IMF venter brems i verdensøkonomien: – Det verste gjenstår

Verdensøkonomien er i ferd med å kjøles ned som følge av skyhøy prisvekst, Russlands krig og Kina-brems, ifølge IMF, som kutter de globale vekstutsiktene.

Det internasjonale pengefondet (IMF) presenterer en oppdatert utgave av fondets økonomirapport World Economic Outlook. Forrige uke advarte IMF-sjef Kristalina Georgieva om økt fare for global resesjon og manet til politisk handling.
Publisert:

Verden står overfor store utfordringer, skriver Det internasjonale pengefondet (IMF) i den ferske rapporten «World Economic Outlook».

IMF venter nå at veksten i verdensøkonomien vil bremse til 2,7 prosent neste år, en prognose som er justert ned fra 2,9 prosent siden juli. I år venter fondet fortsatt at veksten vil bli på 3,2 prosent.

I fjor var den økonomiske veksten på seks prosent.

IMF skriver at «dette er den svakeste vekstprofilen siden 2001 med unntak av den globale finanskrisen og den akutte fasen av covid-19-pandemien».

Det internasjonale pengefondet (IMF) presenterer en oppdatert utgave av fondets økonomirapport World Economic Outlook. Forrige uke advarte IMF-sjef Kristalina Georgieva om økt fare for global resesjon og manet til politisk handling.

– Det verste gjenstår

«Over en tredjedel av den globale økonomien vil falle i 2023, mens de tre største økonomiene – USA, EU og Kina – vil fortsette å bremse», skriver IMF.

  • Pengefondet trekker frem Russlands invasjon av Ukraina, som har «destabilisert den globale økonomien» og utløst energikrise i Europa.
  • IMF peker også på at høy og vedvarende prisvekst forårsaker en krise i folks levekostnader.
  • I tillegg bremser Kinas økonomi, en viktig motor i global økonomi.
Les også

Dette skjer neste uke: – Ventes at anslagene vil se dystrere ut

Les også

NHO ser rask nedkjøling i norsk økonomi: – Mye dårligere enn vi trodde i juni

«Kort sagt, det verste gjenstår, og for mange mennesker vil 2023 føles som en resesjon», skriver IMF. En resesjon er økonomiske nedgangstider.

I de nye prognosene bremser den økonomiske veksten kraftig i euro-området neste år, tynget av et fall på 0,3 prosent i tysk økonomi og at Italia økonomi krymper med 0,2 prosent.

Ifølge IMF har gassprisene i Europa firedoblet seg siden 2021, samtidig som Russlands gassleveranser er redusert til under 20 prosent av nivået i fjor, hvilket betyr utsikter til energimangel.

Skyhøy prisvekst har rammet mange land. Sentralbankene har svart med raske rentehevinger for å tøyle prisveksten, men prispresset har vist seg mer langvarig enn antatt, påpeker IMF.

Pengefondet venter at global inflasjon vil nå toppen sent i 2022. I prognosene blir veksten i verdens konsumpriser på 8,8 prosent i år, før prisveksten avtar til 6,5 prosent neste år.

I år har inflasjonen i utviklede økonomier nådd det høyeste siden 1982, ifølge rapporten.

«Alvorlig effekt»

«Selv om inflasjonen er et bredt fenomen som påvirker de fleste økonomiene i verden, har det mest alvorlig effekt på lavinntektsgrupper i fremvoksende økonomier».

«I disse landene er opp til halvparten av husholdningenes forbruk på mat, som betyr at inflasjon kan ha spesielt akutt påvirkning på folks helse og levestandarder», skriver IMF.

Pengefondet peker på at inflasjonen i fremvoksende markeder er antatt å nå 11 prosent i tredje kvartal, det høyeste siden 1999.

Samtidig steg prisveksten i USA til 8,3 prosent i august fra august i fjor, mens eurolandenes årlige prisvekst nådde 10 prosent i september.

Les også

Tysk inflasjon nådde rekordhøye 10 prosent i september

Og det er ikke lenger energipriser og matvarepriser som er de viktigste driverne av inflasjonen, isteden er det den underliggende prisveksten – altså prisene på en rekke vare og tjenester – som nå øker, ifølge rapporten.

IMF innrømmer i rapporten at de ikke ventet den høye inflasjonen i fjor og i år. Pengefondet peker på at prognosene trolig har undervurdert effekten av sterk økonomisk oppgang i fjor, som sammenfalt med press på verdikjedene og stramme arbeidsmarkeder.

Fremover er risikoen er uvanlig stor, mener IMF.

Sentralbankene kan «feilkalkulere den riktige innretningen for å redusere inflasjonen», flere energi- og matprissjokk kan føre til langvarig inflasjon og global tilstramming i finansielle forhold kan utløse gjeldsproblemer i fremvoksende markeder, er noen av risikofaktorene som listes opp i rapporten.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om