Dette er bankkaoset

Hvordan kan kollapsen av én nisjebank i California føre til uro for banker over hele verden?

Fredag 10. mars ble nisjebanken Silicon Valley Bank (SVB) stengt ned av USAs myndigheter, og banken er dermed den største som har gått over ende siden finanskrisen i 2008. Dette har skapt etterdønninger i de globale finansmarkedene.

Her er det du trenger å vite om urolighetene i banksektoren akkurat nå:

• Silicon Valley Bank var en bank i hovedsak for oppstartsbedrifter, gründerbedrifter og ferske teknologiselskaper.
• Dette er selskaper som under pandemien fikk inn mye penger fra ivrige investorer, og disse pengene satte selskapene inn i banken sin, SVB.
• Banken hadde kassen full. Vanligvis låner banker ut mye penger, og får plassert midler der, men det var ikke tilfellet for SVB. Banken valgte derfor for et par å siden å bruke mye av disse pengene på å kjøpe langsiktige statsobligasjoner, det er lån utstedt fra den amerikanske staten – i utgangspunktet langsiktig og trygt – så lenge renten er lav.
• Problemene startet da kundene til SVB, i hovedsak startup-selskaper innenfor teknologi og helse, begynte å få behov for å ta ut penger fra banken sin. Som kjent har 2022 vært et tøft år for vekstselskapervekstselskaperSelskaper som er ventet å vokse kraftig fremover, hvor inntektene ligger langt frem i tid..
• SVB hadde jo da parkert innskuddspengene til disse selskapene i langsiktige rentepapirer, som de nå måtte selge for å få ut penger til kundene sine. Dette er ikke gjort i en håndvending.
• Ettersom banken måtte selge rentepapirene før løpetiden var ute (altså før de egentlig hadde tenkte å selge), og fordi sentralbanken i USA de siste månedene har satt opp renten betraktelig – måtte SVB selge med store tap. Investeringer i obligasjoner og rentepapirer er ofte regnet som en trygg investering når renten er lav, men når renten er høy, faller verdien.

• Da dette ble kjent, ble kundene til SVB enda mer bekymret, og flere dro til banken for å ta ut pengene sine. Dette kalles ofte et bank run, og oppstår gjerne under bankkriser når kunder «løper» til banken for å ta ut pengene sine. Dette forsterker krisen ved at banken til slutt ikke har midler eller mulighet til å dekke kravene til kundene, og den kollapser.

– Da ble det klart at banken hadde lite eller ingen egenkapital igjen. De måtte ta tapene på statsobligasjonene, og etter hvert ble egenkapital helt borte. Banken kollapset, og det ble en selvforsterkende effekt ved at kunder tok ut ytterligere fra banken og tapet blir større, sier sjefstrateg Halfdan Grangård i Handelsbanken.

• For å dekke tapet meldte banken at det måtte ut og hente mer penger hos sine investorer.
• Da dette ikke gikk, var kollapsen et faktum og banken ble stengt av myndighetene fredag forrige uke.
• Mange av kundene hadde i utgangspunktet mer penger i SVB enn det som var dekket av amerikanernes banksikringsfond, FDIC, men myndighetene var kjapt ute med å forsikre kundene om at alle kundenes midler var trygge.

– Etter bankkollapsene satte amerikanske myndigheter inn flere tiltak, blant annet hvor finansdepartementet og sentralbanken kom på banen og garanterte for innskuddene i bankene, sier Grangård.

– Dette har vært viktig for å stabilisere det amerikanske banksystemet. 

Et usedvanlig tilfelle(?)

SVBs tilfelle blir omtalt som ekstremt fordi banken tok stor risiko, samtidig som porteføljen ikke var rentesikret. Den hadde satt alt på lange amerikanske statsobligasjoner som var bra så lenge renten var lav.

– Man ble smertelig klar over at alle banker har denne problematikken, fordi alle banker må eie en del statsobligasjoner på grunn av regulatoriske forhold, sier Grangård.

SVB-kollapsen er første gang man ser en bank komme i trøbbel på grunn av dette.

– Renteoppgangen i 2022 reduserte verdien av statsobligasjoner, men for de fleste banker blir dette kun et papirtap. Dersom kundene blir ivrige på å ta ut pengene og man mister tillit i banksystemet, vil en rekke banker potensielt være i trøbbel fordi de må realisere tapet, sier sjefstrategen.

Det at SVB hadde kunder stort sett fra én sektor – teknologiselskaper i oppstartsfasen, gjorde den ekstra sårbar for akkurat den bransjen.

Samtidig ga ikke revisjonsfirmaet, amerikanske reguleringsmyndigheter eller analytikere uttrykk for at noe ikke stemte.

Blant de 27 analytikerne som fulgte selskapet, var det kun én som anbefalte å selge aksjen, og revisjonsfirmaet KPMG hadde vurdert selskapet som relativt stabilt bare et par uker før bankens kollaps.

Nisjebankenes fall

I kjølvannet av SVB har også to andre nisjebanker lukket dørene.

Silvergate Capital og Signature Bank har begge spesialisert seg på kryptoaktører, og førstnevnte kunngjorde at det ville avslutte virksomheten og likvidere etter kryptoindustriens nedtur.

Signature var foretrukket blant mange selvstendige næringsdrivende, som for eksempel advokater og konsulenter, og havnet under offentlig administrasjon søndag.

Sveitsisk uro

Denne uken har det stormet rundt en ny bank, sveitsiske Credit Suisse.

– Her er bakteppet litt annerledes, slik jeg leser det, sier Grangård.

– Credit Suisse er en forholdsvis stor bank i Europa som har vært i trøbbel lenge.

Banken har over lengre tid forsøkt å restrukturere driften, og har hatt problemer med regulatoriske myndigheter. Grangård sier bankens kunder og investorer over tid har mistet tillit til banken.

Tidligere denne uken var de største eierne av Credit Suisse ute og sa at de ikke ville skyte inn mer penger. Like etter måtte den sveitsiske sentralbanken komme på banen med en redningslån til banken.

Dermed er nok en storbank blitt reddet av statlig hjelp.

– Det har større ødeleggelsespotensial hvis Credit Suisse går over ende. Den er større og har mer virksomhet utenfor Sveits og Europa, sammenlignet med de to amerikanske bankene, sier Grangård og peker på at en kollaps her vil potensielt har større ringvirkninger for andre land.

Hvilken bank er nestemann ut?

Grangård og kollegaene i Handelsbanken har foreløpig en hypotese om at bankkollapsene vi foreløpig har sett er enkelttilfeller, at det ikke er et symptom på underliggende svakheter for banksektoren som helhet.

– Worst case er en ny finanskrise hvor det er svært vanskelig å få kreditt for vanlige folk og bedrifter, og at vi får en resesjon. 2008 er worst case, sier Grangård.

– Men sektoren har mye mer egenkapital enn den hadde i 2008, og bør derfor være mer solid.

Selv om han tror dette vil blåse over, tror han det vil være usikkerhet i markedet de neste dagene.

– Det er ekstremt fokus på banksektoren nå og markedet reagerer veldig på negative signaler, så det skal ikke så mye til før uroen blåser opp igjen. Jeg ser at myndighetene er veldig oppmerksomme og klare til å ta ansvaret sitt slik at det finansielle systemet ikke går under.