IMF advarer mot rekordhøy verdensgjeld
Verdens Internasjonale Pengefond (IMF) ber regjeringer ta grep for å unngå ny finanskrise.
FRYKTER REPRISE: Verdens Internasjonal Pengefond (IMF) advarer mot at gjeldsgraden i verden er blitt så høy at den kan føre til en finanskrise tilsvarende den vi så for knapt ti år siden.
Verdens totale gjeld har aldri vært høyere ifølge IMF, som advarer mot at lånetakten har løpt fra den økonomiske veksten.
Totalt skylder verden nå 152.000 milliarder dollar, noe som tilsvarer svimlende 1.231.537 milliarder kroner.
Gjelden er mer en dobbelt så høy som i år 2000, har aldri vært høyere og vokser fortsatt. Det bekymrer IMF som advarer mot at verden kan se en ny finanskrise dersom regjeringene ikke tar grep, skriver aviser som The Guardian og Financial Times.
Høy privatgjeld
I sin halvårlige Fiscal Monitor-rapport skriver IMF at den totale gjeldsgraden ikke har falt siden finanskrisen og nedgangstidene i perioden 2007 til 2009. Privat sektor står for om lag to tredeler av gjelden, og mens den siste tredelen er statseid.
Sentralbankverdenens rockestjerne går av: Her er hans siste advarsel
IMF mener noe av årsaken til gjeldsveksten er den markante rentenedgang som har kommet som følge av at noen av de største sentralbankene i verden har pumpet milliardbeløp ut i økonomien etter den forrige finanskrisen.
– For høy privatgjeld jobber imot den den globale bedringen i økonomien og utfordrer den finansielle stabiliteten. Vår rapport viser at brå stigninger i privatgjelden ofte fører til finansielle kriser som er lengre og mer alvorlige enn normalt, sier IMFs Vitor Gaspar, ifølge Financial Times.
Summen vi skylder utgjør nå 225 prosent av klodens samlede bruttonasjonalprodukt, noe som er en økning på 200 prosent fra 2002.
Mest i vest
– Et viktig budskap fra rapporten er at når den private gjelden er på uholdbar kurs er det viktig å gripe inn tidlig i prosessen for å sikre at finanskriser og nedgangstider kan forebygges , sier Gaspar ifølge The Guardian.
IMF understreker også at den statlige finanspolitikken er et viktig virkemiddel, og mener statsdrevne prosjekter for å restrukturere gjeld og skattelette kan bidra til at kreditorer blir villige til å forelenge nedbetalingstiden.
Verdensgjelden er ujevnt fordelt, mest størst konsentrasjon finner vi i vestlig land og noen av de store vekstøkonomiene slik som Kina. De fattigste landenes gjeld er relativt lav, men også den stigende.
