Pandora papers

136 land er enige om global skatteavtale. Ikke alle er like fornøyde.

I slutten av oktober kan verden få en historisk avtale om skatt. Men flere mener avtalen er best for rike land.

Onsdag stilte finansministrene i G20-landene seg bak en historisk, global skatteavtale. Avtalen er laget for å hindre digitale selskaper i å flytte overskuddet sitt til land der de slipper å betale skatt.
  • Anne Sofie Lid Bergvall - Aftenposten
Publisert:

Onsdag møttes finansministrene fra verdens 20 rikeste land i Washington D.C. Der la de frem det flere kaller en historisk avtale om et globalt skattesystem.

Målet er å hindre multinasjonale selskaper i å redusere eller unngå å betale skatt ved å flytte sine overskudd til skatteparadiser. Det gjelder særlig de som leverer digitale tjenester.

Dette skjer kort tid etter at flere medier verden over publiserte den til nå største lekkasjen av dokumenter om skatteflukt og hemmelighold, Pandora papers.

Aftenposten og E24 er de eneste norske mediene med tilgang til lekkasjen.

Enige om global selskapsskatt

Forslaget består av to prinsipper.

En andel av overskuddet til de største selskapene i verden skal fordeles ut over alle landene der de selger produktene sine.

Det innføres samtidig et globalt minstenivå på selskapsskatt. Det betyr at alle land blir enig om å ha en selskapsskatt på minst 15 prosent. Hvis et selskap betaler mindre enn 15 prosent skatt i ett land, så kan det landet der selskapet har hovedkontor, hente ut resten. Altså: Hvis Google betaler mindre enn 15 prosent skatt i Irland, så kan USA få lov til å kreve mer skatt av dem, siden de har hovedkontor der.

Stopper kappløp mot bunnen

Avtalen skal stoppe det mange kaller et kappløp mot bunnen. Det går ut på at enkelte land konkurrerer om å ha lavest mulig skattenivå for å tiltrekke seg investeringer.

Men det er andre grunner til å bruke skatteparadiser. Mange av disse landene har også høy grad av hemmelighold. Dermed kan enkeltpersoner eller selskaper skjule formuer, eierskap eller kriminelle handlinger.

Skatteavtalen tar ikke tak i disse utfordringene.

Kritiske til avtalen

Arbeidet med avtalen har foregått i ulike fora. Først i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og G20. Så i et utvidet forum med 140 land.

Fredag forrige uke ble landene i forumet enig om det endelige forslaget til skattesystem. Det er denne avtalen som ble presentert av G20-landene i Washington D.C.

136 av landene i samarbeidet har stilt seg bak forslaget.

Men flere land, blant annet Argentina, Kenya og Nigeria, samt flere organisasjoner, er kritiske til avtalen.

– USA vet at de vil tape hvis de ikke innfører det

Argentina er et av landene som har sluttet seg til avtalen. Likevel mener landets finansminister, Martin Guzman, at den er dårlig. Han mener flere av utviklingslandene som har tilsluttet seg avtalen, har gjort det fordi de ikke har noe annet valg. At de enten må gå med på en dårlig avtale, eller stå utenfor et globalt skattesystem.

– Vi blir bedt om å velge mellom noe dårlig og noe som er verre, sa han på et møte i regi av den internasjonale organisasjonen Tax Justice Network (TJN) i forrige uke.

Finansministeren mener avtalen først og fremst tjener USA og rike land.

Guzman får støtte av Joseph Stiglitz, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken. Han mener USA fremskyndet prosessen fordi europeiske land begynte å innføre skatt på amerikanske IT-selskaper.

– Den globale minimumsskatten må forstås i lys av at USA vet at de vil tape hvis de ikke innfører det. Konsekvensene for utviklingsland er ikke en prioritet, sier Stieglitz.

Olje og mineraler er unntatt

Det nye systemet skal nemlig fordele skatt basert på hvilke land et selskap har salg i, eller land der selskaper har hovedkontor.

Sigrid Klæboe Jacobsen, leder i TJN Norge, sier det vil føre til at utviklingsland taper skatteinntekter. Det er fordi selskaper med hovedkontor i rike land først og fremst driver produksjon og henter ut råvarer i utviklingsland. Så selger de varene i rike land.

– Her er ikke utviklingslandene blitt hørt. Avtalen vil dermed ikke bidra til å rette opp den store ubalansen mellom rike og fattige land med hensyn til hvem som har skatteretten over multinasjonale selskaper, sier hun.

Jacobsen mener også nivået på 15 prosent er altfor lavt.

I tillegg vil flere industrier slippe unna det nye systemet: blant annet banker, shippingselskaper og selskaper som utvinner naturressurser som mineraler og olje.

Vil heller ha FN-avtale

Også FN jobber med et internasjonalt skattesystem. Generalforsamlingen satte tidligere ned et panel som skulle se på globale systemer mot både hemmelighold og skatteflukt. I vår kom Facti-panelet med sin rapport.

Rundt 30 norske organisasjoner leverte i høst et opprop om at Norge må gå foran i arbeidet for en skatteavtale gjennom FN. Jacobsen mener det er en bedre løsning enn at det skal organiseres av OECD.

– Verdens skatteregler bør diskuteres i et forum som FN, der alle verdens land er representert, sier hun.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Pandora papers
  2. Skatteparadis
  3. OECD
  4. Pandora

Flere artikler

  1. Skattedirektøren advarer etter dokumentlekkasje: – Det er en risiko for å bli oppdaget

  2. Betalt innhold

    Mange sender formuen på skatteferie i paradis. Ofte er det lovlig.

  3. Topp-politikere skal etterforskes etter Pandora papers-avsløringene

  4. Irland og Estland sier ja til global skattereform – Ungarn nøler

  5. Betalt innhold

    De tjente stort på narkotikapenger og omstridte plantasjer. Nå skjuler de profitten her, i hjertet av USA.