Håp om ny internasjonal avtale om vern av natur

En global avtale som kan bremse ødeleggelsen av naturområder. Det er målet når verdenssamfunnet samles i Canada i ukene fram mot jul.

Stabler med tømmer i et avskoget område i delstaten Amazonas i Brasil i høst. Avskogingen i Amazonas har økt kraftig i årene Jair Bolsonaro har vært brasiliansk president.
  • NTB-Are Føli
Publisert: Publisert:

Noe slikt har ikke lyktes tidligere, og truslene mot dyre- og plantearter og deres leveområder har over tid vokst seg stadig større.

På verdensbasis kan én million arter være truet av utryddelse, ifølge et anslag fra FNs naturpanel.

– Det er en kjempestor oppgave å snu dette, og vi er på mange måter på overtid, sier Karoline Andaur, som leder WWF Verdens naturfond i Norge.

Hun sier hun er forsiktig optimist i forkant av FNs naturkonferanse i Montreal i Canada, som varer fra 7. til 19. desember.

Tiår med forhandlinger

I Montreal skal verdens land forsøke å bli enige om en ny internasjonal avtale om vern av natur og biologisk mangfold.

Møtet kalles COP15, og det holdes bare noen uker etter klimatoppmøtet COP27 i Egypt.

Disse møtene er ledd i to atskilte internasjonale forhandlingsprosesser. Begge springer ut av avtaler inngått i 1992: FNs klimakonvensjon (UNFCCC), og Konvensjonen om biologisk mangfold.

Etter hvert som tiårene har gått, og klimaendringene er blitt mer ødeleggende, har klimaforhandlingene fått stor oppmerksomhet. Et stort antall stats- og regjeringssjefer deltok på FNs klimatoppmøter både i år og i fjor.

Nådde ikke mål

– Jeg er forsiktig optimist, sier WWF-sjef Karoline Andaur foran FNs naturkonferanse i Canada.

Natur-forhandlingene er så langt blitt lavere prioritert. På møtet i Montreal er det usikkert om det kommer noen flere politiske toppledere enn Canadas statsminister Justin Trudeau.

Konferansen skulle egentlig vært holdt i Kina i 2020, men den er blitt utsatt flere ganger på grunn av pandemien.

Den forrige avtalen som ble inngått som et ledd i forhandlingene, har fungert dårlig. I den såkalte Nagoya-protokollen fra 2010 var det fastsatt 20 mål som skulle bidra til å redde det biologiske mangfoldet.

Ingen av målene ble nådd, viste en FN-rapport i 2020.

Ifølge Andaur ble målene heller ikke nådd nasjonalt i Norge. Hun sier det tok seks år før en handlingsplan for oppnåelse av målene var utarbeidet og godkjent av Stortinget.

– Det har vi ikke tid til nå, sier WWF-sjefen til NTB.

Kuer beiter i et område der skog er nedbrent av kvegbønder i delstaten Para i Brasil i 2020.

– Masseutryddelse

Aktivister, forskere og eksperter har gjentatte ganger ropt varsku om utviklingen for verdens dyre- og plantearter og naturområder. Noen av dem bruker uttrykket «masseutryddelse» om det som er i ferd med å skje.

– Jeg synes ikke det er noen overdrivelse. Masseutryddelsen er allerede i gang, og den er forårsaket av mennesker, sa professoren Bob Watson, daværende leder for FNs naturpanel, til NTB i 2017.

Han ledet arbeidet med panelets hovedrapport som ble publisert to år senere og konkluderte med at én million arter kan være utrydningstruet. Tallet ble anslått å utgjøre en åttendedel av det samlede antallet plante- og dyrearter – insekter inkludert.

Stadig færre

Mange arter som ikke er utrydningstruet, er blitt mye mindre utbredt, i takt med at leveområdene har krympet. Verdens bestander av pattedyr, fugler, fisk, amfibier og reptiler har minket med nesten 70 prosent bare siden 1970, ifølge en rapport som WWF publiserte i høst.

En viktig årsak til at leveområder og dyrebestander minker, er at skog hugges og stadig nye områder tas i bruk til landbruk. Dette skjer blant annet i regnskogen i Amazonas.

På toppen av dette kommer overhøsting, forurensing og konsekvensene av den globale oppvarmingen. Den rammer arter mange steder i verden, og flesteparten av de svært artsrike korallrevene ventes å bukke under på grunn av temperaturøkningen.

Jordbrukets behov for store arealer gjør at landbruksinteresser mange steder står i konflikt med ønsket om vern av natur. Ett eksempel er Brasil, der regnskogområder gjøres om til soya-åkrer og beitemarker for storfe.

Miljøforkjempere håper Lula da Silva vil klare å stanse avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas. Bildet ble tatt da den påtroppende presidenten besøkte klimatoppmøtet i Egypt.

Lulas valgseier

De siste fire årene er Brasil blitt styrt av ytre høyre-presidenten Jair Bolsonaro, som har prioritert storbønder fremfor regnskog. Karoline Andaur mener Brasil har vært en av bremseklossene i forhandlingene fram mot en ny naturavtale.

Men i presidentvalget i høst ble Bolsonaro slått av Lula da Silva. Han lover å forsøke å stanse avskogingen i Amazonas fullstendig.

– Dette viser at det er mulig å snu politisk lederskap som har gått inn for nedbygging av natur, mener Andaur.

Generelt har hun inntrykk av at det er et økende engasjement internasjonalt for å bevare natur og bekjempe forurensing. Hun viser blant annet til forhandlingene om en internasjonal avtale for å stanse plastforurensing.

Vern av skog kan dessuten være et viktig tiltak for å bremse utslippene av klimagasser.

Klimaminister Espen Barth Eide ledet den norske delegasjonen i innspurten av klimaforhandlingene i Egypt. Også på naturkonferansen i Canada vil Eide være til stede i siste fase av forhandlingene.

Krever støtte

Naturkonferansen holdes på åstedet for en av svært få seire i kampen mot de stadig verre verdensomspennende miljøproblemene.

Avtalen om stans i utslipp av gasser som ødela ozonlaget, ble inngått i Montreal i 1987.

Utgangspunktet denne gangen er imidlertid vanskeligere. Landene har svært ulike syn på hva slags mål naturavtalen skal inneholde for årene fram mot 2030.

På samme måte som i klimaforhandlingene krever utviklingsland økonomisk støtte til miljøformål fra rike land. Det kan sitte langt inne i en tid med høy inflasjon og energikrise i kjølvannet av Russlands krig mot Ukraina.

Norge og EU inngår i en koalisjon av land som ønsker et mål om verne 30 prosent av verdens land- og sjøarealer innen 2030. I innspurten av forhandlingene blir Norge representert av klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Publisert:
Gå til e24.no