Trumps effekt på amerikanernes økonomi: – Han har innført verdenshistoriens største underskudd

Donald Trump stiller til gjenvalg, og har økonomiske indikatorer i ryggen for fire nye år.

USAs president Donald Trump erklærte i Florida tirsdag denne uken at han stiller til gjenvalg neste år, som ventet.

Trumps tale var i stor grad et angrep mot mediene som han hevder sprer falske nyheter, demokratene han mener svikter lavinntektsgruppene i USA, og behovet for å stenge grensen mot Mexico, skriver nyhetsbyrået.

Men han kunne brukt mer tid på å fremheve den amerikanske økonomien, som tross handelskrig og budsjettunderskudd, går relativt godt.

Veksten i BNP, for eksempel, har jevnt over vært sterk, og de ferskeste tallene viser en vekst på 3,1 prosent i første kvartal 2019.

– Trump har jo vært en del av det forliket som har funnet sted i finanspolitikken. Sammen med Kongressen har han sørget for å få gjennom en skikkelig stimulans i amerikansk økonomi, i en situasjon hvor farten var veldig bra fra før av. Så i fjor ble veksten veldig løftet av det, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Les også: (+) Bloomberg-kommentar: Trump blir enda farligere når han mislykkes

– Har fått fart

Haugland peker på at USA blant annet har sett arbeidsledigheten falle til stadig nye bunnivå under Trump. Ledigheten i USA har ikke vært lavere på 50 år. I april falt den fra 3,8 til 3,6 prosent, det laveste nivået siden desember i 1969, og holdt seg der i mai.

– Sånn sett har han fått fart på USA via finanspolitikken. Så er problemet at dette må betales i neste omgang, fordi det er finansiert av gjeld, sier Haugland.

Dessuten har lønningene begynt å stige, med en vekst i gjennomsnittlig timelønn på 3,4 prosent i februar, før det sakket ned igjen noe.

– Til nå er det finanspolitikken som har dominert. Det skal ikke Trump ha æren for alene, det er jo hele Kongressen som har vedtatt budsjettet. Men han har vært med på det og jobbet for det, og det har gitt den amerikanske økonomien noen veldig gode år.

Handelskrig gir svakere vekst

På en annen side har Trump egget til handelskrig med Kina siden valgkampen i 2016, og langt på vei fullbyrdet den i løpet av sin første presidentperiode. I tillegg har han påbegynt en opptrapping av tollsatser mot Mexico.

– Det han gjør på handelskrigsfronten er jo i ferd med å bidra til en svakere veksttakt i USA, og vil også gjøre det fremover. Så sånn sett kan man samtidig si at han har bremset veksten i amerikansk økonomi, sier Haugland.

Men for amerikanerne har det altså sett lyst ut, med mange nøkkelindikatorer i positiv retning.

– Nå håper jo Trump at Fed skal kutte rentene og fyre opp under økonomien. En av grunnene til at han er så ivrig til å få Fed til å begynne med pengepolitiske lettelser er nok at han frykter at han skal gå inn i valgkampen i motvind, og da hjelper det med rentekutt.

– Jeg mener dette med finanspolitikken er en stor grunn til at det har gått veldig godt de siste årene, og det skal Trump ha æren for i lag med dem som vedtok det i Kongressen.

Andreassen: – For tidlig å si

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen mener det er for tidlig å si med sikkerhet hva Trump egentlig har utrettet for amerikanernes økonomi.

– Han har jo innført verdenshistoriens største budsjettunderskudd, og de ligger nå med cirka 1.000 milliarder dollar i underskudd per år. Det skjer i en situasjon hvor de ikke har noen pensjonsreform på plass, med levealderjustering av pensjonsgrensene.

Andreassen mener Trump i sum har ført en politikk som går ut på å forbruke, og å overføre formuer til de rike med lånte penger, hvor staten er den som låner ut penger.

– Det er en litt misforstått faktor med dette handelsunderskuddet, fordi når et land velger å gi så store underskudd, så blir det en så sterk etterspørsel etter varer og tjenester at landet selv ikke makter å dekke den etterspørselen. Så importunderskuddet må øke som følge av Trumps politikk.

Sjeføkonomen sammenligner Trumps grep med USAs 40. president, Ronald Reagan, som satt i Det ovale kontor mellom 1981 og 1989.

– Det er litt det samme som Reagan gjorde – bare denne gangen med litt større tall – hvor du øker offentlig underskudd så mye at det nødvendigvis må øke importen av varer og tjenester massivt. Den gangen prøvde man å skylde på Japan, denne gangen skylder man på Kina. Handelskonfliktens røtter ligger i den type aggressiv gjeldssetting som den amerikanske staten nå setter seg i.

Skattelettene stopper

– Da er et spørsmål hvordan dette ender med all den gjelden. Mitt tips er at det på ett eller annet tidspunkt vil gå ut over pensjonene. Det er det vi har sett i alle land som har fått statsfinansene i vansker, på ett tidspunkt skjæres pensjonene.

– De økonomiske indikatorene ville ha gått bra under hvilken som helst president som var villig til å bruke penger på det. Nå stopper jo skattelettene opp, Trump har ikke klart å løfte langsiktig vekst i amerikansk økonomi. Skattelettene gikk ikke til investeringer, det ser jo ut som de i stor grad har gått til å gjøre rike menneskers bankkontoer fyldigere – at de har blitt spart, enten direkte eller via tilbakekjøp av aksjer.

Andreassen sier han tror Trump vil tape neste valg dersom venstresiden returnerer til gamle trakter.

– Og det er å hjelpe arbeidsfolk til å få et bedre liv. Men det har vært litt for mye «jetsetsosialisme» i de ulike land, og det er en viktig grunn til at trumpianerne vinner frem.

– Neste valg blir avgjort av inntektsfordelingsspørsmål, fordeling av kaken. Det er mange amerikanere som ikke har fått det så veldig mye bedre. Halvparten eier ikke aksjer, har ingen pensjonssparing. Det som skjer i verdipapirmarkedet nå har marginal interesse for dem, og det samme ser vi i Norge. Det er store skatteletter, men mange arbeidsfolk og pensjonister som ikke har fått det bedre på mange år.