Derfor er «helikopter-penger» og Onkel Skrue kommet på Draghis bord

Eurosonens banker har 2.670 milliarder kroner på en konto hvor de må betale for å ha pengene.

SPYR UT GULLBARRER: I 2013 ble sentralbanksjef Mario Draghi karikert som en Pez-dispenser som spyr ut gullbarrer på gjerden foran det nye hovedkontoret til den europeiske sentralbanken i Frankfurt.

SPYR UT GULLBARRER: I 2013 ble sentralbanksjef Mario Draghi karikert som en Pez-dispenser som spyr ut gullbarrer på gjerden foran det nye hovedkontoret til den europeiske sentralbanken i Frankfurt.

Foto: Kai Pfaffenbach Reuters
Publisert:

Mandag i forrige uke betalte bankene i eurosonen litt i overkant av 29 millioner kroner til den europeiske sentralbanken (ESB) for at sentralbanken skulle ta hånd om pengene deres.

Det er nemlig hva den negative renten på 0,4 prosent på bankenes innskuddskonto i sentralbanken betyr.

Ifølge statistikk fra ESB hadde bankene totalt sett 288 milliarder euro innestående på innskuddskonto i sentralbanken til den nevnte renten på minus 0,4 prosent.

Beløpet tilsvarer 2.670 milliarder norske kroner, eller mer enn dobbelt så mye som den norske stats samlede utgifter på statsbudsjettet for 2016.

De sterkeste kritikerne av ESBs ekstreme pengepolitikk bruker det faktum at bankene har så mye penger plassert til negativ rente som et kremargument for at pengepolitikken ikke virker, mens forsvarerne av negative renter sier det er en logisk konsekvens av tiltakene.

Jo lavere rente, jo høyere innskudd

E24s gjennomgang av ESBs statistikk-database forteller krystallklart at bankenes innskudd i sentralbanken bare har vokst i takt med at renten ble kuttet til null, og etterhvert lenger og lenger ned på minussiden.

Og jo lenger ned under null sentralbanken kutter innskuddsrenten, jo flere penger setter bankene inn på den svært lite lønnsomme kontoen.

INNSKUDDSVEKST: Bankenes daglige innskudd i den europeiske sentralbanken siden 1. januar 2014. Kilde: Den europeiske sentralbanken.

Grafikk: Erling Johansen

– Hva i all verden er det som får banker, som ellers er flinke på å tjene en slant på alt de foretar seg, til med åpne øyne og vitende og vilje sette penger - mange penger - inn på en konto med negativ rente?

Annonsørinnhold

– Logikken er at det sentralbanken gjør, er å tilføre sentralbankpenger. Når de gir Ltro-lån til bankene eller kjøper verdipapirer så finansierer de det med sentralbankpenger. De kan lånes bankene i mellom, eller settes inn i sentralbanken, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til E24.

SKEPTISK: Sjeføkonom Øystein Dørum DNB Markets er skeptisk til sider ved den europeiske sentralbankens pengepolitikk.

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

– Bankene har valget mellom å bli sittende med tyske statsobligasjoner med negativ avkastning, som faktisk kan falle i kurs, eller å sitte med innskudd som er sikrere og mer likvid, forteller han.

– Juryen er ute

Denne runddansen med store penger har en hensikt.

– Idealet er at når prisen på statsobligasjoner stiger og den effektive avkastningen faller, så går de presumtivt sikre rentene ned. Det endrer forholdet mellom sikre og usikre renter og skal i neste runde føre til at de som vil ha avkastning, søker høyere risiko.

– Så skal det føre til at bedriftene låner penger og investerer mer og ved det skaper høyere økonomisk aktivitet, forteller Dørum.

– Lykkes de?

– I det spørsmålet er juryen fortsatt ute.

Hans sjeføkonom-kollega i Swedbank, Harald Magnus Andreassen, mener de store volumene innskudd eurosonens banker har til negativ rente i sentralbanken, i seg selv ikke innebærer at sentralbankens politikk ikke har virket.

Han mener pengene sentralbanken tilfører gjennom obligasjonskjøp eller gunstige lån til bankene, uansett vil komme tilbake til sentralbanken i en eller annen form.

– Spørsmålet er hvor mange hender pengene har vært innom på veien, sier han.

– Hvis tilførselen fra sentralbanken fører til at jeg tar et lån for å bygge et hus, så vil snekkeren måtte sette pengene inn i banken som igjen setter pengene i sentralbanken, sier han.

Utlånsvekst igjen

Han mener det er tegn på at sentralbankens politikk virker.

– Det har vært lite etterspørsel etter kreditt i eurosonen. Utlånsveksten var negativ, men etterhvert som bankene har bygget opp egenkapital så har utlånsveksten kommet tilbake, sier Andreassen.

Dørum i DNB er enig i at utlånsveksten nå er positiv og at det kan være en konsekvens av den europeiske sentralbankens stimulanser, men mener effekten uansett så langt er liten.

– Du ville fått mer effekt av denne politikken hvis du samtidig hadde hatt en mere ekspansiv finanspolitikk, sier han.

Altså om statene i eurosonen hadde kunnet øke utgiftene og/eller redusert skattene, samtidig som sentralbanken kjørte rentene til bunns.

«Helikopter-penger»?

Men ikke desto mindre har det de siste ukene blitt diskutert om ESB skal ta i bruk nok et tiltak; «helikopter-penger».

Det innebærer at sentralbanken gir penger til andre enn bankene - for eksempel at hver borger i eurosonen, mottar penger i en eller annen form.

Spekulasjonene om «helikopter-penger» skjøt for alvor fart da sentralbanksjef Mario Draghi på en pressekonferanse i mars omtalte den faglige diskusjonen om bruk av «helikopter-penger» som interessant.

Han avviste imidlertid, og har siden måtte avvise det flere ganger, at ESB kan komme til å benyttet seg av «helikopter-penger».

Onkel Skrue-eksempelet

Dørum viser til Donald Duck & Co-stripen der en skypumpe tar med alle pengene i Onkel Skrues pengebinge før de regner ned fra himmelen over Andebys befolkning som «helikopter-penger» i sin mest ekstreme form.

– Tror du det kommer «helikopter-penger» fra ESB?

– Vi har ikke konkludert på det. Jeg tenker at sånn som verden har utviklet seg de siste syv årene, så vil det være dumt å utelukke noe som helst. Vi har kommet mye lenger i sentralbankpolitikk enn noen hadde kunnet gjette på i 2009, sier Dørum.

TROR OBLIGASJONENE «GLEMMES»: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen tviler på om eurosonens stater noensinne betaler tilbake statsobligasjonene som sentralbanken eier.

Foto: Berit Roald NTB scanpix

Skulle det bli aktuelt i eurosonen, er det lite sannsynlig at Draghi vil la det regne med penger som i Donald Duck & Co-stripen, men heller at eksempelvis hver euroborger får noen hundre eller tusen euro i håp om at det vil øke forbruket eller investeringene.

– Hva vil folk tenke? Får de penger med utløpstid, vil de jo bruke de. Men spørsmålet er om de bruker disse pengene i stedet for andre penger, sier Dørum.

– Tror du det vil virke?

– Jeg er jo at den litt tvisynte oppfatningen, sier han.

Tror obligasjonene «forsvinner»

Både Dørum og Andreassen mener en annen form for «helikopter-penger» er mer sannsynlig.

– Hvis statsobligasjonene blir værende i sentralbanken til enhver tid, da er det nesten som «helikopter-penger», sier Andreassen.

Les også

Slik skal Draghis grep hjelpe eurosonen

– Jeg har et bilde som jeg ser for meg hvor sentralbankfolkene tar med seg statsobligasjonene inn på et lite rom hvor statsobligasjonene forsvinner, sier han.

Altså at den gjelden som statsobligasjonene sentralbanken har kjøpt representerer, ikke blir tilbakebetalt av statene.

Da kan statene ha høyere utgifter og /eller lavere skatter enn de ellers hadde kunnet.

USAs sentralbank refinansierer

I de tre største industrialiserte økonomiene i verden kjøper eller har sentralbankene kjøpt statsobligasjoner i bøtter og spann.

I USA, som var først ute, har sentralbanken sluttet å kjøpe nye statsobligasjoner, men hver gang den amerikanske staten nedbetaler et statsobligasjonslån som sentralbanken eier, blir pengene umiddelbart reinvestert i nye statsobligasjoner.

Les også

Har brukt 27.000 milliarder kroner på å «redde» verdens største økonomi

Den amerikanske sentralbanken betaler altså i realiteten ikke ned på den delen av sin statstgjeld som er til den amerikanske sentralbanken.

Og sentralbanken lover at det vil fortsette å være slik i lang tid.

I Japan og i eurosonen fortsetter sentralbankene å kjøpe statsobligasjonsgjeld i bøtter og spann.

Skrue fikk pengene sine igjen

Hvordan gikk det så med pengene til Onkel Skrue i Donald Duck & Co-stripen?

Den ellers så pengebegjærlige Onkel Skrue tok det helt med ro da pengene ble sugd ut av pengebingen.

Han ble værende på gården og skjøttet driften der.

Som mange andre av borgerne i Andeby slutter Onkel Donald i jobben for å dra på reise verden rundt, men får ikke nevøene Ole, Dole og Doffen med seg. Som Onkel Skrue vil de heller passe gården.

Etter en stund kommer Onkel Donald tilbake til Onkel Skrue for å få jobben tilbake, og litt frokost.

Jobben får han, men blir forskrekket på Onkel Donalds vis når Onkel Skrue krever en million for et frokostegg.

Og snart er pengene som skypumpen tok med seg, tilbake i Onkel Skrues pengebinge igjen.

Les også

Nordea ser mørke skyer over verdensøkonomien:
– Norges Bank kan bli presset inn i en valutakrig

Les også

Draghi vekket deflasjonsspøkelset

Les også

Økonom frykter vi går i svenskefellen: – Norges Bank fyrer oppunder spekulasjoner om at de egentlig ikke vil kutte

Annonsørinnhold