Forsker: Allierte vil slite med å hjelpe Russland å unngå økonomisk nedgang

Russlands økonomi står foran et av tidenes fall, tror eksperter. Mens handelen blir mindre, vil landets allierte slite med å hjelpe Russland å omgå sanksjoner.

Det finnes internasjonale handelspartnere som ikke har slått hånden av Russland - men de skal slite med å løfte russernes økonomi til vekst, sier norske forskere. Her ser vi Russlands president Vladimr Putin sammen med kollegene Cyril Ramaphosa (Sør-Afrika), Xi Jinping (Kina), Indias statsminister Narendra Modi og Jair Bolsonaro (Brasil). Bildet ble tatt i Brasilia i 2019.
  • NTB-Amalie Vadla
Publisert: Publisert:

Høye priser, lav økonomisk vekst og naboland som frykter for å bli rammet av de samme kraftige sanksjonene som Russland. Disse faktorene beskriver dagens økonomiske situasjon i Russland og kan sette landet 10 år tilbake i tid, mener forsker.

Siden krigen startet i februar har den russiske rubelen (Russlands valuta) tatt seg opp til et normalt nivå og steget 12 prosent i forhold til dollaren, ifølge det internasjonale pengefondet. Flere analytikere mener imidlertid at denne verdien ikke er reell.

– Russland har forbudt vestlige investorer å selge sine russiske verdier, og de krever at olje og gass betales i rubler. Det er med på å holde rubelen kunstig høy, sier seniorforsker Cecilie Sendstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NTB og legger til:

– Jeg ville ikke sagt at den russiske økonomien er på et bra sted nå.

Les også: Demokratienes økonomiske atombomber

Prisene i været

Samtidig som rubelen er styrket har Russland også svært høy inflasjon. Anslagene for 2022 er at prisveksten vil ligge på et nivå mellom 15 og 35 prosent.

Sendstad sier at den høye inflasjonen trolig henger sammen med at flere land har sluttet å sende varer til Russland, og at det har ført til varemangel og prisøkning på de få varene som fortsatt er der.

– Det er en av grunnene til at det vil gå dårlig fremover, men også manglende investeringer i den russiske økonomien. Bortfall av Europa som oljeimportør vil ha svært stor betydning ettersom det har gitt Russland store inntekter fram til nå, sier hun.

I februar gikk Russland til krig mot Ukraina. Det har fått store konsekvenser for landets økonomi som nå står foran kraftig nedgang, ifølge forskere. Bildet av Russlands president Vladimir Putin er tatt 18. april.

Lite penger inn i kassa

Det internasjonale pengefondet (IMF) har spådd et BNP-fall på 8,5 prosent i Russland i 2022. Den russiske sentralbanken gjennomfører månedlige undersøkelser og tallene der viser at pessimismen øker.

I mars var bankens forventninger at verdiskapningen ville falle med 8 prosent, mens i april var dette anslaget oppjustert til et fall på 9 prosent. Andre analytikere spår at fallet vil bli på mellom 5 og 14 prosent.

– Dersom worst case-scenarioet slår til, vil det være det kraftigste BNP-fallet i postsovjetisk historie. Dersom IMF-anslaget slår til, er det fortsatt verre enn fallet i BNP under finanskrisen, sier Sendstad.

– Det som er spesielt denne gangen er at BNP-fallet er forventet å fortsette også i 2023, selv om det «kun» er ned 2,2 prosent. Et slikt fall setter russisk økonomi 10 år tilbake, forklarer forskeren.

Les mer: Milliardene renner inn fra Vesten til Putin

Frykt for sanksjoner

Landene rundt Russland vil trolig være lite til hjelp dersom den russiske økonomien faller. I frykt for å bli rammet av tiltak er det flere land som setter seg på bakbeina for finne veier til handel med Russland som omgår sanksjonene.

– Det er fordi det tar tid for bedrifter som er i stand til å inngå som et slikt mellomledd, å klare å finne en omgåelsesvei. Og det vil være svært risikabelt, sier førsteamanuensis Ingerid Opdahl ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole til NTB.

– For det første vil det ta tid før det er mulig å se om omgåelsesmulighetene fungerer. Og for det andre så er disse vanskelige å oppdage før man får data for handel. I tillegg vil det koste mye penger.

Opdahl påpeker at særlig USA har formulert sanksjonene slik at de treffer mye bredere nå enn hva sanksjonene fra 2014 gjorde. Det vil si at sanksjonene har en ekstraterritoriell dimensjon – altså at bedrifter eller personer utenfor USA som deltar i omgåelse av sanksjoner, selv kan bli rammet av dem.

– Det er jo en viktig grunn til at Kina har vært veldig tilbakeholden og unngått å utvide sin handel med Russland, sier Opdahl.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Narendra Modi
  2. Vladimir Putin
  3. Xi Jinping
  4. Russland
  5. Europa
  6. Rubel

Flere artikler

  1. Den varslede kollapsen som ikke kom

  2. EU avviser Putins rubelkrav

  3. Rubelen slår tilbake mot dollar

  4. Betalt innhold

    Kina balanserer mellom Russland og Vesten: – Det går mot stormaktskonflikt

  5. Russland kutter styringsrenten med tre prosentpoeng