IMF slakter EUs Hellas-plan

Verdens pengepoliti tror hverken på greske reformer eller eurosonens tro på overskudd og vekst i gresk økonomi.

UPOPULÆRE: Gresk opprørspoliti tar seg en pause foran an bank hvor demonstranter har tagget slagord mot IMF.

Foto: Yorgos Karahalis Reuters
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

Klokken 15.00 tirsdag ettermiddag starter møtet som kan åpne veien for at den greske staten kan få lettelser i sin gjeldsbyrde.

Finansministrene i eurosonen skal drøfte om Hellas har oppfylt vilkårene for å få utbetalt nye kriselån på 11 milliarder euro, som er nødvendig for at den greske staten skal klare å betale låneforfall i sommer.

Les også

Bloomberg: Hellas kan få 11 milliarder euro i nye lån i morgen

I tillegg skal drøfte en skisse for tiltak for å redusere gjeldsbyrden slik at den greske staten får en bærekraftig gjeld. Målet er å få en politisk avtale om en slik gjeldssanering.

Skissen vil basere seg på et sett med forutsetninger for den økonomiske utviklingen i Hellas fremover.

Slakter forutsetningene

Men dagen før det avgjørende finansministermøtet i eurosonen offentliggjorde Det internasjonale pengefondet, IMF, en analyse som i realiteten utgjør en total slakt av forutsetningene som ligger til grunn for EUs hjelpeplan for Hellas.

Oppsummert kan IMFs kritikk gjengis i tre hovedpunkter:

** Forutsetningene om overskudd på statsbudsjettet er urealistiske

** Forutsetningene om fremtidig økonomiske vekst er overdrevne

** Hellas har kommet for kort i arbeidet med å reformere økonomien

En viktig forutsetning for eurosonens plan Hellas er at budsjett-tiltakene og reformene som den greske regjeringen har fått gjennom det greske parlamentet, mot en samlet opposisjons stemmer, skal føre til at den greske staten får et overskudd på statsbudsjettet før utgifter til gjeldsbetjening på 3,5 prosent i 2018 og at det skal holde seg på det nivået i mange år.

IMF tror rett og slett ikke på at Hellas vil få et primæroverskudd på 3,5 prosent i 2018. Og de tror i alle fall ikke at grekerne vil klare å opprettholde et slikt overskuddsnivå i lang tid, noe de begrunner med at ingen andre land har klart det.

– Vil falle til underskudd igjen

IMF legger til for sin analyse av behovet for gjeldssanering at grekerne over lang tid kun vil klare 1,5 prosent primæroverskudd i statsbudsjettet. De påpeker at det lille primæroverskuddet som ble oppnådd i 2015 skyldes engangseffekter og at grekerne nå har brukt opp all «lavthengende frukt» i jakten på budsjettkutt.

De mener dessuten at det er behov for nye tiltak og reformer for å nå et mål om 1,5 prosent primæroverskudd.

– Uten nye tiltak vil Hellas falle tilbake til primærunderskudd på mellom lang sikt (rundt en prosent av bruttonasjonalprodukt), heter det i analysen.

– Derfor vil de få underskudd igjen

IMF oppgir fire argumenter for det:

1) Statens inntekter, som andel av bruttonasjonalprodukt, ville falle. Dette fordi veksten fremover er ventet å skje innenfor investeringer og eksport som ikke utløser store skatteinntekter for staten, at halvparten av innskuddene til pensjonssystemet ikke er koblet til inntekt og eiendomsskatt ikke er koblet til markedspriser og fordi engangseffekter av likviditetsstøtte til bankene vil avta.

2) Presset på at staten skal øke utgiftene til dukke opp igjen fordi budsjettkuttene som er gjennomført de siste årene ikke har blitt fulgt av reformer. IMF viser blant annet til at helseutgiftene kun utgjør 4,5 prosent av bruttonasjonalprodukt. Det er lavere en eurosonegjennomsnittet på syv prosent, til tross for at andelen eldre blant befolkningen er høyere i Hellas enn i resten av eurosonen.

3) Pensjonssystemet er eurosonens dyreste og selv om det er gjort reformer for å kutte i fremtidige pensjonsutbetalinger, så har dagens greske pensjonister for sjenerøse pensjoner.

4) Skattesystemet har fortsatt mange implisitte skattefritak som fører til at mer enn halvparten av lønnsmottagerne og pensjonistene er fritatt for inntektsskatt. Det fører til en skjev fordeling av skattebyrden som igjen fører til det blir vanskeligere å inndrive skatten. IMF skriver at ubetalt skatt nå utgjør 50 prosent av bruttonasjonalprodukt, hvilket er det høyeste nivået i eurosonen.

IMF nedjusterer sine langsiktige prognoser for den økonomiske veksten i Hellas til 1,25 prosent.

– Derfor uteblir veksten

Det begrunner IMF tre argumenter:

1) Prognoser for befolkningsutviklingen i Hellas antyder at antall greker i arbeidsfør alder vil falle med rundt 10 prosent prosentpoeng i 2060. Og til tross for det tror ikke IMF at den strukturelle arbeidsledigheten i Hellas, som i dag er anslått til rundt 20 prosent, vil falle mer enn til seks prosent i 2060.

Dette antyder, ifølge IMF, at bidraget til den økonomiske veksten fra arbeid vil være negativ.

2) Selv om IMF tror at investeringene i Hellas vil ta seg opp fra dagens nivå tror de ikke at finanssektoren i Hellas er sterk nok til å bidra med tilstrekkelig finansiering slik at investeringene kan komme opp til nivået før krisen.

3) Og med de to forutsetningene er Hellas avhengig av at strukturelle reformer som kan skape en produktivitetsøkning for å skape økonomisk vekst. Men det skriver IMF at de ikke lenger tror grekerne klarer etter å ha vurdert reformarbeidet de siste seks årene.

Les også

Ifo-kartlegging: Frankrike er EUs budsjett-versting

– Mangler evne og vilje til reformer

De skriver at flere av reformene som er foreslått eller vedtatt de siste seks årene ikke har blitt gjennomført eller har blitt forsinket.

Også dagens regjering får sitt pass påskrevet av IMF. De mener myndighetene viser begrenset eller ufullstendig evne og vilje til å gjennomføre reformene de har blitt enige med långiverne om.

– I denne konteksten er det ikke lenger plausibelt å forutsette at Hellas skal ha en produktivitetsvekst som er langt høyere enn gjennomsnittet i eurosonen, skriver IMF.

Slakter bankredningen

Og for virkelig å gni salt inn i såret, slakter IMFs stab også rekapitaliseringen av bankene som både greske politikere og EU-topper har skrytt voldsomt av.

I vinter ble de fire systemkritiske bankene tilført 5,4 milliarder euro. Det var langt mindre enn de 25 milliardene som eurotoppene trodde bankene kom til å trenge.

Men i IMF stab ser ikke så enkelt på det.

– Rekapitaliseringen ble ikke fulgt av en overhaling av styringssystemene som kan løse de langsiktige utfordringene, inkludert mistanken om politisk innblanding i bankenes drift, skriver IMF.

I tillegg mener IMFs stab at en stor andel utlån som er misligholdt og at bankene i stor grad har ført opp fremtidige skattefordeler i regnskapene sine vil føre til at de ikke vil være i stand til å gi lån i det omfang som må til for å nå de ambisiøse målene for den økonomiske veksten i Hellas.

– Må forlenge lån med opptil 30 år

Analysens konklusjon er at den greske statens lån fra eurostatene og eurosonens to krisefond må forlenges med opptil 30 år.

Perioden med fritak fra betjening av lånene må også forlenges betydelig.

For å sikre seg at gjelden kan bli nedbetalt må renten fastsettes til maksimalt 1,5 prosent frem til 2040.

De tiltakene vil, ifølge analysen, føre til at den greske statsgjelden kan synke til 100 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2060 i stedet for 250 prosent hvis det ikke gis lettelser.

Les også

Slik har Hellas brukt milliardene de har fått i kriselån

Les også

– Krisefond-utkast åpnet for å halvere gresk gjeldsbyrde

Les også

Slik mener EU at grekerne skal bruke krisepakken

Her kan du lese mer om

  1. Hellas
  2. IMF
  3. Euro
  4. EU

Flere artikler

  1. Hellas får nye kuttkrav

  2. Bloomberg: Hellas kan få 11 milliarder euro i nye lån i morgen

  3. Ny Hellas-avtale ga gresk børsoppgang

  4. Annonsørinnhold

  5. Tar pause i Hellas-forhandlingene

  6. «3,5 prosent» er den djevelske greske detaljen