Eksperter: Slik blir verden etter coronaviruset

Hvordan vil verden se ut etter at covid-19-viruset har brent ut? Vil politikere erkjenne at verdens land befinner seg i et skjebnefellesskap – eller vil enkeltland søke egne løsninger?

VERDENS FABRIKK: På denne fabrikken i Wuhan i Kina er maskinene i gang igjen etter coronakrisen som herjet landet.

AFP
  • Harald Berg Sævereid
Publisert:

Akkurat hva som vil skje er det ingen enkle svar på, men i håp om å gjøre deg litt klokere bringer VG her videre meninger om dette fra norske og internasjonale samfunnsanalytikere.

En bremsing av globaliseringen og et Europa vendt innover er blant scenariene de trekker frem.

– Coronavirus-pandemien kan bli strået som knekker kamelens rygg når det gjelder økonomisk globalisering, skriver den britiske statsviteren og direktør ved Chatham House, institutt for internasjonale relasjoner i London, Robin Niblett.

NYSGJERRIG: En av beboerne utenfor tyrefekterarenaen, Plaza de Toros Acho i Perus hovedstad, Lima, ser med forundring på en av de i det medinske personellet som er ikledd smittevernutstyr fra topp til tå.

Rodrigo Abd / AP

Han er en av bidragsyterne i en artikkel i det anerkjente amerikanske utenriksmagasinet Foreign Policy, som tar for seg hvordan verden kan komme til å se ut etter Covid-19 viruset. Han mener at forholdet mellom Kina og USA vil spille en hovedrolle i årene som kommer.

– Kinas økonomiske og militære vekst har allerede provosert USA til å frakoble Kina fra amerikansk teknologi og intellektuell kapasitet. Og USA prøver å få vestlige allierte land med på laget. Det blir slutt på den gjensidige globaliseringen som alle skulle tjene på, og som definerte de siste 20 årene.

Hør podcasten – blir Kina den største supermakten?

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/16475

Direktør Ulf Sverdrup ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) sier til VG at det som kommer etter coronaviruset, vil være en test på det multinasjonale samarbeidssystemet, og at vi på kort sikt må erkjenne at vi er sammen i et skjebnefellesskap.

– Vi må finne nasjonale løsninger, men vi trenger også mer koordinering mellom statene. For den enkelte stat gjelder det å ha evne til å fatte beslutninger, gjennomføre dem og lære av egne og andres erfaringer. Tillit til ledelsen er en forutsetning, sier han.

Ekstreme karantenetiltak verden over: Voktet av politi, bur, hjemmeselfie og GPS-sporing

BLIR EN TEST: NUPI-direktøren mener vi må lære av hverandres erfaringer og at tillit til ledelsen er en forutsetning for å lykkes.

Trond Solberg, VG

NUPI-direktøren er klar på at krisen også har synliggjort verdens avhengighet av Kina, og at landet er verdens fabrikk. Og at det skaper avhengigheter.

– Men om vi nå går med kinesiske masker, er ikke det i utgangspunktet verre enn at vi går i kinesisk produserte sko. Nå gjelder det først og fremst å få tilgang til utstyr. På lengre sikt vil mange stater kanskje søke å redusere avhengigheten, sier han.

Han mener imidlertid at man trolig vil se en mer amerikansk frakobling dersom Donald Trump blir gjenvalgt under presidentvalget i november.

– Men for Norge, og andre mindre stater, er det likevel utenkelig at vi skal produsere alt selv, og det blir viktig at de globale hjulene og vareflyten holdes i gang.

Kampen om smitteverneutstyr: USAs «ville vesten»-metoder skaper sinne

Direktør Henrik Urdal ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO) sier til VG at corona-krisen kan komme til å forsterke utviklingstrekk vi allerede har sett en stund:

– En økonomisk nedkjøling kan føre til et Europa mer vendt innover, med stor arbeidsledighet og sterkt press på å dempe innvandring. Vi vil trolig se store økonomiske konsekvenser i fattige land, og spesielt i Afrika. Men her er helseeffektene mer usikre, blant annet fordi den demografiske sårbarheten er mindre med flere unge og færre i byene.

Har blant verdens strengeste corona-tiltak: Indias fattige kjemper en dobbel kamp

PRIO-direktøren påpeker at «Kina er veldig opptatt av at pandemien ikke skal bli limt på dem».

– De jobber iherdig med imaget sitt. Kommer det fram i ettertid at viruskrisen kunne vært unngått, vil det slå tilbake på landet. I så måte driver Kina et høyt spill.

Han mener det ikke er gitt at krisen vil føre til økt oppslutning om populistiske krefter i USA, Brasil og Russland, når konsekvensene av den kommer for en dag.

Les også: Slik ble Spania et av de mest smittede landene

KINA: Besøkende i Yuyuantan parken i Beijing bruker ansiktsmasker for å beskytte seg selv og andre. Bildet er tatt for fredag 3. april.

Mark Schiefelbein / AP

Forsker, filosof og Nobelkomite-medlem Henrik Syse understreker at det er veldig avhengig av hvor lenge krisen varer, men er klar på at vi allerede nå kan slå fast at den får stor betydning økonomisk – og for hvordan land forholder seg til hverandre.

– Den vil naturlig kunne bremse globaliseringen og påvirke verdenshandelen. Samtidig er covid-19-pandemien en type krise som bare kan løses gjennom omfattende politisk globalt samarbeid. Slik sett kan den også styrke globalt samkvem, sier han til VG.

Han mener vi vil få en større bevissthet rundt farer som kan ramme oss, og trekker fram tsunami-varsling i Asia som eksempel.

– Kommer det et tsunamivarsel i Thailand, vil alle landene rundt få vite det i løpet av veldig kort tid. En pandemi som dette, som truer oss alle, vil forhåpentlig tvinge frem lignende typer globalt samarbeid med det mål at vi skal kunne bekjempe pandemier bedre.

FELLES FIENDE: Henrik Syse håper at bekjempelse av pandemier blir sett på som en global oppgave.

Jan Petter Lynau

Professor Stephen M. Walt i internasjonal politikk ved Harvard universitetet i USA skriver i Foreign Policy at pandemien vil styrke staten og øke nasjonalismen, og at det pågående skiftet av makt og innflytelse fra Vesten til Asia, skyter fart.

Sør-Korea og Singapore har respondert best på å kjempe imot viruset, Kina er også bra etter noen feil til og begynne med. Responsen fra Europa og USA har vært treg og hasardiøs, og har ytterligere svekket vestlig renommé, mener han.

Les også: Slik har Sør-Korea bremset viruset

Han mener vi ikke vil se en ny era av globalt samarbeid; tvert imot vil lands innbyggere se mot egne regjeringer for beskyttelse.

– Stater og selskaper vil forsøke å redusere fremtidig sårbarhet. Kort sagt vil vi få en verden mindre åpen, mindre velstående og med redusert frihet.

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/16140

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Globalisering
  3. Internasjonal politikk
  4. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Det er bare å gjøre seg klar, en større disrupsjon er på vei

  2. FN: – Den mest utfordrende krisen siden andre verdenskrig

  3. Coronakrisen: 180 millioner i gjeldshjelp til fattige land

  4. Annonsørinnhold

  5. Airbus stanser flyproduksjon i fire dager

  6. Stein Erik Hagen: – Knapt noen gang tidligere har det vært viktigere å betale utbytte