Venter nytt rentehopp i USA: – De har en vanskelig jobb

Onsdag kommer den amerikanske sentralbanken med sin rentedom. Markedene leter med lupe etter signaler om et mulig temposkifte.

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, ser får tegn til at renten har begynt å bite i USA.
Publisert: Publisert:

– Alle hint fra sentralbanksjefen vil bli veldig nøye saumfart, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB.

I likhet med en rekke andre økonomer og banker forventer Haugland nok en renteheving på 0,75 prosentpoeng fra USAs sentralbank, Federal Reserve (Fed) onsdag kveld. Det vil i så fall bli den sjette gangen at den amerikanske sentralbanken hever renten i år.

At det blir en så kraftig renteheving er priset inn i markedet med overhengende stor sannsynlighet, ifølge CMEs Fedwatch-verktøy.

Les på E24+

Ny valgallianse i USA: – Kan bli en veldig farlig situasjon

Mye av spenningen rundt rentebeslutningen knytter seg derfor til hvilke signaler som kommer om veien videre, og hva sentralbanksjef Jerome Powell sier på pressekonferansen i etterkant av rentefasiten.

– Det blir en krevende kommunikasjonsjobb for Powell. Han skal vel si at de kommer til å avdempe takten litt. Det kan fort bli oppfattet som at vi er over toppen, og at det snart skal snu igjen. De har en vanskelig jobb, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets.

USA sentralbanksjef Jerome Powell ventes å servere enda en trippel renteheving onsdag kveld.

– Jobben er ikke fullført

Federal Reserve har, som en rekke andre sentralbanker, hevet renten i rask fart det siste året i møte med skyhøy prisvekst. Renten har blitt satt opp «unormalt mye» med 0,75 prosentpoeng på de tre siste møtene. Dette omtales som en trippel heving, fordi det tradisjonelt har vært mest vanlig med økninger på 0,25 prosentpoeng.

Renteintervallet i USA ligger nå på 3,0 – 3,25 prosent. Det er det høyeste siden 2008.

Prisveksten i USA dempet seg noe til 8,2 prosent i september, men ligger fortsatt på et svært høyt nivå. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer mat- og energipriser, endte på 6,6 prosent, det høyeste siden 1982.

Situasjonen i arbeidsmarkedet er også med på legge grunnlaget for det raske tempoet i økningene. Arbeidsmarkedet i USA har lenge vært stramt, med lav ledighet og sterk lønnsvekst, som igjen bidrar til inflasjonspresset.

Sentralbanksjef Powell har gjentatte ganger understreket at prisveksten er for høy, og at han vil gjøre det som skal til for å få den ned mot målet på to prosent.

– Jobben er ikke fullført, og rentene må videre opp for å sikre at inflasjonen går ned, sier Haugland.

Sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland.

Få tegn til at rentene biter

Kjetil Olsen i Nordea Markets ser få tegn til at rentene har begynt å virke i USA. Renteeffektene kommer senere i amerikansk økonomi enn i andre land mener han.

– Har rentene begynt å bite?

– Nei, vi ser få tegn til det. Du ser det i boligsektoren, den mest rentesensitive delen. Boligsalget er ned kraftig, og boligprisene begynner å peke nedover. Det er det eneste stedet vi ser noen ordentlig effekt. Det virker som at bedriftene fortsatt tjener penger, og opprettholder marginer ved å løfte kostnader over i høyere priser, sier Olsen.

Kjersti Haugland i DNB Markets trekker også frem boligmarkedene som det ene stedet hvor man ser tydelige tegn til at rentene har begynt å bite.

– Vi har sett en tydelig nedtur i salg, bygging og i boligprisene, sier hun.

Hun poengterer likevel at etterspørselen i amerikanske økonomi knyttet til privat forbruk er høy, og at det viser at renten fortsatt må opp for å få kjølt ned økonomien ytterligere.

– 70 prosent av etterspørselen i amerikanske økonomi er privat forbruk. Takten sakkes, men etterspørselen er kanskje overraskende robust.

Spent på signaler

Aksjemarkedene har vært preget av uro og svingninger i 2022, blant annet på grunn av bekymring for konsekvensene av høy prisvekst og økende renter. Rentebeslutningen og signalene fra sentralbanken følges tett av investorer.

Et av spenningsmomentene denne gangen er om det kommer hint som kan tilsi at tempoet i renteøkningene tas ned i november, til en heving på 0,50 prosentpoeng.

Kjetil Olsen i Nordea sier markedet har lett for å «overtolke» signalene fra Fed, og mener at signaler om en mer forsiktig renteoppgang på 0,50 prosentpoeng er langt ifra noen snuoperasjon fra den amerikanske sentralbanken.

– De har sagt hele tiden at etter hvert som vi nærmer oss toppen av renteplanen, så kommer vi til å redusere farten. Det er veldig naturlig, og det har de sagt lenge. Markedene vil fort tolke det som at vi har en sentralbank som begynner å bli usikre på hvor renten skal, sier han.

Kjersti Haugland sier hun vil lytte til hva han sier, og se etter signaler på hvor innbitt Powell er i kampen mot inflasjon selv med en økonomi som eventuelt skulle svikte.

– Jeg tror han vil holde kortene så tett til brystet som mulig, og ikke guide for tydelig på hva som skal skje med størrelsen på rentehevingene, men jeg tror han kommer til å signalisere at renten skal videre opp, sier hun.

Publisert:
Gå til e24.no