USAs mektige sentralbank

Den amerikanske sentralbanken starter nedtrapping av krisetiltak

USAs sentralbank skal kutte i støttekjøpene sine fra november, og bekrefter dermed et skifte i pengepolitikken i kjølvannet av viruskrisen. Renten holdes samtidig i ro på rundt null prosent.

USAs sentralbanksjef Jerome Powell orienterer om Feds beslutninger onsdag kveld. Bildet er fra en tidligere anledning.
  • Ine Brunborg
  • Andrine Resvoll
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Sentralbanken skal kutte ned sine støttekjøp av verdipapirer med 15 milliarder dollar i måneden. Nedtrappingen starter senere denne måneden, altså i november.

Det kommer frem i en uttalelse fra Federal Reserve, som onsdag kveld har rundet av sitt to dager lange rentemøte.

Beslutningen kommer i lys av en «substantial further progress», eller en «betydelig videre fremgang», i økonomien siden inngangen av året, skriver sentralbanken.

«Fed» har kjøpt verdipapirer i markedet for minst 120 milliarder dollar i måneden siden juni i fjor, for å stimulere økonomien etter pandemi-nedturen.

I tillegg har styringsrenten blitt kuttet til 0–0,25 prosent – og renten holdes som ventet i ro etter dagens møte.

Les også

Den europeiske sentralbanken sitter stille i båten

– Ferdig i juni

Beslutningen om nedtrapping var bredt ventet på forhånd, understreker sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

– Det var jo ingen som hadde satt penger på noe særlig annet. De starter umiddelbart i november med å senke takten, og har allerede annonsert ytterlige reduksjon i desember. Med denne takten er de ferdige i juni, sier Andreassen.

Han får støtte fra seniorøkonom i DNB Markets, Knut A. Magnussen.

– Fed følger planen som ble lagt frem ved forrige rentemøte, med nedtrapping på 15 milliarder dollar i måneden, som skal vare frem til sommeren neste år, sier han, og legger til:

– Dette kan indikere at arbeidsmarkeder går bedre enn de hadde trodd på forhånd, og at målet om full sysselsetting er nærmere.

Han tror Fed var helt bevisste i å ikke overraske markedet med store nyheter i kveld.

Og utslagene i etterkant av møtet har heller ikke vært store. De sentrale indeksene på Wall Street har vendt noe oppover, i likhet med den tiårige amerikanske statsrenten.

Magnussen i DNB Markets tviler på at kveldens nyheter vil ha stor innvirkning på de norske markedene.

– Kun små utslag vil ikke bety altfor mye for norsk økonomi, eller gi store bevegelser i markedene generelt.

Les også

Svakere vekst enn ventet i USA i tredje kvartal

Høy inflasjon

Men sentralbanken har nyansert én ting i dagens uttalelse, bemerker Andreassen i Sparebank 1 Markets. Fed har nemlig endret litt på formuleringen sin knyttet til inflasjon, og skriver at inflasjonsnivået i stor grad reflekterer faktorer som «er ventet» å være midlertidige.

– De er litt mer usikre. De forventer det, men er ikke sikre på det, sier Andreassen.

Inflasjonen i USA har den siste tiden ligget godt over sentralbankens mål på to prosent, og var i september på 5,4 prosent.

Prisveksten skjer i en tid der flaskehalser og høye råvarepriser rammer næringslivet over store deler av verden.

Sentralbanksjef Jerome Powell har siden tidlig i coronakrisen understreket at målet er fleksibelt og at den høye inflasjonen er forbigående – i likhet med Den europeiske sentralbanken. Men flere har begynt å stille spørsmål ved hvor midlertidig inflasjonsnivået egentlig er.

Men Fed satser på at det høye inflasjonsnivået vil gå over, sier Andreassen.

– Dette skyldes jo det ekstreme etterspørselsjokket de har fått i USA. Det er ikke mangel på leveranser eller kapasitet – det er for eksempel en enorm økning i cointainertrafikken – men etterspørselen har blitt enormt mye høyere.

– Råvareprisøkninger pleier å være kortvarige, men det Fed helt garantert er bekymret for er lønnsveksten. Der har nyhetene vært gjennomdårlig dårlige for Fed, for veksten har tiltatt betydelig. Det kan bety mer for inflasjonen enn hoppene og sprettene i råvarepriser.

Markedet venter tidligere renteheving

Sentralbankenes våpen mot for høy inflasjon er innstramminger i pengepolitikken, vanligvis i form av rentehevinger. Fed har tidligere varslet at den første rentehevingen etter pandemien kan komme mot slutten av neste år eller i begynnelsen av 2023.

Men markedet satser på at renteoppturen kommer tidligere – og venter at hevingen kommer i juni, sier Andreassen.

– Skjer det ikke da, skjer det over sommeren. Markedet tar nå satsen på at nullrenten er over, og venter renteøkning. Andre kommer også etter, sier sjeføkonomen, og peker frem mot Bank of Englands rentemøte i morgen, torsdag.

I tillegg til Storbritannia, har også flere andre sentralbanker kommet med signaler om raskere renteoppgang, blant annet Australia og Canada.

Og i Sør-Korea, New Zealand og her i Norge har sentralbankene allerede startet å heve rentene.

– Det var helt utenkelig i høst. Det er utrolig spennende dette skiftet i pengepolitikken vi nå står i, og som Fed bekreftet med innstrammingen i dag, sier Andreassen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. USAs mektige sentralbank

Flere artikler

  1. Den amerikanske sentralbanken varsler at nedtrapping av krisetiltak snart kan komme

  2. Feds milliardnedtrapping: – Skal mye til for å være mer aggressiv enn markedet venter nå

  3. Rekordrekken fortsatte på Wall Street etter Feds rentemøte

  4. Fed-referat: Setter opp renten om inflasjonen fortsetter å øke

  5. Asia-børsene stiger etter Fed trappet ned støttekjøp