Ingen deflasjon i eurolandene: – Frykten er borte

For første gang på nær fire år er ingen av eurosonens 19 medlemmer i deflasjon. Noe av årsaken er høyere energipriser.

DEFLASJONEN BORTE: I januar hadde ingen av eurolandene negativ prisvekst sammenlignet med ett år tidligere, ifølge tall fra Eurostat. Det kan være et tegn på at stimulansetiltak fra den europeiske sentralbanken virker, men mye av det er en effekt av stigende energipriser. Grafen på bildet viser inflasjonen i euroområdet fra januar 2015 til januar 2017.

Foto: AP/E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
  • John Thomas Aarø
Publisert:

I januar steg prisene i Irland med 0,2 prosent fra 12 måneder tidligere.

I Romania og Bulgaria steg de med henholdsvis 0,3 prosent og 0,4 prosent.

Disse tre europeiske landene* var fortsatt i deflasjon i desember, men nå opplever de alle at prisveksten er høyere enn for ett år siden.

(*Artikkelen er endret fordi den feilaktig omtalte Romania og Bulgaria som euroland.)

Til sammen økte inflasjonen i eurosonen med 1,8 prosent på årsbasis i januar, opp fra en årsvekst på 1,1 prosent i desember, ifølge EUs statistikkbyrå Eurostat.

Det er like under den europeiske sentralbankens mål på 2 prosent.

Noen vil tolke høyere inflasjon som et tegn på at den europeiske sentralbankens (ESB) politikk har lykkes. Sentralbanksjef Mario Draghi har de siste årene kjøpt rentepapirer for 80 milliarder euro i måneden i håp om å stimulere europeisk økonomi.

I tillegg er renten i eurosonen negativ, på minus 0,4 prosent.

Les mer: Dette er den store snakkisen etter Draghi-show

Det at inflasjonen er positiv i alle eurolandene har ikke skjedd siden februar 2013, ifølge Wall Street Journal. Så sent som i mai i fjor var prisveksten negativ i eurosonen som helhet, skriver avisen.

INGEN DEFLASJON: Søylene i denne figuren viser inflasjonen i landene i euroområdet, og viser at ingen av landene hadde negativ prisvekst i januar, sammenlignet med prisene ett år tidligere.

Foto: Eurostat

Sentralbanker frykter deflasjon fordi det kan føre til en negativ spiral. Hvis folk forventer fallende priser, blir det logisk for dem å vente med å bruke penger fordi varene bare blir billigere og billigere.

Lav kjerneinflasjon

– Deflasjonsfrykten er borte i eurosonen, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til E24.

Han peker på at inflasjonsutviklingen nå er en helt annen enn den var for bare kort tid siden, da prisveksten vaket rundt null.

Les også

Da denne grafen var så høy i 2005, hevet Europa rentene

Spania hadde for eksempel negativ prisvekst så sent som i august i fjor. I januar hadde prisveksten til sammenligning steget til hele 2,9 prosent.

– Når prisveksten står stille, er det lettere å forstå frykten for deflasjon, sier Olsen.

Olsen viser imidlertid til at det ikke bare er inflasjonsjubel i eurosonen; den såkalte kjerneinflasjonen står på 0,9 prosent – lavere enn ESBs mål på «nær, men under» to prosent.

Kjerneinflasjonen utelukker produkter som energi, mat, alkohol og tobakk. Denne har holdt seg nokså flat mellom 0,8 prosent og 1 prosent de siste månedene.

Høyere energipriser

De siste månedene har blant annet høyere energipriser bidratt til å løfte prisene. Oljeprisen har steget mye i høst, etter Opecs avtale om produksjonskutt. Gassprisene i Europa har også steget, blant annet på grunn av kaldt vær og mindre gass på lager.

Som figuren fra Eurostat viser, er det fortsatt stor forskjell mellom prisveksten innad i eurosonen, fra den svake veksten i Irland til kraftig prisvekst på 3,1 prosent i Belgia og 2,9 prosent i Spania og Latvia.

STIGENDE TREND: 12-månedersveksten for inflasjonen i eurosonen og EU er nå på en stigende trend, etter flere år med svak prisvekst, viser denne grafen fra Eurostat.

Foto: Eurostat

Lavere ledighet

– Jeg synes det går bedre i Europa enn det inntrykket mange synes å sitte med, sier Olsen.

Han viser til at ledigheten nå er nede på 9,5 prosent – en nedgang på om lag ett prosentpoeng i året.

– Dersom nedgangen i ledigheten fortsetter å falle med den farten vi har sett, vil det ikke ta mer enn et drøyt år før man er tilbake til det som var normal ledighet før finanskrisen, sier han.

Trapper ned i april

ESB-sjef Mario Draghi har fortsatt foten på gasspedalen, men har sagt at han vil trappe ned sentralbankens kjøp av verdipapirer i april, fra 80 milliarder euro i måneden til 60 milliarder euro i måneden.

Les også

ESB bremser seddelpressen – kutter støttekjøpene

Men Draghi vil trolig foretrekke gjerne vil se at inflasjonen holder seg oppe i en periode før han reduserer kjøpene av verdipapirer ytterligere.

Flere analytikere tror at perioden med sterk stimulans snart vil bli avsluttet. Det vil løfte rentene, mener Olsen.

– De lange rentene er fortsatt ekstremt lave, og de vil få seg et løft når ESB mer eksplisitt signaliserer at de vil avslutte de kvantitative lettelsene, sier han, og slår fast:

– Dette blir den neste store «marketmoveren».

Forventer betydelig nedtrapping

Sentralbanken i USA, Federal Reserve, har for lengst trappet ned sine stimulansetiltak, og har også økt rentene to ganger de siste årene. Fed planlegger også flere renteøkninger fremover.

Olsen forventer en betydelig nedtrapping av ESBs kjøp av verdipapirer i år, men tror kanskje at sentralbanken vil avvente utfallet av politiske valg i Nederland og Frankrike, som potensielt kan skape ny uro i markedene.

– Den politiske risikoen henger som en klam hånd over Europa. Det kan være at ESB vil ha noe av dette bak seg før den signaliserer nedtrapping av de kvantitative lettelsene, sier han.

Les også

Uventet sterk temperaturmåler i eurosonen

Les også

Dette er den store snakkisen etter Draghi-show

Les også

Holder renten uendret: – Fortsatt relativt «duete» fra Draghi

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Den europeiske sentralbanken
  2. Euro
  3. Mario Draghi

Flere artikler

  1. Nå er inflasjonen over Draghis mål

  2. Første inflasjonsfall for eurosonen på ti måneder

  3. Holder renten uendret: – Fortsatt relativt «duete» fra Draghi

  4. ESB holder renten uendret

  5. Draghi beholder kriselave renter