Nå krangler Hellas med kreditorene igjen

Ikke før har Hellas fått den siste delutbetalingen fra sin tredje kriselånpakke, så har krangelen om neste utbetaling startet.

KNUTER PÅ TRÅDEN: Administrerende direktør Klaus Regling i eurosonens krisefond ESM (t.v.) diskuterer med den greske finansministeren Euclid Tsakalotos (t.h.) under et finansministermøte tidligere i år.

Foto: Virginia Mayo Ap
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

To uker har gått siden eurosonens krisefond ESM godkjente utbetalingen av 7,5 milliarder euro i nye kriselån før sommerens greske gjeldsforfall.

Men allerede har krangelen om den neste utbetalingen på 2,8 milliarder euro som grekerne trenger til høsten.

I pressemeldingen om utbetalingen av de 7,5 milliarder euroene gjorde ESM det klart at den neste utbetalingen var betinget av at grekerne oppfylte visse vilkår for å få utbetalt de neste 2,8 milliarder euroen.

Det viser ser allerede å bli vanskelig.

Les også

ESB normaliserer finansiering for greske banker

Klagebrev

I et 10-siders brev til kreditorene, som ble omtalt i den greske avisen Ependisi på lørdag, går finansminister Euclid Tsakalotos til hardt angrep på representantene for kreditorene.

Han skriver at representantene for kreditorene ber om endringer i allerede vedtatte lover, på egen hånd fremmer nye lovforslag og at de kommer med andre «absurde» krav, ifølge den greske avisen Kathimerini.

Blant sakene som må avklares før neste utbetaling er godkjennelse av privatiseringsplanene for strømnett-selskapet ADMIE, godkjennelse av styret som skal føre tilsyn med det statlige privatiseringsfondet og overføring av statlige eiendeler til dette fondet.

Bak skjema

Ifølge det opprinnelige planene skulle tiltakene har vært avklart innen utgangen av juni.

En regjeringskilde sier til Kathimerini at det ikke bare er myndighetene i Aten som har ansvaret for forsinkelsene.

– For at det skal gå raskere, må vi få raskere tilbakemeldinger på våre forslag og lovutkast fra deres side, sier kilden.

Brexit-frykt

Uansett om det er den greske regjeringen eller kreditorene som har skylden, så begynner partene å få knapt med tid.

I utgangspunktet var det meningen at forutsetningen for den neste delutbetalingen på 2,8 milliarder euro skulle være oppfylt og godkjent i begynnelsen av august.

Både kreditorene og den greske regjeringen har uttrykt frykt for at folkeavstemningsresultatet i Storbritannia skal påvirke utviklingen i Hellas i negativ retning.

Om ikke annet har pundet svekket seg vesentlig i forhold til euro, noe som føre til at færre briter velge eurolandet Hellas som sin feriedestinasjon.

Les også

Sjeføkonom: – Mulig det må enda en runde til

Les også

IMF slakter EUs Hellas-plan

Les også

Greske folkevalgte vedtok omstridte reformer

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Hellas
  2. IMF
  3. Brexit

Flere artikler

  1. Faren for varm Hellas-sommer har blusset opp

  2. Gresk sentralbanksjef foreslår lettelser i kapitalkontrollen

  3. AFP: Hellas går med på kompromissforslag

  4. Annonsørinnhold

  5. Ny Hellas-avtale ga gresk børsoppgang

  6. Tyske beregninger:
    IMF-krav vil koste greske kreditorer 1.170 milliarder