Afghanistan-forsker: – Den vanlige afghaneren blir offeret

Den afghanske økonomien er svært avhengig av bistand. Etter at Taliban tok over makten har den økonomiske situasjonen i landet blitt enda mer usikker.

  • Sofie Amalie Fraser
Publisert: Publisert:

Etter at Taliban tok over makten har risikoen for økonomisk kollaps i Afghanistan økt, skriver New York Times. De to siste tiårene har landet mottatt store summer utenlandsk bistand, som har vært svært viktig for landets økonomi.

Dermed er hvorvidt USA og andre land vil anerkjenne Taliban som en legitim regjering avgjørende for økonomien. I mellomtiden stenger det internasjonale samfunnet og USA pengestrømmen til landet.

Den afghanske sentralbanken sitter på milliarder, men stort sett alt er plassert i utlandet, skriver sentralbanksjefen Ajmal Ahmady på Twitter.

Han skriver også at Taliban kun vil ha tilgang på rundt 0,1 til 0,2 prosent av Afghanistans totale internasjonale reserver.

Ahmady er bekymret for hva som nå vil skje med innbyggerne.

– Valutaen vil svekkes, inflasjonen vil derfor gå opp, og de fattige vil lide idet matprisene øker, skriver sentralbanksjefen.

Therefore, my base case would be the following: – Treasury freezes assets – Taliban have to implement capital contr ... https://t.co/eTJiKLldw2

New York Times skriver også at Det internasjonale pengefondet suspenderte planene om å fordele over 400 millioner dollar i nødreserver til landet. Den kommende uken var det planlagt å gi Afghanistan rettigheter til de over 400 millioner dollarene fra fondet.

Selv før Taliban tok over makten i landet sto den afghanske økonomien overfor store utfordringer, blant annet fordi den internasjonale støtten begynte å avta.

I en rapport fra The Congressional Research Service i juni står det at president Ashraf Ghani i juli i fjor sa at 90 prosent av afghanere lever for under to dollar dagen.

Avisen Wall Street Journal skriver at Talibans inntekt fra narkotikasalg og annen ulovlig virksomhet truer med å undergrave det økonomiske presset fra det internasjonale samfunnet.

To personer foran en bod som selger meloner i Kabul søndag.

Et pressmiddel

Arne Strand er forsker ved Chr-Michelsens institutt (CMI), og har god kjennskap til Afghanistan.

– Afghanistan er et land som er totalt avhengig av bistand. 75 prosent av all inntjeningen er bistand, sier han.

Han forteller at det før Taliban tok over har vært et stort problem at bistandsbeløp har forsvunnet i korrupsjon.

Strand har studert koordinering av humanitær bistand i komplekse nødssituasjoner, og har vært teamleder for evalueringer og forskningsprogrammer i og om Afghanistan.

Bilde av forsker Arne Strand tatt i 2018, etter at han ble skadet i terrorangrepet mot Intercontinetal Hotel i Kabul.

Forskeren sier de som har tapt makten i landet håper man internasjonalt skal stenge ned støtten til landet, for å bruke det som et pressmiddel for å få en regjering som er mer inkluderende.

– Det er et stort humanitært behov i Afghanistan. De er i en desperat situasjon. Det som er vanskelig her er at den vanlige afghaneren blir offeret.

– I den store sammenhengen blir det utslagsgivende med humanitær støtte. Det er viktig å få i gang utviklingen i økonomien. De humanitære organisasjonene er også svært viktige nå, fortsetter han.

En trippelkrise

– Vår store bekymring er hvordan det blir i Afghanistan fremover. En ting er at man må fryse midlene Taliban kan misbruke, men det rammer også befolkningen, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i hjelpeorganisasjonen CARE Norge.

I Afghanistan jobber CARE for å støtte sårbare kvinner og rettighetene deres.

Generalsekretæren beskriver det som skjer i landet som en trippelkrise:

– De er rammet av tørke som fører til sult, coronasituasjonen og den politiske situasjonen. Med enda flere interne flyktninger i landet må det skje to ting: nødhjelpen må trappes opp og det må fokuseres på det langsiktige utviklingsarbeidet, sier han.

Generalsekretæren mener det er viktig at Norge nå «vrir» bistandsmidlene.

– Det er viktig at man bruker mer penger på nødhjelp nå, samtidig som vi ikke kan kutte utviklingsmidler. Man må bruke mer penger, sier Georgsen.

Kaj-Martin Georgsen er generalsekretær i CARE Norge

Organisasjonen har de siste dagene måtte sette arbeidet i Afghanistan på vent, men søndag gjenopptas arbeidet. Han sier likevel at de er fortsatt er usikre på sikkerheten for spesielt deres kvinnelige ansatte:

– Både i hvilken grad de opplever sin egen sikkerhet, og hva de har mulighet til med Taliban ved makten.

I Norge har organisasjonen sett økt engasjement den siste tiden:

– Vi merker engasjementet på flere måter. Vi ser en tendens til at vi de siste dagene har fått inn flere nye enkeltbidrag, men det er for tidlig å si om dette vedvarer, sier han og understreker at de ikke per nå har en egen innsamling til Afghanistan.

Sender nødhjelp

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at planlagte utbetalinger av bistand til Afghanistan ikke blir utbetalt nå på grunn av den uoversiktlige situasjonen i landet. Men dette gjelder ikke den humanitære støtten:

– Den norske støtten til nødhjelp og humanitær innsats for den afghanske befolkningen berøres ikke av denne stansen. Norge har ikke direkte bistand til Afghanistans myndigheter, men halvparten av den langsiktige bistanden til landet går gjennom FN og Verdensbanken, sier utenriksministeren.

Resten av støtten går ifølge ministeren i hovedsak til norske og internasjonale organisasjoner. Departementet gjennomgår nå innretningen på bistanden.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) under en pressekonferanse om Nato-møtet fredag.
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Afghanistan
  2. Taliban
  3. Kabul
  4. Økonomi
  5. Verdensbanken
  6. Utenriksdepartementet (UD)

Flere artikler

  1. Flyktninghjelpen i Afghanistan: – Folk får ikke tak i pengene sine

  2. FN advarer: Kolossale følger hvis afghanske banker bryter sammen

  3. Afghanistan har 90 milliarder kroner på bok: – Taliban vil kun ha tilgang til opptil 0,2 prosent

  4. Betalt innhold

    Avslørt: Kongen av Jordans hemmelige luksuseiendommer

  5. Bønn til Støre: Ikke ta klima-pengene fra verdens fattigste