Hva om britene vil ut? Slik starter en «brexit»

Britene styrer mot «brexit». Hva nå?

FRA VALGKAMPEN: EU-tilhengere ruller ut et banner med en oppfordring om å stemmer for fortsatt EU-medlemskap i det en buss med det motsatte budskapet fra medlemskapsmotstander Nigel Farage.

Foto: Niklas Halle'n Afp
Publisert:,

Fredag våkner verden til at britene ser ut til å stemme for å forlate EU.

E24 har, basert på en rekke kilder, forsøkte å beskrive mulige scenarioer nå som det ser ut til å bli «leave».

Vi ser på tre hovedområder: Utmeldelsen og nye handelsavtaler, EUs fremtid og potensielle markedsmessige reaksjoner.

Utmeldelsen og nye avtaler

Storbritannia blir ikke automatisk meldt ut av EU, selv om folkeavstemningen gir et flertall for det.

Men statsminister David Cameron, som selv ønsker å forbli EU-borger, har lovet å gjøre det flertallet bestemmer.

Les også

Top Gear-kjendiser skal få Storbritannia til å «bremain»

Det får han muligheten til allerede uken etter folkeavstemningen når han møter de 27 andre regjeringssjefene i EU på et toppmøte i Brussel.

Artikkel 50 i Lisboa-traktaten regulerer hvordan en utmeldelse kan skje, men problemet er at ingen har forsøkt det før.

Formelt sett er det slik at Storbritannia i det øyeblikk Cameron, eller en eventuelt ny britisk statsminister, leverer søknaden om utmeldelse, mister britene all formell innflytelse i EU.

Regelverket gir en tidsfrist på to år på å forhandle frem hvordan utmeldelsen skal foregå.

Deretter må Storbritannia forhandle frem avtaler om alt fra fiskekvoter via tollsatser til egne helse- og miljøstandarder. Det er ikke gjort over natten. Sveits, som ikke er EU-medlem, skal ha over 1.200 avtaler som regulerer forholdet til EU.

(saken fortsetter under bildet.)

I TRØBBEL:: Storbritannias statsminister David Cameron har kjempet for å beholde landet i EU. Det kan få konsekvenser for ham om forlat-siden nå vinner.

Foto: Gareth Fuller Afp

CNBC trekker frem tre områder hvor forhandlingene kan bli spesielt vanskelige:

Fri bevegelse: Klarer Storbritannia å begrense innvandringen uten at det går for mye på bekostning av britiske borgeres rett til å bosette seg i Europa?

Frihandel: Storbritannia har et stort handelsunderskudd overfor resten av EU, noe som kan styrke britenes forhandlingsposisjon. Men hvis de andre EU-landene ønsker «å straffe» britene, kan forhandlingene bli vanskelige.

Finansielle tjenester: EU-medlemskapet gjør at britiske finansinstitusjoner kan markedsføre sine tjenester i hele EU. Sveits har en tilsvarende avtale, selv om landet står utenfor EU. Spørsmålet er om britene kan oppnå det samme. Den er mulig at Frankrike og Tyskland ser «brexit» som en mulighet for å overta noe av Londons posisjon som internasjonalt finanssentrum.

I tillegg må Storbritannia forhandle frem egne separate handelsavtaler med alle de landene rundt i verden hvor de i dag har avtaler gjennom EU-medlemskapet.

EU-president Donald Tusk har sagt at de forhandlingene vil ta minst fem år.

Det kan altså gå mange år før britenes politiske og handelsmessige forhold til resten av Europa er avklart.

Les også

Folkeavstemninger utfordrer EU

EUs fremtid

Bloomberg skriver at Frankrike og Tyskland planlegger en respons på et eventuelt «brexit»-flertall allerede fredag 24. juni, hvor de forplikter seg til å arbeide for dypere europeisk integrasjon og en deklarasjon om at EU-drømmen er i live.

Det spekuleres også i om det vil bli innkalt til et EU-toppmøte, uten britene, allerede lørdag 25. juni med to hovedhensikter:

1) Sende et signal til spanske velgere før parlamentsvalget i Spania dagen etter om at EU fortsatt står sterkt.

2) Finne ut hva EU vil tilby, eller snarere ikke tilby, Storbritannia når det gjelder fri bevegelse og tilgangen til EUs indre marked.

EU-tilhengere frykter at et «brexit»-flertall vil gi næring til den voksende anti-EU-stemningen i andre EU-land og dermed bremse EUs videre integrasjon, noe som blir sett på som særlig viktig for eurosamarbeidet.

Og nettopp denne frykten gjør, ifølge The Economist, det lite sannsynlig at de sentrale EU-landene, Tyskland, Frankrike og Italia, vil gjøre Storbritannias utmelding enkel for sistnevnte.

Den franske presidenten François Hollande sa under et fransk-britisk møte i mars at han ikke vil skremme britene, men gjorde det klart at «en «brexit» vil få konsekvenser».

Les også

– «Brexit» utgjør den største risikoen for finansmarkedene

Men det er ikke alle som er like pessimistiske på vegne av EUs fremtid.

Den tidligere sjefen i gigantforvaltningsselskapet Pimco, Mohamed El-Erian, sa på en konferanse for forvaltere i Berlin i forrige uke at han inntok et annet syn enn pessimistene.

SJELDEN OPTIMIST: Mohamed El-Erian er en av ganske få som tror «brexit» på litt sikt vil være positivt for EU.

Foto: Lucy Nicholson Reuters

Han mener det er en konflikt innen EU mellom de som har som mål å kun etablere en stor frihandelssone, med Storbritannia som sitt sterkeste talerør, og Frankrike og Tyskland, som ønsker å utvikle EU til en tetter politisk og økonomisk union.

Med Storbritannia ute av EU vil denne spenningen dempes og forsvinne, tror El-Erian.

– Ironisk nok vil en utmeldelse på lang sikte løse en av de grunnleggende uoverensstemmelsene i EU, sa han ifølge et referat på Marketwatch.

Den norske EU-eksperten Erik Oddvar Eriksen er ikke enig.

– Det er et resonnement som kunne holdt frem til nylig, sier Eriksen, som er professor og senterleder ved Arena Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo til E24.

Han peker på at Storbritannia ikke er det eneste EU-landet som motsetter seg mer overnasjonalitet.

– Se bare på Visegrád-landene (Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia), sier han med henvisning til den manglende evnen til å komme til enighet om håndteringen av flyktningstrømmen til Europa.

Reaksjoner i markedene

Det er unisont opplest og vedtatt at det vil bli turbulens i finansmarkedene dersom britene stemmer ja til å melde landet ut av EU.

Børsene skal falle, og i valutamarkedene kan svingningene bli store.

Selv den britiske sentralbanken har senest denne uken sagt at kursen på det britiske pundet trolig vil fortsette å falle og kanskje falle kraftig.

En åpenbar fare er at dollarkursen skal styrke seg for mye og for raskt. Dollaren er «smøremiddelet» i lånemarkedet hvor verdens banker, inkludert norske, får og gir lån til hverandre.

MANGELVARE: Hvis det blir mangel på dollar, kan det true finansieringen av europeiske banker.

Foto: Kim Hong-ji Reuters

Stiger dollaren for mye og for raskt, kan det gi en økning i rentenivået som kan true banksystemet.

DNB Markets viser i sin morgenrapport fredag til en Bloomberg-melding om at den japanske og den europeiske sentralbanken allerede diskuterer med den amerikanske sentralbanken om mulighetene for å få tilført dollar derfra.

Det var et viktig virkemiddel for å dempe de verste effektene av finanskrisen høsten 2008 hvor mangelen på dollar faktisk førte til at det norske pengemarkedet stoppet helt opp.

Les også

Dansk sentralbanksjef er forberedt på nye valutarystelser

DNB Markets skriver at de tror flere sentralbanker, inkludert den norske, har tilførsel av dollar fra den amerikanske sentralbanken på listen over mulige tiltak etter et eventuelt «brexit»-flertall.

Den siste tiden har kursen på sveitsiske franc og danske kroner styrket seg i forhold til euro.

MÅ I AKSJON: DNB Markets tror den sveitsiske sentralbanksjefen Thomas Jordan må intervenere i valutamarkedet om det blir Brexit-flertall.

Foto: Ruben Sprich Reuters

Den sveitsiske sentralbanken har sagt at den vil intervenere i valutamarkedet om francen blir for sterk i forhold til euro. Den danske sentralbanksjefen Lars Rohde sa til E24 torsdag at de er rede til å forsvare sin fastkurspolitikk og at de ikke har noen grenser for hvor langt de vil gå i forsvaret.

«Blir det «brexit», må begge sentralbankene til pers, tror vi», skriver DNB Markets i sin morgenrapport om den sveitsiske og danske sentralbanken.

Som i valutamarkedet har «brexit»-frykten preget både aksje- og rentemarkedet. Børsene har falt og trygge tyske statsobligasjoner med ti års løpetid har steget så mye i kurs at avkastningen for dem som har kjøpt de tidvis har vært negativ.

Men først fredag kan vi få se konturene av hva som faktisk skjer, om britene stemmer for å melde seg ut av EU.

Kilder: Blant andre Bloomberg, CNBC, Marketwatch og nyhetsbyrået Dow Jones.

Les også

EU stålsetter seg for brexit-domino

Les også

Slik kan du takle «brexit»-uroen i markedet

Les også

Britenes syv «brexit»-alternativer

Her kan du lese mer om