IMF om USA: Gjeldsveksten er ikke bærekraftig

Neste måned vil USA ha hatt sin lengste oppgangsperiode noensinne. Men veksten vil bremse, og USAs gjeldsvekst er ikke bærekraftig, påpeker IMF i en gjennomgang.

MYE GJELD: Utviklingen i USAs gjeld er noe av det som bekymrer IMF-sjef Christine Lagarde, ifølge Pengefondets årlige gjennomgang av USAs økonomi.

MYE GJELD: Utviklingen i USAs gjeld er noe av det som bekymrer IMF-sjef Christine Lagarde, ifølge Pengefondets årlige gjennomgang av USAs økonomi.

Foto: Georg Hochmuth Afp
Publisert:

For noen uker siden la Det internasjonale pengefondet (IMF) frem de foreløpige resultatene av sin årlige medlemsundersøkelse av USA.

I de såkalte «artikkel fire-konsultasjonene» går fondet gjennom medlemslandenes økonomi og forebygge mulige økonomiske utfordringer.

Nå er IMFs endelige gjennomgang av USAs økonomi klar.

Den fremhever USAs suksess i form av den laveste ledigheten siden 1960-tallet – men også noen klare utfordringer med økt ulikhet og en gjeldsvekst IMF mener ikke er bærekraftig.

– Det finansielle systemet ser friskt ut, men sårbarheter i gjeldsbelastede selskaper og potensielt i finansbransjen utenom bankene er forhøyet sammenlignet med tidligere, skriver IMF.

– En brå reversering av den senere tids positive forhold i finansmarkedene og en forverring av pågående uenigheter om handel utgjør en risiko for USAs økonomi, med medfølgende negative smitteeffekter utover, skriver IMF.

I juli vil USA ifølge IMF ha opplevd den lengste oppgangsperioden noensinne, etter å ha lagt bak seg finanskrisen fra 2008. Arbeidsledigheten har falt det siste tiåret og er nå på de laveste nivåene på et halvt århundre.

– Tross disse positive makroøkonomiske utfallene har ikke fordelene med den tiårige oppgangen blitt delt så bredt som de kunne, skriver IMF.

Veksten faller

IMF venter at USAs økonomi (målt ved inflasjonsjustert brutto nasjonalprodukt) vil stige med 2,6 prosent i år, sammenlignet med 2,9 prosent i fjor.

Annonsørinnhold

Veksten kommer blant annet etter solid finanspolitisk støtte i form av president Donald Trumps skattelettelser, men effektene av skattelettelsen ser nå ut til å ha dempet seg.

I årene som kommer tror IMF at veksten vil falle, med inflasjonsjustert BNP-vekst på 1,9 prosent i 2020 og 1,8 prosent i 2021. Veksttakten vil fortsette å falle til 1,6 prosent i 2024, tror fondet.

(saken fortsetter under bildet)

ÅRLIG GJENNOMGANG: Styret i IMF (executive board) går gjennom medlemslandenes økonomi årlig, blant annet for å gi råd og forebygge ustabilitet.

Foto: IMF

Solid gjeldsvekst

USAs gjeld («federal debt held by the public») skal øke fra 78,7 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2019 til 79,6 prosent av BNP neste år og 84,2 prosent av BNP i 2024, anslår IMF.

I likhet med mange andre utviklede økonomier vil USA oppleve aldrende befolkning, noe som gjør at utgiftene til helsevesenet og trygder vil øke kraftig sammen med aldringen av etterkrigsgenerasjonen, ifølge fondet.

– Utviklingen i USAs gjeldsgrad er ikke bærekraftig, og den er ventet fortsette å øke på mellomlang sikt, ettersom aldersrelatert forbruk øker, skriver IMF.

– Konsultasjonen fokuserte på tiltakene som kreves for å ta tak i disse risikoene, bevare finansiell stabilitet, bidra til levestandarden for husholdninger med lav- og mellominntekt, og gjenoppbygge handlingsrommet i finanspolitikken, skriver IMF.

Sosiale utfordringer

Da IMF-sjef Christine Lagarde la frem de foreløpige resultatene av konsultasjonen den 6. juni påpekte hun at det er mye rom for å forbedre USAs sosiale utfordringer.

– Den gjennomsnittlige levealderen har falt i senere år. Ulikhet i inntekt og formue har økt, sosial mobilitet er redusert, utviklingen innen utdanning og helse er ikke optimal, og selv om andelen fattige går ned er den høyere enn i andre utviklede økonomier, sa Lagarde.

Hun pekte blant annet på at betalt foreldrepermisjon og det å tilby familier hjelp til barnepass kan bidra til å utjevne forskjeller i det amerikanske samfunnet.

Økende ulikhet er også et tema i USAs valgkamp. Blant annet tok Bernie Sanders denne uken til orde for å slette all studiegjeld for 45 millioner amerikanere, for å utjevne forskjeller og sikre høyere utdanning for alle.

Det vil ifølge CNBC koste 1.600 milliarder dollar (13.580 milliarder kroner), mer enn hele det norske Oljefondet som for tiden er verdt 9.100 milliarder kroner.

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold