Engelsk sentralbanksjef om «historisk test»: – Beklager for å være apokalyptisk

Brennhet inflasjon setter Bank of England i en svært vanskelig posisjon, sier sentralbanksjef Andrew Bailey. Han beklager samtidig sitt pessimistiske verdensbilde.

Storbritannias sentralbank var tidlig ute med å heve renten i kjølvannet av pandemien.

Den første hevingen kom i desember – tre måneder etter Norges Bank.

Siden har flere store sentralbanker fulgt etter, og i Storbritannia ligger renten nå på én prosent – det høyeste på over 13 år. Men det har ikke stanset inflasjonen i å tikke oppover.

Den britiske prisveksten nådde årlige 7 prosent i mars – det høyeste på 30 år.

Den er ventet å ha steget ytterligere i april, til hele 9,1 prosent, ifølge Bloombergs konsensusestimat.

– Jeg burde understreke at jeg ikke i det hele tatt – åpenbart – er fornøyd med dette, sa sentralbanksjef Andrew Bailey i et møte i det britiske parlamentet mandag, ifølge Reuters.

– Dette er en dårlig situasjon å være i.

– Kunne ikke forutsett en krig

Flere konservative folkevalgte har fra før kritisert sentralbanksjefen for den skyhøye prisveksten, skriver Financial Times. Parlamentarikeren Mel Stride har for eksempel beskyldt sentralbanken for å ha «sovnet bak rattet».

Det inkluderer imidlertid ikke statsminister Boris Johnson, som via en talsperson har understreket at sentralbankens pengepolitikk ikke er regjeringens oppgave å kommentere.

Men i møte med parlamentet, fastholdt Bailey at Bank of England ikke kunne ha handlet annerledes i møte med inflasjonen.

– Jeg mener at vi ikke kunne ha gjort det. Jeg mener ikke vi kunne ha forutsett en krig i Ukraina. En annen faktor som vi har å gjøre med for øyeblikket er en ytterligere etappe med covid, som påvirker Kina.

Men det er ikke bare i Storbritannia at prisveksten har nådd nye høyder.

I eurosonen nådde inflasjonen rekordhøye 7,5 prosent i april. I USA var veksten enda sterkere samme måned, på 8,3 prosent – det høyeste siden 1981.

Både i USA og i Europa har sentralbankene tidligere, før krigen i Ukraina, beskrevet inflasjonen som «forbigående» – eller «transitory».

Nå har både Den europeiske sentralbanken og USAs Federal Reserve varslet kraftige grep i møte med prisveksten, som den amerikanske sentralbanksjefen har beskrevet som «altfor høy».

Apokalyptisk

I Storbritannia har altså sentralbanken hevet renten til én prosent. Forrige heving kom tidligere denne måneden, på 0,25 prosentpoeng, noe som jekket opp renten til det høyeste siden 2009.

– Dette er en veldig, veldig vanskelig posisjon for oss å være i. Dette er den største testen for det pengepolitiske rammeverket på 25 år, sa Bailey i møtet med parlamentet mandag.

Han trakk spesielt frem de høyere matprisene som en sentral bekymring – ikke bare for Storbritannia, men også for fremvoksende økonomier.

– Beklager for å være apokalyptisk et øyeblikk, men det er en stor bekymring, sa Bailey.

– Vil inkludere noe smerte

Uttalelsene fra den britiske sentralbanksjefen kommer en uke etter at USAs sentralbanksjef Jerome Powell stilte til radiointervju hos amerikanske Marketplace.

Her understreket Powell at arbeidet mot inflasjonen ikke vil bli smertefri:

– Prosessen for å få inflasjonen ned til to prosent vil også inkludere noe smerte, men til syvende og sist vil det mest smertefulle være å ikke klare å håndtere det og at inflasjonen blir forankret, sa Powell.

Uttalelsene kommer også før sjefen for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, skal tale på en samling i Tyskland tirsdag kveld.

Hun har tidligere signalisert at sentralbanken skal begynne med sine rentehevinger i juli – noe som i så fall vil være den første rentehevingen på over ti år. Den sentrale innskuddsrenten ligger nå på minus 0,5 prosent, og har vært negativ siden 2014.

Tirsdag har for øvrig en av sentralbankens medlemmer – den nederlandske sentralbanksjefen Klaas Knot - foreslått en dobbel renteheving på møtet i juli, dersom inflasjonen fortsetter å stige, ifølge Financial Times.