Gufne prisøkninger vekker verden

Inflasjonen er ikke lenger bare et spøkelse. Kan vi faktisk få priser som løper løpsk igjen?

  • Sindre Heyerdahl
    Sindre Heyerdahl
    Kommentator
Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Det lukter litt fremmed fugl av høy inflasjon. Noe lettere fordums eller eksotisk, fra tider der oljekrise, Zimbabwe eller Weimar-republikken stjal overskriftene.

For det er lenge siden vi i vesten sist opplevde priser som løper løpsk i en ødeleggende runddans. Og så prisspiraler som i verste fall går hardt ut over planer, sparepenger, kjøpekraft og lønnsforhandlinger.

Godt assistert av pengepolitiske inflasjonsmål og en slapp befolkningsvekst har nemlig prisene i nyere tid tikket kontrollert og sakte av gårde. Gjerne med et par prosent i året.

Som de også skal – litt og forutsigbar prisstigning er bare bra i sunne og voksende økonomier.

I år har likevel dette litt gufne inflasjonsordet poppet opp stadig oftere. Men stadig med en viss distanse. «Inflasjonsspøkelset» har vi gjerne kalt det. Som for å markere at dette mest er en bekymring for de lettskremte.

Dessverre er det likevel nå mye som tyder på at dette spøkelset, det er ganske ekte. Prisøkningene i år ser ikke ut til å blåse så lett over som mange skulle ha det til. Snarere begynner inflasjonen å bite seg litt fast – og spre seg.

Selv i Norge. Med en stigende kronekurs og til dels skyhøye tollmurer er vi hittil litt beskyttet. Men selv vi har ikke sett raskere prisøkninger på over fem år. Og i USA er inflasjonen oppe i over fem prosent. Der er alt prisgaloppen den heftigste på 30 år. Tyskerne har på sin side ikke sett maken på 28 år.

Les på E24+

Dette vil inflasjon gjøre med boliglånet ditt

Les også

Amerikansk inflasjon stiger til 5,4 prosent i september

Delvis er dette uunngåelig. Nesten synkront har vi fått en voldsom appetitt på de samme varene og tjenestene igjen. Gjenåpningen og forsyningskrisen koster. Flaskehalser, containerkøer og forsinkede leveranser har gjort verden dyrere.

Det samme har energikrisen. Ikke bare er det blitt dyrere å varme opp stuen eller å kjøre til hytta. Også bøndenes gjødselutgifter eller flyselskapenes drivstoffregninger skyter i taket.

Hvor kraftig fart har denne snøballen alt har fått? Disse krisene som drar opp prisene vil neppe vare i årevis. Men samtidig har inflasjonsprognoser vist seg være notorisk upålitelige. Gang på gang.

Og går det så langt at også lønningene i mange land øker kraftig, viser historien oss at prisspiralen kan bli tøff å stoppe. Ikke minst fordi vi også samtidig må venne oss av med et av de største finans – og pengepolitiske eksperimentene i historien.

Nemlig de massive pandemiske stimulansene fra sentralbanker og land. Tidenes partycocktail har det vært – med en dæsj rekordlave renter og en munnfull pengetrykkende sentralbanker. På toppen har vi fått sjenerøse statlige krisepakker.

Blandingsdrikken har fått alle tidligere krisepakker til å blekne. Den amerikanske sentralbanken alene har trykket opp og kjøpt verdipapirer for et beløp som tilsvarer over tre norske oljefond. På et drøyt halvannet år.

Vi har kalt det «kvantitative lettelser». Og du verden som det har fått oss i humør. Penger er blitt billige og tilgjengelige. Hjulene og jobbene i (de ikke nedstengte delene) av økonomiene ble holdt oppe mens viruset herjet.

Men stimulansene har også fyrt opp investorene. Staten har tatt over mye av risikoen, mens private har høstet gevinstene. Børsene og boligmarkedene har satt stadig nye pandemiske rekorder.

Pengetrykkingen har faktisk delvis fungert som en kunstig gigantoverføring av verdier fra det offentlige til de bemidlede. De rike er blitt rikere.

Gikk og går det for langt? Får økonomiene for mye gass og investorene for mange flasker Møllers tran? Dette må vi diskutere i årene som kommer.

Sikkert er det iallfall at stimulansene (som stadig pågår) alt har bidratt til prisøkninger over en bred fjøl. Kanskje til et punkt farlig nær stupet allerede.

Og det er godt mulig inflasjonsdempende høyere renter og redusert pengetrykking alt burde vært iverksatt. Med nødbremsen på kunne prisveksten vært temmet tidligere.

Men dessverre er den jobben vanskelig. For vi snakker altså om å ta vekk de avhengighetsskapende støttehjulene som fortsatt gir oss stadig nye rekorder i aksjer, bitcoin, kunst og andre investeringer.

Og avvikles stimulansene for raskt, kan flere enn investorene få abstinenser. Pendelen kan svinge for mye – fra et ytterpunkt til et annet. Børskrakk blir neppe spesielt bra for jobbskapingen, det heller.

Les også

Forsyningskrisen som truer selv julenissen

Utfordringen er altså å finne den hårfine balansen. Derfor kommer da også signaler om at krisetiltakene er på hell nå svært forsiktig. Hvert ord fra sentralbanksjefene veies på gullvekt. Endringer pyntes med beroligelser som «forsiktig» og «etter hvert».

Men retningen er satt. Medisindosene skal ned. Og selv den amerikanske sentralbanken har omsider kommet på banen. Onsdag ble det klart at de enorme støttekjøpene skal trappes gradvis ned. Det er et stort skifte. Sentralbanken er også blitt litt mindre bastant på at prisøkningene nå bare er midlertidige.

Hvordan det hele ender, er ikke gitt. Mange tror stadig at inflasjonen til slutt blåser over. Men mye skal gå riktig for at verdensøkonomien lander trygt etter pandemien – med akkurat passe dosering drivstoff.

I det minste blir det nå nærmest daglig færre som avfeier inflasjonsfaren. Prisgaloppen er ikke lenger et spøkelse. Det gir et visst håp. Hvis vi anerkjenner hvor skummelt noe er, kan det bli lettere å gjøre noe med det.

Les også

Den amerikanske sentralbanken starter nedtrapping av krisetiltak

Les også

Feds milliardnedtrapping: – Skal mye til for å være mer aggressiv enn markedet venter nå

Les også

Høyere strømpriser løfter total inflasjon

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kommentar
  2. Verdensøkonomien
  3. Coronaviruset
  4. Inflasjon
  5. Virus
  6. Kronekurs
  7. Krisepakke

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Småsparere bør frykte inflasjonen, ikke omikron

  2. Blir det for mye Møllers tran igjen?

  3. Betalt innhold

    Pengeårets største festbrems

  4. Betalt innhold

    Børskrakk uten støttehjul?

  5. Betalt innhold

    Har børsene nådd taket?