Bank of Englands brexit-pakke: – Viser at de er alvorlig bekymret

Bank of Englands brexit-grep er sterkere kost enn markedene ventet.

– Det er en kraftig pakke som viser at banken er alvorlig bekymret for økonomien, sier Swedbank-sjeføkonom Harald Magnus Andreassen til E24.

– Det er ikke hjelpeløst, men det er utsikter til at det ikke vil gå altfor bra med Storbritannia den nærmeste tiden. Det er bakgrunnen for at de nå trøkker til, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til E24.

Alle ventet rentekutt etter brexit. Men markedet lot seg likevel overraske noe da Bank og England meddelte sin beslutning klokken 13 norsk tid torsdag.

Innfører ny låneordning

For ikke bare kuttes styringsrenten for første gang på syv år, fra 0,5 til 0,25 prosentpoeng.

I tillegg vil sentralbanken kjøpe statsobligasjoner for 60 milliarder pund, selskapsobligasjoner for 10 milliarder pund, og innføre en helt ny finansieringsordning for britiske banker.

Samtidig kutter sentralbanken vekstanslagene betydelig: Fra 2,3 til 0,8 prosents BNP-vekst neste år.

– Nå vil Bank of England være føre var, og de ser liten risiko ved å ta flere grep for å være på den sikre siden. Lønnsveksten er moderat, prisveksten er moderat, da har også sentralbanken hendene fri til å trå til ekstra kraftig, sier Andreassen.

Brexit-pakken ga pundfall mot både norske kroner og dollar.

Trekker frem låneordning

Han tror særlig den nye låneordningen blir viktig. Den heter «Term Funding Scheme» og har en øvre totalramme på 100 milliarder pund.

– Formålet er å få rentekuttet ned til bedriftene og husholdningene. De vil gi funding til lav pris, sier sjeføkonomen.

Men Nordea Markets-sjeføkonomen er usikker på om sentralbankens brexit-pakke holder.

– Den nye låneordningen gir litt lavere finansieringskostnader for næringsliv og husholdninger. Men dette løser ikke alle problemene, sier Olsen.

Han sier billig kreditt ikke egentlig er medisinen som trengs.

Tror britisk trøbbel blir begrenset

– Renten er jo allerede lav. Problemet er ikke dyre penger, men at ingen vil investere. Jeg er tvilende til om det står på pengepolitikken. For at det virkelig skal monne, tror jeg myndighetene må gjøre en etterspørsels-innsprøyting. For næringslivet har nå satt på bremsene i forhold til nyinvesteringer, sier Olsen.

– Samtidig måtte selvsagt Bank of England gjøre noe. Hvis ikke ville pundet styrket seg i lys av at tiltakene var bredt forventet, presiserer han.

Andreassen tror imidlertid tiltakspakken vil bidra til at brexit ikke blir noen økonomisk katastrofe for Storbritannia.

– Jeg tror risikoen etter brexit ikke vil vise seg å være trøbbel for britisk økonomi, men snarere om andre land går samme veien. Da tror jeg vi står overfor en ganske uoversiktlig situasjon.

– En tid med betydelig usikkerhet

– Vi lever i en tid med betydelig usikkerhet, sa britenes sentralbanksjef Mark Carney under pressekonferansen som fulgte torsdagens rentekutt.

Han var klar på at de forsøker å få økonomien til å vokse med en større vekstrate.

– De beslutningene gjøres ikke i pengepolitikken, men av myndighetene i diskusjonen om mer strukturelle endringer, sier han – og tenker mest sannsynlig på den fallende produktiviteten og de mange menneskene som ikke er sysselsatt i vestlige økonomier.

Carney ga sitt ord på at de pengepolitiske beslutningstagerne er til for folket.

– Vi kan støtte justeringene, og vi skal forsikre sparere, forsikringsselskaper og andre med kapital om at vi er her for å tilfredsstille det britiske folk.