Boligmarkedet i verdens største økonomi bremser

Etter en sterk utvikling gjennom pandemien ser det nå ut til at det amerikanske boligmarkedet stopper opp. Nå kan amerikanerne være på vei inn i en boligkorreksjon, ifølge sjeføkonom.

Boligmarkedet i USA har, etter et innledende fall, utviklet seg sterkt gjennom pandemien.

Men de siste månedene har pilene igjen begynt å peke nedover. Mandag kom tall som viste at bruktboligprisene falt 6,6 prosent i februar sammenlignet med samme måned i fjor. Dette kommer etter at statistikk viste at rekordmange 80,68 millioner amerikanere eide eget hjem så sent som i 2019.

Omsetningen av nye og brukte boliger har vært på et langt høyere nivå enn før pandemien traff USA i fjor, skriver Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken, i meglerhusets morgenrapport tirsdag.

Hun skriver blant annet at pandemien kan ha fremskyndet ønsker om mer plass i hjemmet, eller at nærhet til arbeidsplassen blir mindre viktig.

Nedadgående trend etter topp før jul

De ferske tallene er imidlertid langt fra like lystige.

Selv med en årsvekst på 6,2 millioner enheter var de ferske tallene fra bruktboligmarkedet i USA vesentlig svakere enn ventet, ifølge Handelsbanken.

Samtidig har de siste månedene medført «topper» i markedet for både nye boliger og brukte boliger.

– Det ser ut til at vi nådde en topp før årsskiftet, og det antas at hovedårsaken er stigende boliglånsrenter. Når rentene tar seg opp bremses salgsveksten, forteller Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken.

Ifølge Forbes har 2,8 millioner amerikanere inngått avtale om såkalt «mortgage forbearance» – en avtale som kan inngås dersom låntager ikke klarer å nedbetale boliglånet. Avtalen kan sammenlignes med betalingslettelse. Samtidig melder samme kilde som en arbeidsledighet på nærmere 10 prosent.

E24 har tidligere omtalt hvordan norske banker mottok rekordmange søknader om avdragsfrihet i starten av pandemien.

Stigende renter

Til tross for svake tall for bruktboligmarkedet på månedsbasis i februar, mener seniorøkonom i DNB, Knut Magnussen, at utviklingen ikke er dramatisk – ennå.

– Tallene for februar er nok litt preget av det kalde været. Det tok knekken på omsetningen, det tyder tall for forbruk og industriproduksjon på, forklarer økonomen til E24.

– Hva er da bakgrunnen for de siste måneders negative utvikling?

– Det har vært en markert oppgang i de lange rentene. Når rentene går ned blir det gunstig å refinansiere, men når rentene går opp blir dette mindre attraktivt, og det blir dyrere å komme seg inn på markedet. Det er denne effekten på vei ut av pandemien vi ser nå, sier Magnussen til E24.

Selv om den amerikanske sentralbanken fastholder at de vil føre ekspansiv pengepolitikk med renteoppgang tidligst i 2023, så fremhever Due-Andresen effekten av stigende lange renter nå.

– Boligmarkedet er et marked som ofte bremses av oppgang i rentene.

Dyrere for arbeidsledige amerikanere

Det er imidlertid ikke bare stigende renter som kan være årsak til den siste tidens negative trend i det amerikanske boligmarkedet, ifølge investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.

– Nye lån blir dyrere, og det har nok gått hardt utover en del amerikanere som har vært uten jobb i et år, forklarer han.

– Hva kan konsekvensene bli på sikt?

– Kombinasjonen av høy arbeidsledighet og stigende renter gjør at det blir vanskelig å skaffe seg en bolig, og danner en bekymringsfull cocktail for den jevne amerikaner, utbroderer Johannesen.

Samtidig har investeringsøkonomen lagt merke til at det er netto utflytting fra de store metropolene, akkurat som for Oslo i 2020. Dette kan skyldes økt bruk av hjemmekontor i tillegg til situasjonen i arbeids- og rentemarkedet, ifølge Johannesen.

E24 har tidligere omtalt situasjonen i boligmarkedet i USA hvor over 18 millioner amerikanere fikk utbetalt arbeidsledighetsstønad i januar.

Magnussen i DNB påpeker at effektene av pandemien ikke er over riktig enda.

– Bruktboligmarkedet fikk en voldsom boost etter pandemisjokket i fjor, vi kan få en korreksjon på vei ut – akkurat som vi fikk på vei inn, sier han.