Finland prøver statlig borgerlønn

I 2017 skal vår nabo kjøre i gang et kontroversielt testprosjekt.

Tirsdag ble det bestemt av riksdagen i Helsinki at et omstridt prosjekt med borgerlønn skal gjennomføres i 2017 og 2018, ifølge den svenske avisen DN.

Det er 2.000 av landets innbyggere som skal motta like over 5.000 kroner i måneden, uansett om de jobber eller ikke. I Finland har konseptet fått navnet nasjonal basisinntekt.

Møter kritikk

- Det foreslås at basisinntekten skal være skattefri inntekt, og øvrige inntekter kommer ikke til å minske den utbetalte basisinntekten, står det i proposisjonen.

Varigheten er fra 1. januar 2017 til 31. desember 2018. Om prosjektet blir ansett som vellykket, så åpnes det for å innføre borgerlønn til alle i Finland.

Kritikere mener at antallet finner i prosjektet er for lite til å gi noe gode resultatet.

– Ett av problemene borgerlønnen skal løse er at folk havner mellom to ulike bidrag, men dette forsøket kommer åpenbart ikke gi noe svar på om det er slik, sier tidligere sosial- og helsemifanister Tuula Haatainen, fra finlands sosialdemokratiske parti, som nå sitter i opposisjonen, ifølge DN.se.

Vil utjevne forskjeller

Den finske regjeringen ønsker også å undersøke om utbetalingene vil minske fattigdom og sosiale forskjeller, samtidig som det fører til mindre byråkrati rundt de sosiale ytelsene og oppfordrer mottakeren til å få jobb.

Finland styres av en borgerlig koalisjonsregjering bestående av det konservative Samlingspartiet, nasjonalistiske Sannfinlänarna og Centern.

Forslaget var først tatt opp for om lag ett år siden, da den finske regjeringen var i ferd med å utarbeide planene.

Da var det snakk om å droppe alle eksisterende økonomiske ytelser og i stedet dele ut 800 euro. Pilotprosjektet som skal kjøres til neste år, er å utbetale 560 euro i måneden, og beholde noen økonomiske ytelsene i staten.

Prosjektet vil koste statskassen nesten 650 millioner kroner.

– Jeg synes det er en god idé for å teste ut teorier om hvordan borgerlønn vil virke, på arbeidsmotivasjonen, helsesituasjonen, passivitet, kreativitet og innovasjon, sa forsker Nanna Kildal ved Universitetet i Bergen i fjor.

Omstridt i Europa

Finland er ikke det eneste europeiske landet som har hatt debatt om borgerlønn den siste tiden.

I juni kom svaret fra folkeavstemningen i Sveits, der hele 78 prosent sa nei til forslaget om borgerlønn. Der var forslaget å utbetale en minstelønn, slik at alle som tjente over et gitt beløp ikke ville få utbetalt et slikt tilskudd.

Borgerlønn har tidligere også vært oppe til debatt her i landet. Blant annet gikk Bjarne Håkon Hanssen (Ap) inn for at sosialklienter eller arbeidsledige kunne få en borgerlønn på 120.000 kroner i året i 2002, og tidligere Høyre-statsråd og professor i samfunnsøkonomi Victor Norman ba tidligere i år statsminister Erna Solberg om å vurdere borgerlønn.