Milliardene sitter løst
Europeiske ledere satt søndag kveld samlet i Paris for å sammen kaste en livbøye til Europas banker, som sliter tungt i den finansielle stormen. Flere land varsler nye, store krisetiltak.
Topplederne jobbet febrilsk i Elysee-palasset for å bli enige før finansmarkedene åpner mandag. Et av de viktigste punktene de 15 topplederne skulle bli enige om, er å garantere for lån mellom private banker med varighet på opptil fem år.
Et stort problem under krisen er at banker og andre finansinstitusjoner kvier seg for å låne ut penger. Dette gjør at markedet bankene imellom tørker opp. Statsgarantiene skal få pengebevegelsene i gang igjen, håper EU-lederne.
Ifølge flere nyhetsbyråer skal også landene i euro-området forplikte seg til å sikre at alle viktige finansinstitusjoner blir stående gjennom krisen. De ulike regjeringer og sentralbanker skal sørge for nok pengemuskler til rådighet til å støtte vaklende banker, dersom det trengs.
Konkret plan
EU-kommisjonens president José Manuel Barroso oppfordret før gårsdagens toppmøte eurolandene til å gå lenger enn det G7-landene gjorde under sitt krisemøte i Washington i helgen.
G7-møtet fikk kritikk for sin fem punkter lange plan. Medier over hele verden skrev søndag at planen trolig er for svak og for lite konkret.
Les også:
Det er grunn til å stille spørsmål om hvor tett samarbeid eurolandene klarer å få til.
Lederne for EUs fire største økonomier, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, hadde krisemøte sist uke, men greide ikke å bli enige om behovet for en felles tiltaksplan.
Neppe full enighet
På lørdag, forut for gårsdagens europeiske toppmøte, møttes den franske presidenten Nicolas Sarkozy og Tysklands forbundskansler Angela Merkel.
Etter møtet mente Sarkozy at eurolandene skal samordne alle "avgjørelser, forberedelser og analyser". Men måtte samtidig vedgå at det neppe er mulig å bli enige om en felles krisepakke for alle eurolandene, nå heller.
Tyskland og Frankrike ble i alle fall enige om å arbeide for å opprette et finansielt krisefond for Europa, lignende det 700 milliarder dollar store krisefondet amerikanerne stablet på beina i forrige uke.
I mellomtiden fortsetter mange regjeringer å pumpe inn penger i sine kriserammede nasjonaløkonomier. I dag bestemmer den franske regjeringen seg for å gi statlig garanti for banker som er truet av finanskrisen.
Sent fredag kveld fortalte USAs finansminister Hank Paulson at den amerikanske staten planlegger å investere direkte i bankene, for første gang siden krakket og de påfølgende finansproblemene på 30-tallet. Storbritannia er i ferd med å gjennomføre en betydelig statlig overtagelse av landets banker.
Nok en britisk pakke
Den britiske statsministeren Gordon Brown vil ventelig kunngjøre at staten vil bruke nye 35 milliarder pund for å redde fire storbanker.
Dette kommer på toppen av pakke på 50 milliarder pund, over 540 milliarder kroner, i ny egenkapital til britiske banker, og 200 milliarder pund som bankene kan få i kortsiktige lån.
