Usikkerhet om Bank of Englands intervensjon: – Åpenbart nødvendig

Bank of England frykter for den finansielle stabiliteten og støttekjøper rentepapirer, men setter sluttstrek fredag. – Gjenstår å se om det faktisk blir tilfelle, sier seniorøkonom.

Det har vært noen dramatiske uker for britisk økonomi. Pundet har svekket seg kraftig mot valutaer som amerikanske dollar, og det har blitt dyrere for staten å låne penger.

For to uker siden (28. september) varslet Bank of England at den ville kjøpe statsobligasjoner for å bidra til ryddige markedsforhold. Tirsdag varslet banken ytterligere grep i et forsøk på å berolige markedet.

«I begynnelsen av denne uken har det vært en ytterligere betydelig reprising av britisk regjeringsgjeld, spesielt indeksregulterte statsobligasjoner («gilts»), og utsiktene til en selvforsterkende «brannsalg»-dynamikk utgjør en betydelig risiko for den finansielle stabiliteten i Storbritannia», skrev banken i en melding tirsdag.

Britiske statsobligasjoner kalles «gilts», mens amerikanske omtales som «treasuries».

Både sentralbanken og aktørene i rentemarkedet står under press. Sentralbanken har varslet at støttekjøpene etter planen skal avsluttes fredag denne uken.

– Åpenbart nødvendig

Inntil videre skal Bank of England kjøpe statsobligasjoner for inntil 10 milliarder pund hver dag, der inntil fem milliarder pund skal brukes på konvensjonelle statsobligasjoner med lang utløpsdato og inntil fem milliarder pund på indeksregulerte statsobligasjoner.

– Det var åpenbart nødvendig å gjøre disse tiltakene, sier seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets til E24.

Problemet er at pensjonsfond har utfordringer med å stille sikkerhet, påpeker han.

Britiske pensjonsfond har benyttet plasseringer gjennom rentederivater med fast rente og lang løpetid, som matcher forpliktelsene deres langt fram i tid, forklarer Magnussen. Dette har de gjort både på egen hånd og i stor grad via produkter kjøpt fra fondsforvaltere, sier han.

– Når rentene stiger så kraftig på kort tid som de har gjort, faller verdien på derivatene kraftig, og det er da krav til at de stiller mye mer sikkerhet i kontanter til sine derivatmotparter. Da utvikles en negativ spiral: fondene må selge unna eiendeler for å innfri kontantkravene, som fører til at rentene stiger enda mer, og kravene til sikkerhet øker ytterligere, sier han.

– Akutt, kortsiktig problem

I utgangspunktet skal pensjonsfond tjene på at rentene øker, fordi dagens verdi av de fremtidige forpliktelsene deres blir redusert. Utfordringene i markedet nå er særlig knyttet til disse kravene til å stille sikkerhet, påpeker Magnussen.

– Dette er et akutt, kortsiktig problem, sier han.

Ifølge Bloomberg fastholder Bank of England at støttekjøpene skal avsluttes fredag. Det skjer etter at Financial Times viste til kilder og antydet at banken kunne opprettholde støttekjøpene lenger.

– Sentralbanksjef Bailey har insistert på at pensjonsfondene må ordne opp i likviditetsposisjonene sine innen den tid. Det gjenstår å se om det faktisk blir tilfelle. Om den onde sirkelen i markedene ikke blir brutt kan videre kjøp tvinge seg frem. Sentralbanker sitter ikke bare og ser på at markeder går over styr, sier Magnussen.

Svekket pund

Ved starten av året var ett pund verdt 1,35 dollar, men etter regjeringen la frem sin skattepakke var pundet nede i rekordlave nivåer på 1,03 dollar på bunnen. Siden har pundet hentet seg noe inn, til rundt 1,10 dollar.

Markedsrentene har steget betraktelig. Renten på britiske statsobligasjoner med ti års løpetid har steget til de høyeste nivåene på mange år, og ligger i skrivende stund på rundt 4,5 prosent, fra 3,1 prosent for en måned siden, ifølge Trading Economics.

Det var den 23. september at britenes ferske statsminister Liz Truss varslet store skattekutt i sin vekstplan. Etter kraftig pundsvekkelse snudde regjeringen og droppet løftene om kutt i toppskatten, som er på 45 prosent. Regjeringen fastholdt imidlertid løftene om å fryse britenes energiregninger i to år, for å motvirke et kraftig hopp i folks energiutgifter fra oktober.

Regjeringens løfter koster mye penger, som i stor grad skal finansieres med lån. Markedet venter at Bank of England vil sette opp renten enda mer aggressivt fremover.

– Det prises inn en heving på hele 1,25 prosentpoeng i neste møte 3. november. Det høres veldig mye ut, sier Magnussen.

– Ville være negativt

Normalt gjøres rentehevinger i sprang på 0,25 prosentpoeng, men den siste tiden har mange sentralbanker gjort hevinger i sprang på 0,5 eller 0,75 prosentpoeng, i sine forsøk på å dempe en galopperende prisvekst.

En sentral usikkerhetsfaktor for neste renteheving i Storbritannia er hva landets finansminister Kwasi Kwarteng vil si når han legger frem en ny og mer detaljert plan for budsjettpolitikken i slutten av oktober.

– Hvis han klarer å overbevise sentralbanken og markedene om bærekraften i politikken sin, så kan det potensielt bli en lavere heving. Jeg tror at finansministeren har fremskyndet dette slik at det kom på plass før rentemøtet, for det ville være negativt for regjeringen hvis det blir en så kraftig renteheving som det ligger an til nå, sier Magnussen.

Den britiske sentralbanken har i likhet med sentralbankene i blant annet Norge, Sverige og USA hevet renten i flere store sprang i det siste. Styringsrenten i Storbritannia ligger på 2,25 prosent.

Kraftig skattekutt

Storbritannias finansminister Kwasi Kwarteng kunngjorde fredag 23. september at inntektsskatten skulle senkes med ett prosentpoeng til 19 prosent, mens toppskatten skulle reduseres fra 45 prosent til 40 prosent.

Grepet skulle etter planen kutte skatten med rundt 170 pund for folk som tjener 20.000 pund i året, og 5.000 pund for folk som tjener 200.000 pund i året, ifølge BBC. Den britiske regjeringen opplyste at 31 millioner briter ville få kuttet skatten med 170 pund.

Kostnaden for dette var anslått til 45 milliarder pund i perioden frem til 2027.

Denne vekstpakken vil nå bli endret. I tillegg vil det komme egne uavhengige beregninger av effekten av vekstpakken, noe som manglet da pakken ble lagt frem.

Da forslaget kom, lovet regjeringen ytterligere detaljer i november. Datoen er fremskyndet til 31. oktober etter uroen i markedene. Sammen med detaljene i planen vil det også bli lagt frem beregninger fra Office for Budget Responsibility (OBR), som vil kaste lys over den langsiktige bærekraften i Storbritannias finanspolitikk.

Ville øke låneopptaket

Da Storbritannias regjering la frem vekstpakken, anslo de at statens låneopptak ville måtte økes med 72 milliarder pund som følge av tiltakene. Totale lån for 2022 til 2023 skulle dermed ligge på 234,1 milliarder pund.

Det ville tilsvart en økning i den britiske regjeringens lånebehov på 854 milliarder kroner til 2.777 milliarder kroner, etter dagens valutakurser. Planen var å finansiere dette gjennom salg av statsobligasjoner og statskasseveksler.

«Pakken vil lede til økte låneopptak, men ved å beskytte realinntektene og beskytte levedyktige virksomheter, vil det støtte opp om veksten i brutto nasjonalprodukt på kort sikt, og redusere risikoen for at britisk økonomi går inn i en dyp og ødeleggende resesjon som kan svekke den finansielle stillingen ved å lede til økte låneopptak», skrev regjeringen i sitt opprinnelige forslag.