Slik kan Island velte norsk Acer-deltagelse

Erna Solberg virket selvsikker i Stortinget forrige uke. Men Haraldur Ólafsson, leder for Islands Nei til EU-bevegelse, tror ikke norsk press vil påvirke Islands Acer-beslutning.

DISSE AVGJØR: Katrin Jakobsdottir leder Islands nåværende koalisjonsregjering. Venstrebevegelsen de grønne-politikeren skal sammen med finansminister Bjarni Benediktsson, leder for Selvstendighetspartiet, Fremskrittsparti-leder Sigurdur Ingi Jóhannsson og resten av Alltinget bestemme om Island ønsker å legge ned veto mot Acer. NB! For å unngå forvirring: Fremskrittspartiet på Island er et sentrumsparti.

Foto: Haraldur Gudjonsson AFP
Publisert:,

– Norge har ofte kjørt sitt eget løp i EØS-samarbeidet. Det kan gjøre islandske myndigheter mindre ivrige etter å imøtekomme Norges interesser nå, sier den islandske statsvitenskapsprofessoren Eirikur Bergmann.

EØS-avtalen består av Norge, Island og Liechtenstein. Norge betaler omtrent 97 prosent av EØS-midlene og er for en stormakt å regne i denne sammenhengen.

Ifølge Bergmann har Norge i dette samarbeidet tendert til å overse Islands og Lichtensteins interesser, hvilket nå kan gi problematiske utslag – siden Norges Acer-skjebne ligger i Islands hender.

To av tre regjeringspartier mot

For etter over én måned med opphetet debatt, ble det forrige uke satt norsk punktum i diskusjonen om EUs tredje energimarkedspakke, der samarbeidsbyrået Acer har vært ett av de største stridstemaene.

Til tross for uenighet innad, landet Arbeiderpartiet på å være for å innlemme EU-forordningen i EØS-avtalen, hvilket sikret flertall i Stortinget.

Men saken er altså ikke over, for den er ennå ikke behandlet av EØS-partner Island – og på sagaøya er motstanden tiltagende.

Les også

Støre: Ap får innfridd Acer-krav

Både det konservative Selvstendighetspartiet, landets største parti, og Fremskrittspartiet, Islands ekvivalent til Senterpartiet, har uttalt at de er mot forordningen. Det vil si at to av tre regjeringspartier er Acer-motstandere, mens det siste – som kan sammenlignes med Norges SV – tradisjonelt også er EU-skeptikere.

– For fem år siden var ikke EØS-medlemskap et spørsmål, det var en del av hverdagen. Men nå er mitt inntrykk at majoriteten av både politikere og befolkningen generelt er langt mer skeptiske, sier Haraldur Ólafsson, leder for Heimssýn, den islandske søsterorganisasjonen til «Nei til EU».

– Ikke viktig for Island

Og hvis skepsisen strekker seg så langt at de folkevalgte kommer frem til at EUs tredje energimarkedspakke ikke er noe for dem, kan landet bruke sin vetorett og med det stanse innføringen også i Norge.

NY LEDER: Haraldur Ólafsson tok i starten av måneden over for Ernu Bjarnadóttur som Heimssýn-leder.

Foto: Privat

– Det er ingenting Norge kan gjøre med det. Jeg tviler imidlertid på at Island, når alt kommer til alt, finner Acer-saken tilstrekkelig viktig til å ta i bruk vetoretten, men det gjenstår det jo å se, sier jusprofessor og EØS-ekspert Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen.

Den samme oppfatning virker statsminister Erna Solberg å ha. Fra Stortingets talerstol sa hun det følgende onsdag forrige uke:

– For Island er dette en sak som ikke er viktig – rett og slett fordi de ikke er integrert i det energimarkedet sånn som vi har det i dag. Det betyr at de ikke har vitale interesser for å få dette til å fortsette. Vi er mye mer integrerte, det er viktigere for oss. Da pleier vi å ha respekt for hverandres land, der klarer vi å finne frem til gode dialoger.

– Island kan komme til å si opp EØS-avtalen

Island har et så å si selvforsynt strømforbruk og er ikke tilkoblet EUs energimarked. Det skulle man tro at gjør Acer-debatten mindre viktig, men Frosti Sigurjónsson, en politiker for det islandske regjeringspartiet Fremskrittspartiet, snur argumentasjonen på hodet.

– Island er ikke tilkoblet EUs energimarked og burde derfor være fritatt EUs energiregulator, sier han.

Sigurjónsson var blant de første som stilte seg på neisiden i spørsmålet om EUs tredje energimarkedspakke på Island. Han argumenterer også med at landets energisituasjon er veldig ulik den i EU og at EU-lovgivning dermed neppe vil passe Islands fremtidige behov.

Ifølge Heimssýn-leder Haraldur Ólafsson representerer Frosti Sigurjónsson det som nå er en majoritet, både blant politikere og befolkningen generelt. Han hevder at islendinger vurderer EØS-avtalen som mindre og mindre gunstig.

– Slik det ser ut nå, kan jeg ikke se for meg at Acer blir vedtatt i Alltinget, sier han.

Hva som da skjer, kan han bare spekulere i. Én løsning er altså at Island legger ned veto, men han er også åpen for at det vil bli håndtert på en måte som er mindre dramatisk, i alle fall i første omgang.

– Jeg kan se for meg at man ender med å skyve saken foran seg, at man utsetter den rett og slett. Da er det mulig EU svarer med trusler og vedtak, hvilket Island ikke vil gå med på og i stedet ender med å si opp hele EØS-avtalen, sier han.

Landene har funnet løsninger før

Les også

Acer-sjef overrasket og smigret over motstanden

Formålet med EUs tredje energimarkedspakke er å knytte det europeiske energimarkedet tettere sammen. Det skal gjøre det enklere å utveksle energi land imellom, hvilket vil bli viktigere og viktigere i takt med at fossile energikilder byttes ut med fornybare, men ofte ikke-regulerbare energikilder.

Motstanderne har på sin blant annet påpekt sannsynligheten for høyere strømpriser, at Norge avgir suverenitet over vannkraften og at industriarbeidsplasser havner i en utsatt situasjon.

Erna Solberg har argumentert mot alle disse innvendingene, og vunnet – i Norge. Nå må hun vinne den samme kampen på Island.

På spørsmål om hvordan dialog regjeringen vil ha med Island den kommende tiden, viser kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen i Olje- og energidepartementet til statsministerens uttalelser i Stortinget sist onsdag.

– Det er mange saker vi har håndtert opp igjennom årene hvor Island eller Liechtenstein har hatt litt andre synspunkter, men hvor vi har funnet løsninger på veien, nettopp fordi tre land må finne felles løsninger, var noe av det Erna Solberg sa under spørretimen.

Det er ikke bestemt ennå når saken kommer til å bli behandlet i Alltinget, men det er ventet å skje i løpet av våren.

Her kan du lese mer om