Kinas kamp for renere luft skaper bølger i råvareuniverset

De kinesiske myndighetenes omfattende miljøgrep bidrar til oppgang i metallprisene.

TAR GREP: Innbyggerne i kinesiske storbyer har lenge vært plaget av dårlig luftkvalitet. Landets myndigheter, som tidligere i år fastholdt sin støtte til Parisavtalen, svarer nå med å stenge ned kapasitet i industrien.

Foto: Andy Wong AP
  • Anders Park Framstad
Publisert:

– På ganske bred basis ser vi store endringer i satsingen på industri og ulike bedrifter, sier makroøkonom og Kina-kjenner Ole André Kjennerud i DNB Markets til E24..

I forrige uke ble det kjent at aluminiumkontraktene på børsen i Shanghai har steget det høyeste nivået på flere år. På den samme markedsplassen er kontraktene på armeringsstål opp 40 prosent så langt i år.

Mandag kom det ellers melding om at den kinesiske aluminiumproduksjonen falt 8,2 prosent i juli.

– Flere sektorer og store selskaper får ordre om produksjonskutt og kapasitetsreduksjoner. Det har vært ganske stor reduksjon innen bransjer som aluminium, stål og kull, som er det mest fremtredende, men også i andre sektorer skjer det samme, sier han.

En av årsakene til dette er et tilsynelatende skifte i de kinesiske myndighetenes avveining mellom økonomisk vekst og miljøhensyn. Der vekst tidligere trumfet miljø, ser sistnevnte nå ut til å vektlegges tyngre.

– Både selskapene og politikerne sier at motivet først og fremst er miljøet. De ønsker å få ned forurensningen, spesielt lokalt. Måten produksjonen påvirker bymiljøene og den slags ser ut til å være driverne, sier Kjennerud.

Les også

Kina knuser USA på fornybar energi

Dette understøttes av kommunikasjonen fra kinesiske myndigheter, som tidligere i år annonserte en reduksjon i stålkapasiteten på 50 millioner tonn per år. Videre har myndighetene i det som er verdens i særklasse største produsent stengt ned kapasitet i aluminiumindustrien, i første omgang omtrent 30 prosent i 28 industribyer gjennom vintersesongen.

Samtidig er det kinesiske vekstmålet på 6,5 prosent i år. Dette er en nedgang fra mellom 6,5 til 7,0 prosent i fjor – et år der Kina opplevde den tregeste økonomiske veksten siden begynnelsen av 1990-tallet.

– Atskillige kutt

– Det er veldig riktig at de gjør dette. Forurensningen har vært, og er fortsatt, ekstrem. Energiintensiteten i Kina er ekstremt høy sammenlignet med andre land. Det brukes fortsatt altfor mye kull, og derfor er utslippene per produserte enhet altfor høy og på et nivå som ikke er bærekraftig. Det er myndighetene innforstått med, sier Kjennerud i DNB.

Les også

Beijing stenger det siste kullkraftverket

Han forteller at grepene hittil ser vellykkede ut.

– Så langt har det gått veldig bra. Kulletterspørselen har falt jevnt og trutt de siste to-tre årene, og det ser ut til å være bred konsensus, selv blant kullgruvene, om at etterspørselen vil fortsette å falle, sier Kjennerud.

Ifølge makroøkonomen er kinesiske myndigheter forberedt på at sektoren vil bli mindre viktig for landets økonom i enn det den har vært.

– Det ble gjort atskillige kutt i kapasiteten gjennom fjoråret. Isteden økte de importen, ettersom etterspørselen ikke falt like mye, men det er uansett positivt for miljøet både i Kina og globalt, da kinesisk kullkraft er skitten sammenlignet med for eksempel australsk, sier han.

DNB Markets sitter på statistikk som viser at antallet store kullgruver har falt fra rundt 8.000 ved utgangen av 2014 til 5.000 halvveis ut i 2017 – et fall på 40 prosent.

– Dette er kjempebra. Det er egentlig dette veldig mange analytikere har snakket om i mange år, helt siden finanskrisen. Myndighetene har sagt at de skal kutte egen aluminiumproduksjon og egen kullproduksjon, og dette vil være positivt for råvareprisene, shipping og den slags. Det er dette som nå skjer, sier Kjennerud.

Saken fortsetter under bildet ...

DÅRLIG SIKT: Bildet viser forurensningen i Kina. I bakgrunnen kan man skimte storbyen Shanghai,

Foto: Johannes Eisele AFP

Dollar, vekst og Kina

Råvareanalysesjef Bjarne Schieldrop i SEB trekker frem de kinesiske kapasitetskuttene som én av flere årsaker til at prisen på industrimetaller har steget omtrent 17 prosent så langt i år.

Les også

Kina vil bygge ny megaby

Andre faktorer som spiller inn er ikke minst svekkelsen av dollaren – «målestaven» for metallprisene – samt synkronisert global vekst etter en lengre periode med konsolidering i råvareuniverset.

– Dersom man ser mer spesifikt på hva som har skjedd nå i det siste, ser man at kinesiske myndigheter jobber med å stenge ned gammel kapasitet for å forbedre forurensningssituasjonen. Vi har også sett denne uken at en av de større nikkelprodusentene, First Quantum, har stengt ned en gruve i Vest-Australia, og det har vært et jordskjelv i Kina som øker forventningene til konsumet og medfører nedstengning av gruver i området der skjelvet fant sted, sier han.

Når det gjelder situasjonen i Kina viser Schieldrop til at mange av produsentene i landet har mye gjeld, og at kinesiske myndigheter dermed også har incentiv til å støtte opp under et visst prisnivå.

– Det er stor selvinteresse i å kutte gammel kapasitet i Kina. Disse tiltakene er smertefulle for dem som blir tvunget til å kutte, men det bidrar både til håndtering av forurensningsproblemet og sørger for at råvareprodusentsiden i landet – som er vanvittig svær – ikke går på ryggen, sier han.

Høyere aksjekurser

I industrien kan de kinesiske kuttene bety lysere utsikter. Situasjonen i Kina var et av de viktigste elementene som ble trukket frem av konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Norsk Hydro da han la frem det norske selskapets tall for andre kvartal.

– Hvis dette skjer, så vil det ha en betydelig effekt på tilbuds- og etterspørselsbalansen globalt, for Kina representerer nå halvparten av verdens aluminiumsmarked, faktisk over halvparten av verdens aluminiumskapasitet, sa Brandtzæg.

Hydro-aksjen er så langt i år opp rundt 25 prosent.

Også kinesiske produsenter har fått et oppsving på høyere priser. Aluminium Corp of China (Chalco) er så langt i år opp over 75 prosent på børsen i Hongkong, mens kursen i Yunnan Aluminium nær har doblet seg på Shenzhen.

– Chalco er markedsleder, så dersom konkurrentene må stenge ned kapasitet kan de være i stand til å utvide sin produksjon, sier analytiker Helen Lau hos Argonaut Securities til nyhetsbyrået Reuters.

Les også

Storbanker utvikler klimaverktøy: DNB vil avdekke klimarisiko

Les også

Dette er Kinas Silicon Valley

Les også

Kinesisk undersøkelse: Halvparten av Kinas millionærer vil ut av landet

Her kan du lese mer om

  1. Kina
  2. Råvarer
  3. Klima
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. – Større sjanse for konflikt enn under Den kalde krigen

  2. – Det blir et strammere marked

  3. Hydro kan få Kina-løft

  4. Annonsørinnhold

  5. Hydro-sjefen venter strammere marked: Så stor er Kina-effekten

  6. Tror handelskrig-risiko presser Kinas valuta