Økonomer tror dypere minusrenter er på vei i Europa: – De har en bazooka med løskrutt

Dårligere tider og lav inflasjon vil tvinge Europas sentralbank til å grave frem krisetiltakene igjen, tror Swedbank-økonomer. Store kjøp av verdipapirer og rentekutt vil imidlertid ha liten eller ingen effekt på den vaklende økonomien, mener de.

PÅ VEI UT: Mario Draghi har sittet som sentralbanksjef i euroområdet siden 2011. I oktober tar nåværende IMF-sjef Christine Lagarde over som nye ESB-sjef.

PÅ VEI UT: Mario Draghi har sittet som sentralbanksjef i euroområdet siden 2011. I oktober tar nåværende IMF-sjef Christine Lagarde over som nye ESB-sjef.

Foto: Daniel Roland AFP
Publisert:

Den europeiske sentralbanken (ESB) rakk aldri å heve renten som planlagt, og har isteden åpnet døren for nye rentekutt og verdipapirkjøp.

Analytikerne tror sentralbanksjef Mario Draghi vil kunngjøre en omfattende pakke for å hjelpe økonomien ved september-møtet, før han overlater stafettpinnen til påtroppende ESB-sjef Christine Lagarde i oktober.

Helomvendingen i pengepolitikken skyldes at eurosonens økonomi har bremset, ikke minst det økonomiske lokomotivet Tyskland som står på kanten av en teknisk resesjon.

I tillegg ligger inflasjonen fortsatt langt under målet sentralbanken skal oppfylle.

Les også: (+) Negative renter er så godt som det eneste redskapet sentralbankene har igjen

– Bazooka med løskrutt

Øystein Børsum, kredittstrateg i Swedbank.

Foto: Krister Sørbø

Effekten av ESBs tiltak vil imidlertid være små i økonomien, mener kredittstrateg Øystein Børsum i Swedbank.

Annonsørinnhold

– På inflasjonen vil det ha nesten ingenting å si. På realøkonomien vil det ha litt å si. Det vil ha mest å si i finansmarkedene.

– Det som skjer er at de har en bazooka med løskrutt, sier han, med referanse til krisetiltakene som fikk kallenavnet «Draghi's Bazooka» i internasjonal finanspresse.

– Det er viktig for ESB å vise at de fortsatt har verktøy i verktøykassen, men effekten av tiltakene er klart avtagende for realøkonomiens del, sier seniorøkonom Kjetil Martinsen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Handelskrigen mellom USA og Kina forklart i 9 punkter

Makroøkonomene i Swedbank tror følgende elementer vil kunngjøres ved rentemøtet 12. september:

  • De venter en plan for å starte opp igjen med kjøp av rentepapirer for rundt 30 milliarder euro per måned, og at kjøpene kan trappes opp. Det forrige kjøpsprogrammet ble avsluttet i desember etter at ESB hadde kjøpt rentepapirer for 2.650 milliarder euro siden 2015.
  • De tror også at innskuddsrenten i ESB vil bli senket til minus 0,6 prosent fra negative 0,4 prosent, som betyr at bankene må betale mer for å parkere sine penger i sentralbanken.
  • Rentekuttet vil kombineres med et kvotesystem som reduserer de negative effektene av minusrenter på bankene, tror Swedbank. I tillegg venter økonomene at ESB vil love lave renter i lang tid.

– ESB må overbevise om at de gjør tiltakene som trengs for å få økonomien tilbake på en bane mot to prosent inflasjon, og revitalisere veksten i eurosonen, sier Martinsen.

– Neppe særlig stor effekt

Kjersti Haugland, sjeføkonom, DNB Markets

Foto: Stig B. Fiksdal

DNB Markets tror på mye av de samme tiltakene.

ESB vil kutte innskuddsrenten til minus 0,5 prosent, innføre systemet som letter byrden av negative renter for bankene og starte opp verdipapirkjøp på 50 milliarder euro i måneden, er meglerhusets prognose.

– På marginen vil det stimulere økonomien. Det kommer til å trykke lange renter enda lenger ned og stimulere til utlånsvekst, sier sjeføkonom Kjersti Haugland.

– Men effekten vil neppe være særlig stor, legger hun til.

Les også: Minusrente-rekord for Oljefondet

– Ikke lenger midlertidig brems

I europeisk økonomi har det kommet en rekke dystre nøkkeltall, spesielt fra industrien. Den siste målingen fra statistikkleverandøren Markit tyder på at vareproduksjonen faller med en prosent i kvartalet.

Les også

Pessimismen rår i tysk næringsliv

Tysk økonomi krympet i andre kvartal, og Swedbank tror det samme vil skje i tredje kvartal, noe som oppfyller kriteriet for at økonomien er i teknisk resesjon.

– Nå har vi kommet til den fasen hvor ingen lenger tror at dette bare var en midlertidig brems i veksten. Folk skjønner at dette er varig, ikke minst effektene på industrien, som vi ser over hele verden, sier Børsum.

– Vi må leve med den usikkerheten som handelskrigen har påført oss, og den økte usikkerheten som brexit har påført oss, sier han.

Børsum sier spørsmålet nå er om industrinedturen vil smitte over på andre områder i økonomien, og trekker parallellen til oljebremsen i norsk økonomi.

– Det forsvant flere jobber i tjenestenæringene som leverer inn til olje, enn i selve oljebransjen. Ringvirkningene er der, spørsmålet er hvor vidtrekkende de skal bli, sier han.

Les også

Oljefondet må betale for å låne bort penger: – Har økt kraftig

Les også: Nye svake tall fra Tyskland: – Er kanskje i resesjon allerede

Etterlyser offentlig pengebruk

En mer kraftfull medisin for å hjelpe økonomien vil være offentlig pengebruk, ikke minst fra Tyskland som har handlingsrom, mener økonomene.

Balanserte budsjetter har vært pilaren i tysk økonomisk politikk i mange år, et hinder for økt pengebruk. Politikken kjent som «schwartze null», eller svart null, har imidlertid møtt økt kritikk i takt med dårligere økonomiske tider, ifølge Financial Times.

Skulle Tyskland øke pengebruken vil det ha en mye større effekt enn om sentralbanken strekker strikken enda lenger, mener Børsum.

– Det kommer til å bety mye mer, ikke minst for tysk konjunktur, men også for europeisk konjunktur, enn det ESB gjør.

Les også

Sentralbanker må ta hensyn til Trumps tolltrusler: – Vil vurdere ting annerledes

Les også

– Det som skjer nå henger ikke på greip

Annonsørinnhold