Kinas myndigheter knyter igjen pengesekken: Børsene faller igjen

Blandede signaler fra kinesiske myndigheter skaper forvirring og uro. Børsene i Kina har ikke falt så mye på én måned siden 2012.

Etter at børsene i Kina tok seg to dager med pustepause på torsdag og fredag i forrige uke, fortsatte fallet mandag morgen.

Det at aksjemarkedet i Kina igjen faller tilskrives at kinesiske myndigheter skal ha sluttet med å intervenere i aksjemarkedet ved å kjøpe opp aksjer. Shanghai-børsen endte ned 0,8 prosent mandag, men var på det meste ned over to prosent.

Tidligere skal statlige selskaper og institusjoner ha brukt rundt 1.670 milliarder kroner på å bygge opp aksjemarkedet igjen siden juni, men dette skal det nå slutt på, skriver Financial Times.

Samtidig går ryktene om at myndighetene har bedt aksjemeglere om å fortsette aksjekjøpene.

Bloomberg melder mandag at det kinesiske finanstilsynet har bedt meglerhus i Kina om å øke innsatsen deres for å holde aksjekursene oppe gjennom å bidra med kjøp for rundt 100 milliarder yuan. Nyhetsbyrået siterer anonyme kilder med kjennskap til saken.

Ifølge Bloomberg opplever børsene i Kina nå den største månedlige nedgangen siden 2012. Verdier for 5.000 milliarder dollar skal ha forduftet (på papiret) fra verdens aksjemarkeder i august.

Kinas aksjemarked hadde i midten av juni i år steget nesten 160 prosent siden i fjor sommer, før det begynte å falle.

Fremfor å bruke penger på å kjøpe aksjer i store, kinesiske selskaper, har myndighetene nå intensivert arbeidet med å finne dem de mener hausser opp uroen i markedet. MarketWatch skriver mandag at det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet på søndag skal ha uttalt at kinesiske myndigheter har «straffet» omtrent 200 personer for å spre rykter om den økonomiske situasjonen på nettet.

Forventer mer ustabilitet

Seniorøkonom Ole André Kjennerud i DNB Markets følger utviklingen i Kinas økonomi tett, og han sier at det nå er svært vanskelig tolke hva myndighetene gjør og vil.

– Det vi kan si er at det kommer til å være volatilt i Kina også fremover, sier Kjennerud til E24.

Sjefstrateg Leif-Rune Husebye Rein i Nordea Markets er enig, og viser til ryktene om at meglerhusene har fått instrukser om å fortsette kjøpene, selv om myndighetene offisielt skal ha sagt at de nå har sluttet med dem.

– Jeg tror tiltak som dette er helt forgjeves, sier han til E24.

– Etter det boblemarkedet vi har sett må aksjene reprises, sier han.

– Er det en bevisst strategi her, eller prøver de seg litt frem når det kommer så mange forskjellige tiltak som endres hele tiden?

– Det er nok litt prøving og feiling, men vi ser også at Kinas myndigheter ikke helt innfinner seg med at det er markedet som skal prise eiendeler, og hvordan markedet gjør det, sier Rein.

Han peker på at Kina ikke er de eneste som har gått inn og drevet støttekjøp i aksjemarkedet for å drive prisene opp, og referer blant annet til Japan.

– Kina er ikke i særklasse sånn sett, men forskjellen er at de kjøper så mye og at de kjøper til så høye priser.

Kjennerud i DNB sier det er vanskelig å tolke hva kineserne egentlig mener når de sier at aksjekjøpene er avsluttet.

– Vi vet ikke om dette er helt reelt og hva de vil gjøre fremover. Det har vært mye frem og tilbake når det gjelder hvilke signaler myndighetene sender. Vi så jo for ikke lenge siden at de arresterte en kvinnelig finansblogger fordi de mente hun feilinformerte når hun skrev at myndighetene ville stanse støttekjøpene i aksjemarkedet, men nå har de jo annonsert at de faktisk gjør det, sier Kjennerud.

– Det ser ut som at myndighetene vil liberalisere økonomien, men de havner svært raskt tilbake i det gamle sporet med detaljreguleringer og mer planøkonomiske trekk, legger han til.

Kjennerud tror at kinesiske myndigheter helst vil unngå å støttekjøp aksjer fordi de er priset svært høyt, og at de aller helst derfor vil gjennomføre andre tiltak.

– Det de kjøper av aksjer med dagens prising vil de måtte ta tap på over tid. De kjøper rett og slett på en pris de ikke vil få igjen.

Sentralbankene drar hver sin vei

Den store korreksjonen vi har vært vitne til i det siste startet opprinnelig tirsdag for to uker siden. Da falt Shanghai-børsen med over seks prosent. Deretter fortsatte aksjemarkedet i Kina nedover mot slutten av uken, før vi fikk det som nå kalles «Black Monday» forrige mandag.

Da falt Shanghai-børsen med 8,5 prosent, og fallet smittet over til resten av finansmarkedene, og førte blant annet til at vi hadde det største fallet på Oslo Børs siden 2011 (på 5,2 prosent) da dagen var omme. Den kraftige nedgangen i markedet sammenlignes med både krasjet på New York-børsen i 1987, og krisen i Japan i 1990.

Etter at det store fallet startet, har kinesiske myndigheter kommet med en rekke tiltak. Tirsdag kom varselet om at sentralbanken ville pumpe inn 150 milliarder yuan inn i banksystemet for å sørge for at det fungerer som det skal, og kort tid etter ble det annonsert at renten og kapitalkravet til bankene ble kuttet.

Samtidig som man kutter renten i Kina og forsøker seg med en rekke tiltak for å unngå en hard landing i den kinesiske økonomien, er situasjonen en ganske annen på den andre siden av Stillehavet.

I USA vokser nemlig økonomien med solide 3,7 prosent (de siste tallene for andre kvartal) og i sentralbanken (Federal Reserve) diskuteres det når man skal begynne å heve rentene. Mange spekulerer i om det vil skje allerede under rentemøtet som starter 17. september.

Nyheter om utviklingen i Kinas økonomi og finansmarked på den ene siden, og økonomiske indikatorer fra USA på den andre, har de siste dagene ført til at dollaren har svingt markant i verdi, ettersom forventningene til rentemøtet i september øker eller avtar.

I tillegg til svingninger i dollarkursen, har også råvaremarkedene og aksjemarkeder verden over svingt opp og ned som jojoer etter hvert som markedet har fordøyd nyheter og rykter fra de to økonomiene på hver sin side av Stillehavet.

Sammenlignes med Japan

Uroen i Kina de siste månedene sammenlignes av eksperter med «Japan-krisen» i 1990.

Ifølge Dagens Næringsliv er det flere likhetstrekk mellom det vi ser i Kina nå, og det som skjedde i Japan for 25 år siden. Japan opplevde flere år med høy optimisme, der flere japanske selskaper preget det vestlige markedet med elektronikk, biler og kapital. Kapitalen kom tilbake til den japanske økonomien med store innenlandske investeringer.
Landets andel av den globale handelen var i lang tid på rundt 12 prosent, slik Kina opplevde. En liberalisering av finanssektoren ble satt i gang i Japan, ikke ulikt hva Kina foretar seg nå.

Til Bloomberg sa økonomen Adam Slater fra Oxford Economics at Kina må ha det som skjedde i Japan i bakhodet.

– For 25 år siden hadde den japanske økonomien overraskende mengde felles med Kina i dag. Dette bør være en advarsel til observatører og investorer i dag, siden de samme urovekkende signalene er til stede i Kina – kroniske overinvesteringer, høy gjeld i privat sektor og dårlig demografi, sa Slater.

Slater frykter konsekvensen av Kinas nedgang vil plassere hele verden i en skuffende vekstfase for det neste året eller to.