Disse datoene blir viktige: Her er brexit-kalenderen

Britene har stemt seg ut av EU, men unionen blir ikke kvitt dem riktig ennå.

Etter fredagens brexit-sjokk har det oppstådd en snedig situasjon:

Britene snakker ned sin egen beslutning om utmelding, mens EU vil at de tar konsekvensene av den snarest.

Det hele beror på å børste støvet av av Lisboa-traktatens artikkel 50. Den gir alle medlemsland har rett til å melde seg ut. Men det vil ikke David Cameron gjøre.

Den britiske statsministeren går heller av, og gir sin ukjente etterfølger oppdraget. Boris Johnson, selve frontfiguren til den britiske EU-motstanden, pekes ut som en het kandidat av britisk presse.

Men det er flere usikkerhetsmomenter på veien mot utmelding.

• Tysklands Angela Merkel samt flere EU-topper avviser uformelle utmeldingssamtaler før Storbritannia formelt har meddelt sin utmelding – noe som kan hale ut helt til høsten.
  
• I mellomtiden kan ting skje. Misnøyen mot avstemmingen er stor blant britene, og flere millioner tar nå til orde for omkamp. Dessuten kan skottene stikke kjepper i brexit-hjulene.
  
• I Brussel sitter EUs maktelite med sine egne planer. Europaparlamentets president har satt sine jurister på finne ut av hvordan de kan bli kvitt britene raskere.
  
• Og når Storbritannia først meddeler sin formelle EU-avskjed, vil det fortsatt ta lang tid før alt det praktiske er ordnet og utmelding faktisk kan skje. Her gir EU-reglene en tidsfrist på to år til å forhandle frem nødvendige avtaler for utveksling av varer, arbeidskraft etc. som erstatter medlemsskap.

Når og om Storbritannia faktisk melder seg ut, er altså ikke sikkert. Hvordan brikkene faller fremover, kan bli avgjørende.

E24 har utarbeidet en brexit-kalender med noen av det viktigste hendelsene å følge med på.

28. juni: Allerede tirsdag den uken skjer det flere ting. Finanskomiteen til den britiske sentralbanken (BoE) samles, med mulighet for at det treffes ytterligere tiltak for å møte den kraftige brexit-nedturen i markedet. Allerede har Bank of England annonsert at de er klare for å sprøyte 250 milliarder pund inn i den britiske økonomien.

28. juni: I Brussel samles Europaparlamentet til ekstraordinært møte for å diskutere sin nye «avhopper».

28.-29. juni: Samme dag møtes 28 statsledere i Det europeiske råd for å diskutere veien videre. Møtene varer i to dager, fra tirsdag til onsdag, og vil til dels foregå uten Storbritannia til stede.

30. juni: EUs Coreper II-arbeidsgruppe, som består av medlemstatenes EU-ambassadører, holder sitt ukentlige møte. Dette er en gruppe som behandler saker som skal opp i EU-rådet.

5. juli: Den første større undersøkelsen som inkluderer økonomisk aktivitet i Storbritannia etter brexit-avstemmingen, slippes, i form av en ny innkjøpssjefindeks.

7. juli: Nytt Coreper II-møte.

12. juli: EUs økonomi- og finansministre møtes.

14. juli: Den britiske sentralbanken offentliggjør sin rentebeslutning.

18. juli: Møte mellom utenriksministrene i EUs medlemsland.

20.-21. oktober: EU-statsledere samles til møte om utenriksspørsmål.

Oktober: Måneden hvor statsminister David Cameron sier han senest går av, og en annen – kanskje Boris Johnson – tar over roret. Regjeringsskiftet er viktig fordi Cameron overlater EU-utmelding til sin etterfølger. Mandag meldte BBC at ny statsminister kan være på plass 2. september.

Høsten 2018: Når Det europeiske råd mottar formelt varsel om utmelding, skal Storbritannia ifølge EU-reglementet være helt ute av unionen senest to år senere. Da gjelder det å komme til enighet om nødvendige avtaler for handel, innvandring og annet i mellomtiden.

Kilder: Notatet «The Procedures and Implications of Brexit» fra Hill & Knowlton Strategies, Wikipedia, The Guardian, Financial Times og Politico.

Slik er britenes EU-historie

1961: Storbritannia søker for første gang om medlemskap i EU-forløperen Det europeiske fellesskap (EF).

1963: Frankrikes president Charles de Gaulle legger ned veto mot britisk medlemskap.

1967: Britene søker igjen og blir møtt med et nytt fransk veto.

1969: Storbritannia fornyer søknaden etter at de Gaulle går av som president.

1973: Storbritannia blir medlem av EF.

1975: Storbritannias medlemskap blir bekreftet i en folkeavstemning der 67 prosent stemte ja.

1993: Maastricht-traktaten trer i kraft i 1993, og EF omdannes til den mer omfattende Den europeiske union (EU).

1995: Schengen-avtalen blir etablert som et regelverk for felles grensekontroll og passfrihet i Europa. Storbritannia og Irland blir ikke med.

2002: Euroen blir etablert som felleseuropeisk valuta. Storbritannia står utenfor.

2009: Lisboa-traktaten trer i kraft, og tilfører Maastricht-traktaten og Roma-traktaten endringer. Deriblant artikkel 50 med prosedyren for utmelding. Samtidig blir Maastricht-traktaten og Roma-traktaten omdøpt til Traktaten om den europeiske union (TEU) og Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV). Sammen utgjør traktatene EUs styrings- og rettsgrunnlag.

2015: Storbritannias statsminister David Cameron lover en ny folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap.

Februar 2016: Cameron inngår en ny avtale med EU om grunnlaget for fortsatt britisk medlemskap. Avtalen henter visse rettigheter tilbake til London.

23. juni 2016: Storbritannia holder folkeavstemning for å avgjøre om landet skal forbli EU-medlem eller gå ut av unionen.

24. juni: Det blir klart at et flertall på 52 prosent av britene har stemt for å forlate EU. Cameron sier at han vil gå av som statsminister senest i oktober, og at han vil overlate til sin etterfølger å igangsette utmeldingsprosessen.

Kilde: NTB