Aldri før har børsen vært så frakoblet økonomien

Børsselskap ansetter færre og står for mindre av verdiskapingen, ifølge ny forskning.

Selskap handlet på børs står for nesten 15 prosent mindre av BNP i dag enn på 1970-tallet, sier ny forskning.

Nicole Pereira / New York Stock Exchange
  • Svein Olav Sæter
Publisert: Publisert:

I 1950 var telekomgiganten AT&T både største selskap på børs og USAs største arbeidsgiver.

Den sterke sammenhengen mellom børs og økonomien som helhet ble oppsummert av General Motors’ direktør i 1952: «Det som er bra for landet vårt er bra for General Motors, og vice versa. Forskjellen finnes ikke.»

På den tiden var selskapet hans både nest størst på børs og nest største arbeidsgiver i landet.

Slik er det ikke nå lenger.

I dag troner Apple øverst på listen over børsnoterte selskap, mens selskapet kun er den 40. største arbeidsgiveren i landet.

– Uansett om vi ser på sysselsetting eller verdiskaping, så finner vi at børsnoterte selskap bidrar mye mindre til økonomien i dag enn på 1970-tallet, skriver to forskere i en ny studie.

Frederik P. Schlingemann og René M. Stulz har stilt seg spørsmålet om børsnoterte selskap har blitt mindre viktig for økonomien.

Svaret peker mot ja.

Forskningen deres viser at børsnoterte selskap i dag står for 14 prosent mindre av verdiskapingen (BNP) enn de gjorde i 1973.

– Siden 1973 har industrielle børsnoterte selskap aldri bidratt så lite til sysselsetting som i 2019, og bidraget fra samtlige børsnoterte selskap har kun vært mindre i to år tidligere, skriver forfatterne i studien.

I 1973 ansatte de børsnoterte selskapene rundt 41 prosent av arbeiderne i USA. I dag er andelen nede i 29 prosent.

Les på E24+

Kø av grønne nykommere til Oslo Børs

Prosentandel av arbeidstakere med jobb i børsnoterte selskap fra 1973 til 2019. Andelen har falt til historisk lavt nivå.

Schlingemann & Stulz (2020)

Samtidig står børsnoterte selskap også for en mindre del av verdiskapingen i dag enn på 1970-tallet.

– Nedgangen i industri spiller en viktig rolle i evolusjonen de siste tiårene. Bedrifter i tjenestesektoren har mindre sannsynlighet for å noteres på børs, og det er nettopp denne sektoren som har absorbert mye arbeidskraft i perioden fra 1970 til i dag, skriver forfatterne.

De konkluderer med at man ikke lenger kan knytte et selskaps sysselsetting til dets markedsverdi i like stor grad som før.

Les også

Rekordhøye 740 mrd. skutt inn i børsnoterte aksjefond i februar

Tek-aksjer baserer seg mer på fremtiden enn nåtiden

Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management, peker på at inngangen av store teknologiselskap også fører til en lavere andel sysselsetting hos selskapene som er på børs.

– Spesielt den amerikanske børsen er dominert av vekstaksjer og teknologiaksjer, sier Chen.

Han påpeker at verdsettingen av slike aksjer baserer seg mye mer på inntjening i fremtiden.

– Tesla, for eksempel, har ikke tjent en eneste krone, men de er verdt så mye på grunn av utsikter om at de skal tjene mye penger, sier Chen, og påpeker at når selskapet tjener mer i fremtiden vil de også sysselsette flere.

Olav Chen, senior porteføljeforvalter i Storebrand

Storebrand

Samtidig har tek-aksjer fått drahjelp på børs av lave renter siden finanskrisen.

– Med så lave renter som vi har nå betyr fremtidig inntjening mye mer, ut fra ren diskonteringsteori. Verdier i fremtiden har større nåverdi når rentene er lave.

Storebrand-forvalteren tror også de amerikanske teknologigigantene er mer frakoblet den amerikanske økonomien på grunn av deres globale rekkevidde.

– Facebook er en av de som er så skalerbar for hele verden at de gjenspeiler ikke lenger sysselsettingen i USA eller den amerikanske økonomien, men verdenshegemoniet de har på sosiale medier og reklamer på nett.

Les også

Norges største bank har snudd. Stadig flere banker tror renten snart skal opp.

Du er mer påkoblet enn du kanskje tror

Samtidig som børsen har blitt mindre synonym med økonomien som helhet, har de fleste blitt mer påkoblet aksjemarkedet direkte.

Det er kanskje ikke alle klar over.

– De fleste som jobber har jo en pensjon, og den pensjonen er stadig mer investert i de globale aksjemarkedene, sier Chen.

Storebrand er blant Norges største pensjonsleverandører. Chen er blant de som forvalter formuene mange skal leve av når de etter hvert slutter å jobbe.

– Folk undervurderer hvor stor del av deres sparing som er tilknyttet børsen. Spesielt har den tilknytningen blitt sterkere da vi gikk fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, forklarer Chen.

Forskjellen på de to er at ved ytelsespensjon så er det arbeidsgiveren som sparer for deg og må betale det avtalte beløpet når tiden er inne. Med innskuddspensjon setter bedriften til side penger, men det er arbeidstageren selv som står for risikoen ved sparing.

– Ansvaret er lempa over på arbeidstageren, og da sitter du med det fulle ansvaret for hvordan utviklingen med sparingen går, sier Storebrand-sjefen.

Han mener derfor stadig flere bør sjekke hvordan finansmarkedet utarter seg.

– Jeg tror mange ikke er klar over eller tenker helt på det, sier Chen.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Sysselsetting
  3. Forskning
  4. Olav Chen
  5. Storebrand

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Nå får mange egen pensjonskonto. Et par enkle grep kan sikre deg mer i pensjon.

  2. Investorer flytter store penger i aksjemarkedet: – Stimulipakken i USA blir styrende

  3. Rekordmange kvinner ble aksjeeiere i 2020

  4. Største fall på Wall Street på tre måneder – Koss følger Gamestop til himmels

  5. Biden har signert krisepakken