktig samsvar med det tilsvarende antallet russisk personell i USA, det vil si 455 personer.
– Men amerikanerne kan velge selv hvilke ansatte de vil beholde i Russland. Dermed vil de trolig beholde de viktige diplomatene i landet, slik at sanksjonene ikke går ut over kjernevirksomheten. Men den kan for eksempel gjøre visumprosesser veldig lange, forklarer hun.
