ESB hever renten til det høyeste siden 2011

ESB slår til med en trippel renteheving på 0,75 prosentpoeng, og varsler ytterligere renteoppgang. – Det sier litt om presset økonomien nå står overfor, sier økonom.

Den europeiske sentralbanken (ESB) hever renten fra null til 0,75 prosent, og avslutter dermed den ti år lange perioden med renter på null eller lavere. Samtidig varsles det ytterligere renteoppgang på møtene fremover avhengig av økonomiske data, som evalueres fra møte til møte.

Kun en gang tidligere har banken hevet renten med så mye i ett jafs, og det var en teknisk justering rett etter euroen ble lansert i 1999.

Rentehevingen kommer som følge av den rekordhøye inflasjonen i eurosoneneurosonenLandene som bruker euro og var ventet av flertallet av økonomene i en Bloomberg-undersøkelse.

– Rentehevingene må komme i rett tid og være av en slik størrelse at vi nærmer oss inflasjonsmåletinflasjonsmåletMålet er en inflasjon på rundt to prosent på mellomlang sikt. Jo lenger unna vi er, desto større blir hevingene, sier ESB-sjef Christine Lagarde på pressekonferansen etter nyheten.

– Vi tror det vil ta flere rentemøter før vi når målet; sannsynligvis mer enn to, men færre enn fem, sier hun videre.

Ved forrige rentemøte i juli overrasket ESB med en dobbel rentehevingdobbel renteheving0,5 prosentpoeng som er dobbelt så mye som vanlige rentejusteringer til null prosent. Det var første heving på 11 år.

– Bratt i front

Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken, er ikke overrasket over det kraftige rentehoppet.

– Dette sier litt om presset økonomien nå står overfor. Inflasjonen må ned og det tar sentralbanken på alvor. Det er bratt i front nå.

Hun minner om at inflasjonspresset i eurosonen er veldig høyt, og at det ikke har vært på dette nivået siden 80-tallet.

– ESB gjør dette for å nedkjøle etterspørselen, noe som kan påvirke prisene, sier Midtgaard videre og påpeker at det tar tid å få inflasjonen ned til målet på to prosent.

Oppjusterer inflasjonsforventninger

Bak dagens beslutning ligger en betydelig oppjustering av inflasjonsforventningene. ESB ser nå for seg et snitt på 8,1 prosent i 2022, 5,5 prosent i 2023 og 2,3 prosent i 2024. Målet er to prosent.

– Inflasjonsrisikoen er hovedsakelig på oppsiden, sier ESBs Lagarde, og tilføyer at risikoen knyttet til økonomisk vekst er på nedsiden.

Anslagene for økonomisk vekst er allerede revidert markant ned.

– Etter et oppsving i første halvdel av 2022, peker ferske data på en betydelig nedgang i den økonomiske veksten i euroområdet, og en økonomi som forventes å stagnere senere på året og i første kvartal 2023, skriver ESB.

– Svært høye energipriser reduserer kjøpekraften til folk, og selv om flaskehalsene i forsyningskjedene avtar, begrenser de fortsatt økonomisk aktivitet, heter det videre.

Lagarde sier også at dagens rente på 0,75 prosent fortsatt er lavere enn det som anses å være en nøytral renteen nøytral renteEn rente som hverken strammer inn eller gir ekstra fart i økonomien, men at man er på vei oppover mot dette nivået.

Spagat mellom resesjon og inflasjon

ESB «står i en spagat» mellom resesjonresesjonNedgangstider i økonomien, minst to kvartaler på rad med fall i bruttonasjonalproduktet og ekstremt høy inflasjon, sa Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, i forkant av dagens beslutning.

– Det er kraftig prispress i eurosonen samtidig som energikrise gjør det sannsynlig at valutaunionen er på vei inn i resesjon og tøff vinter, sa hun.

Eurosonen er blant Norges viktigste handelspartnere, og både aktivitets- og rentenivå påvirker derfor også norsk økonomi, kronekurs og rentenivå.

Heves rentene mer ute enn her hjemme, tilsier det alt annet likt en svakere kronekurs.

Norges Bank satt opp renten med et halvt prosentpoeng i august til 1,75 prosent, og varslet ny renteheving 22. september.