Ett år i kulden: Slik har blokaden rammet styrtrike Qatar

Det ble ingen tomme mathyller eller kraftig nedgang i qatarsk økonomi. Erkefiendene til Saudi-Arabia, Iran og Tyrkia, kom landet til unnsetning. 

GIKK BEDRE ENN ANTATT: Qatar har fått hjelp av Iran og Tyrkia til å sørge for tilstrekkelig med matforsyninger under blokaden. Bildet er tatt 6. mai under et kulturelt arrangement i Msheireb-distriktet i Doha.

Foto: Kamran Jebreili AP
Publisert:

Etter flere år med sure diplomatiske bånd, lukket Saudi-Arabia, Egypt, Bahrain og De forente arabiske emirater diplomatiske bånd, og samtlige land-, sjø- og luftfartsforbindelser med Qatar 5. juni 2017.

I forkant fremsatte golfstatene, med Saudi-Arabia i spissen, anklager om at Qatar støtter islamistisk terrorisme. Landene krevde blant annet at landet stengte TV-kanalen Al Jazeera og brøt diplomatiske bånd til Iran.

Formålet med blokaden var å tvinge Qatar til å legge seg nærmere den tidligere allierte Saudi-Arabias utenrikspolitiske linje.

I forkant av årsdagen var landets forsvarsminister Khalid bin Mohammed Al Attiyah klar på at landet er blitt mer selvstendig, ifølge CNBC.

– Vi var i stand til å riste av oss stormen og komme ut på den andre siden sterkere enn noensinne, sa han under et årlig sikkerhetsmøte i Singapore denne uken.

Les også

Norske selskaper i Iran: – Vet ikke om vi kan fortsette

Økonomien vokser

PROFESSOR: Midtøsten-forsker og professor i statsvitenskap Nils A. Butenschøn ved Universitetet i Oslo.

Foto: UiO

Det finnes ingen uavhengige offisielle tall som forteller hvordan landets økonomi er påvirket av blokaden. Ifølge finansminister Ali Sherif al-Emadi er det ventet at landets verdiskapning øker med 2,6 prosent i 2018 og 3 prosent i 2019, ifølge Reuters.

Blokaden ga flere negative effekter for Qatar. Utenlandske banker trakk ut kapital av qatarske banker. Qatar var før blokaden avhengig av tilførsel av varer fra golfstatene, og globale handelsallianser ble også påvirket for verdens største produsent av flytende gass.

– Blokaden har en effekt på deres økonomi og handlefrihet på en rekke områder, sier professor i statsvitenskap ved UiO og én av Norges ledende Midtøsten-forskere, Nils Butenschøn, til E24.

Han mener den qatarske forsvarsministeren har rett i at landet har klart seg overraskende bra gjennom blokaden. Iran og Tyrkia har kommet landet til unnsetning for å dempe effekten av avhengigheten til golfstatene.

– Landene har tilbudt seg å kompensere for en del av virkningene dette har på qatarsk økonomi. Russland har ikke imøtekommet Saudi-Arabias krav om å avstå fra å selge rakettsystemer til Qatar. Qatar har i overraskende grad klart å manøvre seg gjennom det vanskelige farvannet det siste året, sier Butenschøn.

3. MAI 2018: Hverdagen går stort sett sin vante gang i Qatar, ifølge AP.

Foto: Kamran Jebreili AP

Ingen tomme mathyller

I forkant av blokaden forekom noe hamstring av mat i frykt for uteblitt leveranser. Men butikkhyllene i landet gikk ikke tomme, og forsvarsministeren hevder blokaden har gitt en positiv økonomisk effekt i form av høyere innenlandsk produksjon.

Imidlertid sto Qatar overfor en umiddelbar melkekrise da Saudi-Arabia kuttet båndene. Brorparten av melkeforsyningene til landet kom fra nabolandet. Krisen ble kortvarig, for den pengesterke staten løste problemet ved å fly inn 4.000 kuer.

En måned etter blokaden ble iverksatt, varslet Qatar Petroleum en markant økning på 30 prosent i gassproduksjonen de neste årene.

Gassproduksjonen i landet gjør Qatar til ett av verdens rikeste land med et bruttonasjonalprodukt på over 100.000 dollar per innbygger.

PÅ HANDLETUR – RETT ETTER BLOKADEN: Bildet er tatt 10. juni 2017, fem dager etter blokaden av Qatar ble iverksatt. Mathyllene var velfylte tross opphør av land-, sjø- og luftfartsforbindelser til golfstatene.

Foto: Stringer AFP

Samarbeidsproblemer mellom golfstatene

Selv om den økonomiske effekten er mindre påfallende, har blokaden omfattende politiske konsekvenser i regionen, ifølge Butenschøn.

– Det har hatt en stor effekt på golfens samarbeidsråd, som er en sammenslutning av de seks av monarkiene i golfområdet. Samarbeidet er helt på bånn på grunn av splittelsen innad i samarbeidsrådet. Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Bahrain er tilhengere av boikott, mens Kuwait og Oman er imot. Dette er blitt et veldig skillende og politiserende prosess i samarbeidsrådet, sier han til E24.

Les også

EUs energikommissær i Iran for å redde investeringer

Flyselskaper, shippingselskaper og eksporter av olje- og gassressurser globalt ble påvirket av blokaden, og den danske shippingkjempen Mærsk var blant selskapene som fikk logistikkutfordringer.

– Foreløpig har Qatar klart seg bra, og én av grunnene er at USA ikke er fornøyd med situasjonen. USA vil ha en forsoning, ikke minst fordi USA har landets største militærbase i Midtøsten plassert i Qatar. For amerikanerne er dette en ubehagelig situasjon, sier han.

Ville stenge Al Jazeera

Kuwait, USA og Oman har forsøkt å få i stand en dialog mellom Qatar og golfstatene for å oppheve blokadene, men Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater er kompromissløse når det gjelder de 13 kravene Qatar må innfri, ifølge Butenschøn.

– Kravene er også upresise. Dette med at Qatar skulle finansiere terrorister, det ville ramme Saudi-Arabia like hardt som Qatar. Mange av kravene er ikke så enkelt å imøtekomme, men det virker som man står overfor steile fronter. Det skriver seg flere år tilbake i tid, tilbake til da Qatar støttet opp den arabiske våren og det muslimske brorskap, mens Saudi-Arabia følte seg truet.

I den forbindelse er også ett av de tretten kravene at Qatar legger ned TV-stasjonen Al Jazeera, som kringkastet opprørene under den arabiske våren.

– Al Jazeera har tilført en helt ny dimensjon i arabisk offentlighet de siste femten årene. Kanalen har bidratt til en mer åpen og direkte tone, og åpne debatter om problemer i den arabiske verden, som Saudi-Arabia spesielt har vært sure på. Her er det snakk om et veldig autoritært regime. Denne demokratiske impulsen Al Jazeera har tilført, er én av de store irritasjonsmomentene mellom Qatar og naboene. Det er paradoksalt, i og med at Qatar ikke er et demokratisk regime. Emiren av Qatar har likevel ønsket å føre en uavhengig linje, og brukt BBC som sitt ideal for journalistiske prinsipper, sier Butenschøn.

Les også

Saudi-Arabias kronprins varsler nye tider med alternativ energi

Les også

Erdogan håper på snarlig løsning på Qatar-konflikten

Les også

Ratingbyrå jekker ned Qatar: Ser ingen løsning på Gulf-krisen

Her kan du lese mer om