«Månedens viktigste tall»: 194.000 nye jobber i USA

Jobbtallene for september er svakere enn økonomene hadde ventet. USAs sentralbank har varslet at nedtrapping av krisetiltak snart kan komme, men tidspunktet avhenger av dagens jobbrapport.

Fredag ettermiddag kom en jobbrapport som måler aktiviteten i verdens største økonomi. Den kan være med å avgjøre hvordan den amerikanske sentralbanken (Fed) vil gjennomføre planlagte nedtrappinger av store krisetiltak etter at coronapandemien slo hardt ned i markedene.

Rapporten viser at det i september ble skapt 194.000 nye jobber utenfor landbruket i USA.

På forhånd ventet økonomene 500.000 nye jobber, ifølge Bloomberg.

Seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets sier at tallene landet litt på den svake siden denne måneden også.

– En del av skylden ligger hos Delta-varianten, som har bremset veksten innenfor servering og overnattingsbransjen. Det er mest sannsynlig midlertidig, og jeg tror Fed tar det i betraktning.

Magnussen sier at han tror dagens rapport er god nok for at Fed starter med nedtrapping allerede i november, akkurat som de har planlagt.

Før tallene ble publisert sa Magnussen at det viktigste med dagens jobbrapport er om den er god nok i forhold til USAs sentralbank indikasjoner om snarlig nedtrapping.

Hvis man ser på detaljene, var ikke rapporten ikke så svak likevel, i og med at privat sektor økte mest, sier Magnussen.

Arbeidsledigheten falt med 0,4 prosentpoeng til 4,8 prosent.

– Arbeidsledigheten falt mye mer enn forventet. Ledigheten har kommet ned kraftig i løpet av bare noen måneder, sier Magnussen, som tror det er viktig for Fed.

«Hodebry for sentralbanken»

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov skriver på Twitter at det ikke er en umiddelbar «hurra-rapport» fra det amerikanske arbeidsmarkedet.

– Sysselsettingen klart svakere enn ventet, og fallet i ledigheten er delvis forklart av at flere trekker seg ut; lavere yrkesdeltagelse, skriver Gonsholt Hov.

Gonsholt Hov påpeker imidlertid at det ikke bare er dårlige nyheter.

– Det var offentlig sektor som overrasket negativt i september, mens sysselsettingsveksten innen privat sektor var noe nærmere forventning. I tillegg ble tallene bakover revidert opp, skriver han.

Fed kan fortsatt trappe ned verdipapirkjøpene, selv etter den svake rapporten i dag, skriver Gonsholt Hov.

– Men det gir uansett mer hodebry for sentralbanken; svakere momentum i arbeidsmarkedet, kombinert med fortsatt sterkt inflasjonspress.

Krevde «brukbar» rapport

Magnussen la i forkant vekt på at Fed-sjef Jerome Powell var ganske tydelig på pressekonferansen sist, hvor han sa at det måtte være en «decent» rapport.

Så er spørsmålet hvordan man skal tolke det, men oversettelsen blir «brukbar», eller lignende, sa Magnussen.

– Det skal ikke så voldsomt mye til før Fed er fornøyd. Jeg tenker at de i utgangspunktet har bestemt seg, men ser an tallet for sikkerhets skyld.

USAs sentralbank varslet i september uendret rente, men sa at sentralbanken vil starte nedtrapping av de gigantiske støttekjøpene snart, noe økonomene tolket som at Fed vil redusere fra november. Støttekjøpene beløper seg til 120 milliarder i måneden.

Ventet fortsatt god fart

Også Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets, ventet en sterk jobbrapport.

– Vi tror det blir fortsatt god fart i amerikansk økonomi, og at rapporten blir bedre enn forrige gang, sa Olsen og viser til august-rapporten med 235.000 nye jobber.

Olsen peker på at september-tallene kan overraske, ettersom det er sesongsvingninger som påvirker denne månedens rapport.

– Det er mye fokus på enkeltmåneder. Mest sannsynlig blir det et sterkt tall, om det ikke blir det, så blir neste måned bedre. Det er vanskelig å gjette presist, men trenden er veldig sterk, til tross for deltavariantens effekt på økonomien, sa Olsen.

Bedre enn ventet i privat sektor

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen sa tidligere denne uken at det viktigste er å se på alle tegn til inflasjon frem mot arbeidsmarkedsrapporten.

Nylig kom det tall som viser at inflasjonen i USA er på sitt høyeste på 30 år. Eurosonen hadde i september høyeste inflasjon siden 2008.

En viktig diskusjon for aksjemarkedet er hvorvidt den høye inflasjonen i USA er midlertidig, slik Fed har holdt en knapp på, eller om den blir mer varig. I den sammenheng blir lønnsveksten sentral å følge med på. Hvis lønnsveksten tar seg opp som følge av mangel på folk i arbeidsmarkedet, kan USAs sentralbank på lengre sikt komme til å bli tvunget til å reagere.

– Det har vært en bra fart i amerikansk økonomi de siste månedene, med optimisme både i industrien og detaljhandelen, og stor etterspørsel etter arbeidskraft. Så hvis de tallene blir sterke på fredag, og vi også ser tegn til økende lønnsvekst, så kan det gi fart i renteforventningen igjen, sa Holvik til E24.

Tidligere denne uken kom det en oppdatering som viste at antallet sysselsatte i privat sektor i USA (ADP) steg med 568.000 i september, mot ventet 425.000, ifølge tall fra Infront.