Biden satser på karbonfangst: Verdens største anlegg kan havne på denne prærien

BEULAH (VG) USA gir bånn gass på karbonfangst. Nå kan jordene i Nord-Dakota blir store lagringsdepot i miljøkampen – men grunneierne tilbys småpenger.

TESTBRØNN: Én av Summit Carbon Solutions testbrønner i Nord-Dakota. Formålet med disse er å kunne hente ut data om lagringsforholdene for karbondioksid nede i grunnen.
  • Erlend Ofte Arntsen
  • Thomas Nilsson (foto)
Publisert: Publisert:

Fjerdegenerasjonsbonden AJ Blohm (34) var ute på firehjulingen i fjor høst og gjette kyr da naboen plutselig sto der – med et tilbud.

Et selskap ved navn Summit Carbon Solutions ønsket å sikre en kontrakt med henne.

Det viste seg at grunnen under Blohms beitemarker – The Williston Basin – hadde den ideelle geologien for å lagre CO₂, karbondioksid.

Om Summit Carbon Solutions får det som de vil, kommer det til å strømme 12 millioner tonn CO₂ ned i grunnen her i Beulah i Nord-Dakota, fra 32 etanolraffinerier i fem forskjellige delstater.

Det vil i så fall gjøre dette til verdens største anlegg for karbonlagring, med en årlig lagringskapasitet tolv ganger større enn det norske Sleipner-anlegget.

For 10–15 år siden var det oljen som ga Nord-Dakota en boom. Kan karbonfangst gi en ny vekstperiode?

KYR: Andrea Joy Blohm (34) har et hundretalls kyr og tok over gården fra sin far i Beulah i Nord-Dakota.

Storsatsning for Biden

I en verden hvor skiftet fra fossil energi til fornybar energi er høyst ujevn, har karbonfangst- og lagring vært den hellige gralen for de som har ønsket å gjøre overgangen fra olje, kull og andre miljøsyndere, mykest mulig.

Denne uken annonserte president Joe Bidens energidepartement en massiv satsning på karbonfangst. Han vil gjøre USA karbonnøytralt før 2050.

Rundt 34 milliarder skal brukes til å utvikle teknologi for fangst av karbon direkte fra luften. Målet er å sveive igang en helt ny industri – en ny hjørnestein i miljøkampen.

Langt unna Washington D.C, her i konservative Nord-Dakota, vil de gjøre delstaten karbonnøytral 20 år før Bidens nasjonale 2050-mål.

– Vi har vunnet en geologisk jackpot i Nord-Dakota, sa den republikanske guvernøren Doug Burgum i fjor, ifølge The Bismarck Tribune.

Delstaten har en geologi som muliggjør permanent lagring 250 milliarder tonn CO₂, fortalte guvernøren.

FORHANDLER: Kurt Swenson ønsker å få til en løsning med Summit Carbon Solutions, slik at selskapet kan lagre CO₂ under jorden hans – men den første kontrakten var altfor dårlig for ham.

– Trygg prosess

Summit Carbon Solutions er en vesentlig del av Nord-Dakotas plan om karbonnøytralitet. Men først må selskapet bli enige med grunneiere som Kurt Swenson, en av AJ Blohms naboer.

– Det vi har vært mest bekymret for er om vi mister den fredfulle opplevelsen av jorda vår. Hva slags installasjoner vil kreves på overflaten? Hva snakker vi om av lyd- og lysstøy? sier Swenson til VG.

Han og familien er ikke imot prosjektet. Vanlige bekymringer som lekkasjer, samt påvirkning av drikkevann og jordsmonn er satt til side for hans del.

– Vi er ganske komfortable med teknologien og tror det er en trygg prosess. Om dette blir et gullrush for Nord-Dakota tror jeg det gjenstår å se, men det vil uten tvil ha en positiv effekt, sier Swenson.

De mente likevel at den første kontrakten fra Summit var umulig å skrive under på.

ADVOKAT: Derrick Braaten er advokat i delstatshovedstaden Bismarck i Nord-Dakota. Jobben hans består stort sett i å arbeide for grunneiere i komplekse rettighetsspørsmål med olje- og gasselskaper – og nå et karbonbasert selskap.

Priser i alle retninger

Sammen med 15 andre familier har Swenson-familien engasjert advokaten Derrick Braaten – i møte med et selskap som planlegger å tjene minst fire-fem milliarder kroner årlig på karbonprosjektet.

– Summit kommer til å tjene disse pengene omtrent utelukkende på å putte CO₂ i bakken til disse grunneierne, noe de vil betale et par tusen dollar for å gjøre. Vi spør hva forskjellen på dette og en oljebrønn er? Hvorfor kan dere ikke betale det dere betaler for en oljebrønn? sier Braaten.

Advokaten sammenligner det med den første perioden i Nord-Dakotas oljeboom.

– Noen kunne bli tilbudt mye, andre lite. Prisene skyter i alle retninger og så normaliserer det seg. Vi tror det samme vil skje her. Markedet for dette har ikke utviklet seg enda, sier Braaten.

GAMMELT OG NYTT: Noen vaklevorne bygninger står i relieff med vindmøller. Grunnet Nord-Dakotas fordelaktige vindforhold skaper delstaten energi også fra vind.

Overgang

Etanolen, som kommer fra raffineriene de har inngått avtaler med. produseres fra mais, en viktig næring i den amerikanske Midtvesten.

– Karbonfangst- og lagring.

Det er svaret til Wade Boeshans, visepresident i Summit, på hvordan de kan holde maisbøndene i gang – samtidig som de gjør etanolbasert drivstoff mer miljøvennlig.

Det stadig tilbakevendende spørsmålet om karbonfangst- og lagring er likevel om det i praksis kun holder miljøskadelige industrier flytende.

– Vi er i en overgang til fornybare energikilder, men om du ser på hva som er mulig når det gjelder å få ned karbonutslipp, samtidig som man møter verdens energibehov, så er det umulig at den overgangen kan skje umiddelbart, svarer Boeshans.

Teknologien deres kan imidlertid ikke redde Nord-Dakotas kullkraftverk, ettersom kull er en notorisk dyr energikilde å fange karbon fra.

– Sement og gjødsel er mer aktuelle industrier som senere kan koble seg på rørledningen, sier Boeshans.

PLANEN: Slik ønsker Summit Carbon Solutions at et tredvetalls etanolraffinerier, som produserer drivstoff, skal kobles på en enorm rørledning. Til slutt skal alt karbonavfallet lagres i bakken lengst nordvest på kartet – her i Beulah.

– Ingen boom

Forretningsmodellen til Summit er basert på en skattesubsidiering som i de tolv første årene skal gi dem rundt 4,4 milliarder årlige kroner fra myndighetene.

Braaten tror ikke på en karbonboom i Nord-Dakota.

– Dette er ikke en bærekraftig forretningsmodell. Den er bokstavelig talt basert på et skattefradrag, og vil bare fungere i de årene myndighetene holder subsidiene på plass, sier advokaten.

Boeshans i Summit svarer at de også kommer til å tjene penger på etanoldrivstoff med lavt karboninnhold, og at skattesubsidieringen først og fremst skal finansiere byggingen av infrastrukturen.

PRÆRIE: Her ligger gården til Kurt Swenson.

6000 grunneiere

Men Boeshans vil heller ikke love et gullrush i Nord-Dakota eller de andre delstatene.

– Det er en annerledes markedsdynamikk her. Oljen hadde et globalt marked. Her snakker vi om hva som finnes av karbon å fange innenfor en radius på 800 kilometer, sier visepresidenten.

Summit har imidlertid en massiv jobb foran seg med å skaffe avtaler med 6000 grunneiere i fem forskjellige delstater, som må tillate at deres rørledninger går gjennom eiendommen deres.

– Vi har 150 personer som jobber med dette, sier Boeshans.

Den siste tiden har det kommet flere meldinger om betydelig motstand langs rørledningens planlagte rute.

GÅRDSDAME: Et flere år med tørke er det hardt å drive gård i Nord-Dakota nå. Mange er avhengige av alternative inntektskilder for å få det til å gå rundt.

Støtte på grunnvann

AJ Blohm signerte kontrakten med Summit ganske raskt.

– Det er nok mange som signerte fordi det var en slump penger de kunne få, sier hun.

Blohm forteller om en tørke som har gått hardt utover landbruket her de siste tre-fire årene. Bøndene må finne andre inntektskilder.

– Gårdeiere lever nå også av vindmøller og kull. I de fleste familier må den ene eller begge ha vanlige jobber ved siden av, sier hun.

Blohm har selv hatt grustak på gården sin, og har også en gassrørledning over eiendommen.

Men da Summit skulle til å bore en testbrønn på eiendommen hennes, viste det seg at hun hadde en såkalt artesisk brønn rett under overflaten – grunnvann som presser seg opp.

– En del av meg tror at det aldri vil bli noe av, sier hun.

Se også hvordan karbonfangst fungerer:

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Karbonfangst
  2. CO2
  3. USA

Flere artikler

  1. Equinor saksøker amerikansk kubonde: – Fullstendig forvirrende

  2. Inflasjonen i USA dempet seg i april

  3. Peker mot comeback

  4. Den brennhete prisveksten i USA avtar mindre enn ventet

  5. Yellen: Abortforbud vil være veldig skadelig for USAs økonomi