Deler av eventuell Telenor-bot sendes til Vaduz

Hvor går pengene når norske selskaper må betale bøter fra EFTA-tilsynet? Noe går til Liechtenstein og Island, svarer ESA-direktør.

Bildet viser en del av Liechtensteins hovedstad Vaduz – en februardag i 2019. Landet er en del av EFTA og er med på finansieringen.

ARND WIEGMANN /REUTERS
  • Erik Steinsbu Wasberg
Publisert:,

Tirsdag ble det kjent at EFTA-tilsynet, ESA, gir bot på 1,2 milliarder kroner til Telenor for «misbruk av sin dominerende stilling».

Telegiganten har varslet at de vil anke saken til EFTA-domstolen.

ESA-direktør Gjermund Mathisen.

Olivier Papegnies/ESA

– Hvor går pengene norske selskaper må betale i bot fra EFTA-tilsynet?

– Det er et godt spørsmål og ikke helt åpenbart, sier konkurransedirektør Gjermund Mathisen i ESA.

ESA, eller frihandelsforbundet EFTAs overvåkningsorgan, sikrer at statene som er medlemmer oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen – og sikrer anvendelsen av konkurransereglene innen EØS.

– Vi får ikke beholde dem selv. ESA finansieres av de tre medlemslandene Norge, Island og Liechtenstein.

– Fordelingsnøkkelen er 89 prosent for Norge, ni prosent for Island og to prosent for Lichtenstein, sier Mathisen.

Han legger til:

– Ved et eventuelt overskudd (på driften journ.anm.), eller ved en bot som denne, vil pengene føres tilbake med samme fordelingsnøkkel, sier ESA-direktøren.

Rett over én milliard av den eventuelle Telenor-boten vil bli sendt til Norge, hvis beløpet i Telenor-boten blir stående, og det ender med at selskapet blir nødt til å betale.

108 millioner og 24 millioner kroner vil ta veien til henholdsvis Island og Liechtenstein.

Oppsummert: Norge finansierer mest, og stikker dermed også av med den største delen av kaken dersom bøter skal betales.

Les på E24+ (for abonnenter)

Starter kryptohedgefond med investorprofiler på laget

Liechtenstein-sak

– Så hvis det hadde vært en tilsvarende sak i Liechtenstein, ville Norge fortsatt stukket av med 89 prosent av boten?

– Ja, det stemmer. Det var en sak tidligere fra et selskap der, men det endte riktignok ikke i en bot, svarer Mathisen.

Konkurransedirektøren referer til en klage fra en sak om Telecom Liechtenstein og Liechtensteinische Kraftwerke fra 2006 til 2008.

Det endte ikke med en bot i saken, men hvis det hadde vært tilfelle hadde Norge fått tilsendt 89 prosent av beløpet.

Les også

Norsk Flygerforbund om SAS-pakken: – Norge burde benyttet sjansen

– Forbrukerne taper

Konkurransedirektøren er også tydelig på at konkurransen bør bli bedre i det norske mobilmarkedet.

– I Norge har vi fremdeles bare to landsdekkende mobilnettverk, nemlig Telenor og Telias nettverk. Ice sitt nettverk er ennå ikke helt landsdekkende, men det nærmer seg. Det er bra at det bygges et ytterligere nettverk, sier Mathisen.

– Det er unikt i hele EØS. Norge er det eneste landet som ikke har mer enn to landsdekkende mobilnettverk, legger han til.

Les også

Nysnø får USA-partner: – Norge langt fremme i skoene

Det har tatt mange år å behandle Telenor-vedtaket som kom tirsdag, men ESA-direktøren forklarer det blant annet med at det er en alvorlig sak.

– Det er ikke en uvanlig saksbehandlingstid i en slik type sak. Det er viktig å merke seg at vi har brukt tid på å finne ut av det vi mener er riktig resultat. Det er veldig alvorlig for Telenor og vi er nødt til å ta saken på største alvor, sier Mathisen.

– I tillegg er det en sak med store mengder data og mye bevis, noe som tar tid å behandle. Det er krevende å gjennomføre økonomiske analyser, sier han.

Her kan du lese mer om

  1. Telenor
  2. EU
  3. Efta

Flere artikler

  1. ESA gir Telenor 1,2 milliarder i bot for misbruk av markedsmakt

  2. Betalt innhold

    Norske økonomer støtter tøffe koronatiltak, uenige om hvordan regningen skal betales

  3. Kaller permanent dagligvare-fokus i Konkurransetilsynet for «enorm seier»: – Nøyaktig det vi har bedt om

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Håver inn på privatister og sletter gamle synder

  6. Nye regler skal gjøre det lettere å stoppe ulovlig pyramidespill