Derfor bør næringslivet følge klimatoppmøtet i Paris

– Norske bedrifter løper allerede foran resten av verden i klimapolitikken, sier NHO.

MAKT RUNDT BORDET: Her er (f.v.) USAs president Barack Obama, Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius og på andre siden av bordet (f.h.) Frankrikes president Francois Hollande, USAs utenriksminister John Kerry og den franske energiministeren Segolene Royal på en restaurant i Paris mandag.

Pool
  • Tone Iren Sørheim
  • Camilla Tryggestad Visjø
Publisert: Publisert:

«Den store møteuken», hvor vi får både Opec-møte og rentemøte i Den europeiske sentralbanken (ESB), sparkes i gang med FNs klimatoppmøte i Paris.

155 representanter fra verden over skal diskutere – og forhåpentligvis fatte – beslutninger og avtaler om jordens fremtid, om hvor mye CO₂-utslipp de ulike landene skal kutte og hva som skal bli forpliktelsen til hvert enkelt land.

– Kampen om hvem som skal ta regningen, blir det vanskelige. Det er mange nasjonale krav, sier Roger Bjørnstad til E24, sjeføkonom i samfunnsøkonomisk analyse.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad

Samfunnsøkonomisk analyse

Og legger til:

– Det store spørsmålet blir om hvordan byrden skal fordeles, og blir de enige om at de rike landene skal ta storparten av byrden, vil det påvirke norsk næringsliv og spesielt de bedriftene som konkurrerer med utlandet, sier sjeføkonomen videre.

– Møtet er et museskritt på veien, det vil ta tid for å forstå alvoret i situasjonen rundt klimaspørsmålene.

Men hvilke konsekvenser vil møtet ha for norsk næringsliv? E24 har spurt en rekke fagpersoner fra næringsliv, bransjeorganisasjoner og akademia om hvilke tanker og forventninger de har til klimatoppmøtet i Paris.

Statoil: – Vi må redusere utslippene

Statoil har i flere år deltatt på FNs klimatoppmøte, og oljegiganten er også til stede i år.

– Utgangspunktet vårt er at verden har behov for mer energi fremover, samtidig som vi er nødt til å redusere utslippene. Det er et dilemma som vi i fellesskap må løse. Statoil håper på en ambisiøs klimaavtale i Paris som kan bidra til å nå 2- graders målet, og da spiller industrien en nøkkelrolle for at vi skal lykkes, sier informasjonsdirektør i Statoil, Knut Rostad.

Statoil har i flere år tatt til orde for å sette en pris på CO₂.

– I sommer sendte vi, sammen med fem andre internasjonale olje- og gasselskaper brev til FN hvor vi anmoder om å innføre en pris på karbon. Vi har dette på norsk sokkel, og det virker fordi det bidrar til reduserte utslipp. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at man vil lykkes med å bli enige om en pris på karbon i Paris, men vi vil fortsette å argumentere for det i tillegg til andre tiltak vi mener vil bidra i riktig retning.

– Ser dere for dere en tøffere tid som følge av en strengere klimapolitikk?

– Vi hilser en ambisiøs klimaavtale velkommen. Vi ønsker å være en del av løsningen.

Les også

Jernring rundt klimamøtet i Paris

Legger et viktig løp

Professor Micheal Olaf Hoel ved Universitet i Oslo.

Universitet i Oslo

Professor Michael Olaf Hoel ved Universitetet i Oslo har forsket på energi- og klimaøkonomi i en årrekke. Han mener næringslivet i Norge bør følge godt med på klimatoppmøtet i Paris.

– En stor del av norsk næringsliv er omfattet av kvotesystemet til EU, og vi vet omtrent hvordan det går der, uavhengig av møtet i Paris. Det blir gradvis høyere kvotepriser i fremtiden.

– Det betyr også noe for norske bedrifter hva slags klimapolitikk som drives i andre land og hvordan konkurrentpriser blir. For en stor del av norsk industri, for eksempel aluminiumsindustrien, er det en fordel med en streng klimapolitikk, fordi det bidrar til at utslipp i resten av verden blir dyrere, og prisen på goder i andre land øker.

VG: Sjekk hvilke ti tiltak som kan sikre at vi stanser global oppvarming på to grader.

Avhengig av samarbeidet med EU

– En bør følge med på møtet i den forstand at det legger et viktig løp fremover fra 2020. Men hva dette løpet vil bety, avhenger også av hvordan Norge samarbeider med EU. Der gjenstår det mange spørsmål. Norge har sine mål klare, men det som ikke er avklart, er om det blir internasjonale mekanismer for kvotehandel. Dette blir forhåpentligvis bestemt i Paris, sier Asbjørn Torvanger.

Han er seniorforsker ved senter for klimaforskning (CICERO) som er tilknyttet Universitetet i Oslo.

Torvanger tror ikke på de store konsekvensene for norsk økonomi på kort sikt.

– Den avtalen kommer ikke til å medføre en stram klimapolitikk med det første. Man skal heller se på det som en prosess der man over tid kan stramme inn. Men over tid vil en strammere klimapolitikk bety en høyere pris på CO₂-utslipp, som vil gi en ekstra utfordring til den olje- og gassnæringen vi har igjen.

Les også

Tysk avis: Visste om CO2-jukset for ett år siden

– Norske myndigheter må følge opp

Ansvarlig for miljø og bedriftenes samfunnsansvar i Virke, Camilla Gramstad i Virke.

Virke

Næringslivsorganisasjonen Virke har store forhåpninger om konkrete resultater som kan bane vei for næringslivet.

– Det viktigste er at norske myndigheter følger opp etterpå. Det er kun 130 kvotepliktige bedrifter i Norge, og Virke organiserer ikke disse. Vi mener incentivene i størst mulig grad skal gjelde så likt som mulig for alle utslippskilder og sektorer, men i dag havner den ikke-kvotepliktige sektoren litt utenfor radaren, sier Camilla Gramstad til E24.

Gramstad er ansvarlig for miljø og bedriftens samfunnsansvar i Virke.

Hun poengterer imidlertid at regjeringen nå har rettet søkelys på incentiver for den ikke-kvotepliktige sektoren.

– Mange kunne har gjort mer om vi hadde sterke incentiver til stede. Vi har blant annet etterlyst en miljøfunnordning, hvor man får skattefradrag for miljøinvesteringer.

Les også

Verdens ledere lover investeringer i ren energi

AVGJØRENDE: President Ali Bongo Ondimba (Gabon) president Manuel Santos Calerón (Columbia), statsminister Erna Solberg, president Joko Widodo (Indonesia) under FNs klimakonferanse i Paris mandag.

Berit Roald

NHO: Norske bedrifter løper foran

– Vi håper på en avtale. Det vil bedre konkurransekraften og bidra til at norsk næringsliv får operere på likere konkurransevilkår. Det vil være bra for både norske og store deler av de europeiske bedriftene, sier Ingebjørg Harto til E24, direktør for næringspolitikk hos NHO.

Hun viser til at reguleringene i norsk næringsliv allerede er strenge, og at med nye regler vil det bli ytterligere skjerpelser som vi gi likere regler.

– Norske bedrifter løper allerede foran resten av verden i klimapolitikken.

– Tror du det vil bli en juridisk bindende avtale i Paris?

– Nei, vi tror ikke på det. Men vi håper på en bred politisk enighet med ambisjoner. Kina, India og Russland vil spille nøkkelrollene, og det vil være viktig å få til klimafinansiering i de fattige landene, sier Harto.

Les også

India: Vi lar oss ikke herse med på klimatoppmøtet

En uutnyttet kanal

Virke ønsker seg incentiver spesielt for handel- og tjenesteytende sektor.

– Vi mener handel er en uutnyttet kanal til det grønne skiftet. Onsdag legger EU kommisjonen frem en omstillingspakke om sirkulær økonomi som vil bli viktig for handel og forbruk i fremtiden. Den treffer kanskje våre medlemmer mer enn hva klimatoppmøtet gjør, sier Camilla Gramstad.

Virke ser imidlertid ikke på klimamøtet som en negativ utfordring for næringslivet.

– Vi tror det er store muligheter for de bedriftene som tar innover seg at dette er den rette veien å gå. Så tror vi at det innebærer store muligheter og vi forventer at det blir mer lønnsomt å tenke grønt.

I SPISSEN: USAs president Barack Obama venter på sin tur til å snakke under klimamøtet i Paris mandag 30 november.

Kevin Lamarque

Alle land stiller

I det rundt to ukers lange toppmøtet vil alle FNs medlemsland være representert. Av verdens land og stater er det kun Palestina og Vatikanstaten som ikke er medlem av FN.

Ifølge VG har 160 land sendt inn sine klimamål i forkant av møtet, og de landene står samlet for 90 prosent av de totale utslippene i verden.

Ingvild Kilen Rørholt, fagrådgiver i miljøstiftelsen ZERO, uttalte til VG søndag at det er første gang at alle landene selv kommer med forslag til hvor mye de vil kutte og at dette summeres opp til en total til slutt.

At landene selv har sendt inn egne mål, sees på som positivt for forhandlingene, sist klimatoppene ble enige om en juridisk avtale var i Kyoto, og da viste kalenderen 1997.

Les også

Jernring rundt klimamøtet i Paris

Les også

Amerikanere flest støtter kampen mot klimaendringer

Les også

Store selskaper presser på for klimaavtale

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Klimatoppmøtet
  2. Klima
  3. Equinor

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Derfor er klimatoppmøtet så viktig

  2. Betalt innhold

    Solberg: – Lite rom for fossil energi på lang sikt

  3. SV vil ha nye klimamål etter Paris

  4. Betalt innhold

    Kerry: – Klimaavtale i Paris får ikke bindende mål

  5. Betalt innhold

    FNs klimasjef: Paris må bli et virkelig vendepunkt