Syria-angrep satt på vent mens avtaler spikres
Verdens mektigste land synes å ha et ørlite håp om å få et diplomatisk grep om krigen i Syria. Spørsmålet er om Russland og Syria greier å levere.
Det er Russlands forslag om å bringe Syrias kjemiske våpen under internasjonal kontroll, som har fått president Barack Obama til å utsette planene om et militært angrep mot regimet i Damaskus.
Tirsdag ba han Kongressen om å utsette avstemningen som han håpet ville gi ham grønt lys til å straffe Assad-regimet for tilsynelatende å ha brukt kjemiske våpen.
Nå reiser i stedet utenriksminister John Kerry til Genève for å ha samtaler med sin russiske motpart, Sergej Lavrov. Temaet for torsdagens samtaler er hvordan den russiske planen skal gjennomføres og en mulig FN-resolusjon som er ment å øke presset på Syria.
– Tilskuer
USAs president Barack Obama er nærmest blitt en tilskuer til Syria-konfliktens utvikling, konstaterer seniorforsker Svein Melby.
– På en måte kan man få inntrykk av at han har mistet kontrollen og er prisgitt hva andre aktører finner på. Russland og Kongressen er faktorer Obama ikke kontrollerer, sier Melby til NTB.
Melby, som er tilknyttet Senter for transatlantiske studier ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), synes å se en president i indre konflikt.
– Obama blir ubesluttsom. Han har tatt til orde for og forberedt bruk av militærmakt. Men han tror ikke helt på det. Det er ikke det beste utgangspunktet for å lede, verken overfor Kongressen eller internasjonalt, understreker han.
Eide fornøyd
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er imidlertid fornøyd med at Obama har uttrykt støtte til det russiske Syria-initiativet.
– Det er en viktig utvikling i saken, sier Eide og understreker at det nå er opp til russerne å vise at de kan levere.
Han har en viss tro på at de vil lykkes ettersom mye står på spill for både Russland, USA og Syria. Russland vil gjerne vise at de kan få det til, mens USA vil slippe å gjennomføre et militært angrep. Samtidig ønsker Syria ønsker å slippe et amerikansk angrep, argumenterer han.
– Hvis verdenssamfunnet får kjemivåpnene under kontroll, og Syria underskriver konvensjonen, vil vi ha kommet et stykke, sier Eide.
Håpet er at en løsning for de kjemiske våpnene også vil bane vei for en regional og internasjonal fredskonferanse. Til nå har det vært helt umulig å få regimet og opposisjonen i Syria til forhandlingsbordet.
FN-rapport mandag
Imens venter verden på rapporten fra FNs våpeninspektører om hvem som sto gassangrepet som etter alt å dømme tok livet av over tusen mennesker i områder rundt Damaskus 21. august.
Onsdag kunngjorde Luxembourgs utenriksminister Jean Asselbom at rapporten kommer mandag. Han oppfordret samtidig de fem vetomaktene i FNs sikkerhetsråd til å bli enige om hvordan man skal forholde seg til Syria-krigen. Luxembourg er for tiden medlem av Sikkerhetsrådet.
Frankrike har allerede utarbeidet et utkast til resolusjon i kjølvannet av det russiske initiativet. Det gir Syria en frist på 15 dager med å legge fram en oversikt over de kjemiske våpnene. Det krever også at Syria straks åpner sine våpenanlegg for FN-inspektører. I tillegg ønsker franskmennene at resolusjonen skal vise til kapittel sju i FN-charteret, som åpner for «nødvendige tiltak», det vil i praksis si bruk av militærmakt.
Men en slik resolusjon vil Russland neppe godta, derfor jobbes det på spreng for å få til et kompromiss som alle vetomaktene kan godta.
LES OGSÅ:
