ESB kutter renten for første gang siden 2016

Den europeiske sentralbanken kutter renten med 0,1 prosentpoeng og kunngjør nytt program for kjøp av verdipapirer på 20 milliarder euro i måneden.

Det var på forhånd bred forventning om at Den europeiske sentralbanken (ESB) skulle kutte renten med minst 0,1 prosentpoeng til ny bunnrekord på minus 0,5 prosent.

Kuttet er det første siden 2016, og kommer etter svakere vekst i eurosonen, inflasjon som holder seg godt under målet og med økt usikkerhet knyttet både til brexit og handelskrigen.

Sentralbanken venter nå at renten vil være uendret eller lavere, helt til det ser ut til at inflasjonen nærmer seg målet på i underkant av to prosent.

Nye støttekjøp

Samtidig gjenopplives støttekjøpene av verdipapir, såkalt kvantitative lettelser (QE), med kjøp for 20 milliarder euro i måneden. Forventningen var på 30 milliarder euro i måneden, ifølge Reuters.

Kjøpene skal vedvare så lenge som nødvendig, og vil avsluttes kort tid før rentene heves. De ulike sentralbanksjefene i EU har kommet med sprikende uttalelser om dette virkemiddelet i det siste.

Etter hvert som rentene har gått i minus, har rentekuttene fått mindre effekt på økonomien, samtidig som det blir en utfordring for bankenes lønnsomhet.

ESB gjør også sitt TLTRO-program, med fordelaktige lån til bankene, gunstigere, og introduserer et kvotesystem, såkalt tiering, med ulike satser for bankenes innskudd i sentralbanken.

– Leverte på alle punkter

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier at ESB «brukte hele verktøykassen» i dagens beslutning, og peker på «totalpakken» med blant annet rentekutt, verdipapirkjøp og lavere renter på de såkalte TLTRO-lån.

– Sentralbanken leverte på alle punkter med tanke på hva som har vært forventet på forhånd. Nå viser ESB at de er villig til å gjøre det som trengs for at europeisk økonomi skal være oppe, sier Olsen.

Han legger til at markedsrenter nå faller noe. Samtidig stiger europeiske børser. Euroen svekker seg og den norske kronekursen noteres dermed til 9,84, rundt tre øre sterkere enn rett før rentebeslutningen.

– Selv om det egentlig var det markedet hadde forventet, så begynte det å bre seg en tvil om de egentlig kom til å levere så mye, sier Olsen.

Mindre enn ventet

Etter forrige rentemøte i ESB mente DNB Markets at Draghi ville levere et rentekutt på 0,1 prosentpoeng, og at de ville starte å kjøpe verdipapirkjøp for 50 milliarder euro i måneden.

– Dette er litt lavere enn markedene hadde ventet. Draghi har klart å få med seg de skeptiske medlemmene i rentekomiteen, så det er nok en seier for ham, sier Kjersti Haugland, som er sjeføkonom i DNB Markets.

At ESB ikke setter en dato på hvor lenge de kvantitative lettelsene skal vare, mener Haugland er et tegn på at de er usikre på de økonomiske utsiktene.

–Da er det mer formålstjenlig å ikke sette en dato, men knytte å knytte dem til data, som det uansett dreier seg om, sier Haugland, og legger til at det trolig også har sammenheng med at Draghi snart gir seg.

En av årsakene til at sentralbanken nå trår til, er den svake økonomiske utviklingen – særlig i Tyskland. Rentekuttet i dag er for å unngå at det forverrer seg, mener Haugland, som sier at det neppe gir en investeringsboom.

– Investeringsbeslutninger er tuftet på flere ting enn renter. Bedrifter ønsker ikke å investere om fremtidsutsiktene veldig svake. Dagens rentekutt og lettelser hjelper til å støtte opp, men den økonomiske utviklingen er av avhengig av at risikofaktorer i verdensøkonomien får en avklaring og at vekstbildet tar seg opp.

Pressekonferansen begynner 14.30.