Eurosones nest største økonomi bekymrer EU-toppene:
Nå settes Frankrike i samme bås som kriseland

EU-kommisjonen frykter økonomisk ustabilitet i Frankrike og Italia, som kan smitte over til andre land.

SKAPER PROBLEMER: Frankrike her ved president François Hollande og Italia ved statsminister Matteo Renzi kan bli de nye problemlandene for europeisk vekst, mener EU-kommisjonen.

Alessandro Bianchi Reuters
  • Cecilie Storbråten Gjendem
Publisert:

Eurosonens nest største og tredje største økonomier, Frankrike og Italia, kan være svært økonomisk ustabile, mener EU-kommisjonen.

Nyheten kommer en dag før sentralbanksjef Mario Draghi i den europeiske sentralbanken (ESB) er ventet å annonsere nye tiltak i håp om å trygge en svært ustabil valutaunion.

Les også

Draghi holder døren på gløtt: Åpner for nye tiltak i mars

– Hovedårsaken til frykten er svært høy gjeld, både i privat, offentlig og ekstern sektor, sårbarheter i finanssektoren og dårligere konkurransedyktighet, sier visepresident Valdis Dombrovskis i EU-kommisjonen til Bloomberg.

Frankrike, Italia, Kroatia, Bulgaria og Portugal sliter med sterke ubalanser i økonomien, og faren for å smitte til de andre landene er stor. Strengere overvåkning av disse landenes gjeld er nødvendig, skriver EU-kommisjonen i sin rapport.

Portugal er blant landene som har slitt mest etter finanskrisen, og flere mener at landet innen få år vil trenge redningspakker i likhet med den Hellas mottok i fjor sommer.

Langvarig tilstand

– Det er ingen tvil om at det er grunn til bekymring når det gjelder både fransk og italiensk økonomi, men gjeldssituasjonen og vekstproblemene er ikke noe nytt, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank til E24.

Han mener tross dette at både Frankrike og Italias budsjetter har beveget seg i riktig retning, men at det vil være behov for ytterligere kutt.

– Jeg ser ikke situasjonen i disse økonomiene som noe alarmerende, selv om det er ventet at de vil slite med veksten over lengre tid, sier Andreassen.

Les også

Dette er ESB-tabben Norge må passe seg for

BEKYMRET: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

Frode Hansen VG

EU-kommisjonen kritiserte Frankrikes president, François Hollande, sterkt i rapporten for at han har økt landets gjeld kraftig de siste årene.

Italia har på sin side den høyeste nasjonalgjelden i eurosonen etter Hellas.

– At naboene til disse landene sier ifra er ikke rart, for gjennom eurosamarbeidet vil de også bli preget dersom gjelden i enkelte av eurolandene blir for høy, sier Andreassen.

Les også

Slik har Spania gått fra siesta til fiesta

Vil påvirke Draghi

Torsdag ettermiddag tar ESB-sjef Mario Draghi talerstolen for å annonsere nye pengepolitiske tiltak for å få opp den til nå lave prisveksten og svake veksten i eurosonen.

– At de kommer til å gjøre noe er det ingen tvil om. Det er ventet at de vil senke innskuddsrenten ytterligere, og kanskje også refirenten. I tillegg er det ganske sikkert at de vil øke obligasjonskjøpene fra 60 til 70 milliarder euro per måned, sier Andreassen.

– Vil situasjonen i Italia og Frankrike påvirke Draghi?

– Ja, det er helt klart. De tiltakene Frankrike og Italia må gjennomføre de neste årene for å rette opp i budsjettene vil isolert sett ha en negativ effekt på konsumet, og da blir det viktigere at Draghi stimulerer konsumet gjennom pengepolitikken, sier Andreassen.

Les også

Dette skal redde økonomien når renten står i null

Han legger til at den største spenningen for morgendagen er om Draghi øker spekteret for obligasjonskjøp, og kjøper obligasjoner fra enkelte typer bedrifter så vel som statsobligasjoner.

Svak vekst

– Veksten i EU er fortsatt treg og skjør, noe som øker behovet for å øke strukturelle reformer, oppfordre til investeringer og bygge en mer konkurransedyktig økonomi, skriver EU-kommisjonen ifølge Bloomberg.

– Veksten er svak både i historisk sammenheng, og sammenlignet med andre utviklede økonomier.

Les også

Økt vekst og mindre arbeidsledighet i Italia

Andreassen mener situasjonen ikke er så svart som EU-kommisjonen maler den i rapporten, og peker på at det faktisk er vekst i eurosonen og at arbeidsledigheten er fallende.

– Det er viktig å se at det generelle vekstpotensialet er lavere enn det har vært tidligere. Det gjelder også i USA, men det er god vekst i konsumet som følger av fallende ledighet, sier Andreassen.

EU forventer at eurosonen vil ha en BNP-vekst på 1,9 prosent i 2016, og at ledigheten vil ligge på rundt 9 prosent ut året.

Les også

– Vi har gått fra oppbygging av reserver til stopp og revers

Les også

Draghi holder døren på gløtt: Åpner for nye tiltak i mars

Les også

Regionalt nettverk: Kan gi svar på spredningene av oljebremsen

Her kan du lese mer om

  1. Den europeiske sentralbanken
  2. Mario Draghi
  3. Frankrike
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Selv i Hellas lysner det for eurosonen

  2. – Italia kan gjøre brexit til en liten hendelse

  3. Mario Draghi advarer om inflasjonsbrems i eurosonen

  4. Annonsørinnhold

  5. Slik forklarer Draghi rentebeslutningen

  6. Draghi kan kjøpe alt annet enn «søppel»