Euroen falt til sitt laveste på 20 måneder etter valget i Italia

Italienerne sier nei til statsminister Matteo Renzis grunnlovsreform, og euroen responderte med å svekke seg kraftig. 

Prognoser og valgdagsmålinger peker mot en overveldende seier for nei-siden. Ulike målinger viser en oppslutning på mellom 54 og 61 prosent for dem som ønsker å bevare grunnloven som den er.

Målingene har gjorde at euroen svekket seg kraftig mot dollaren, og falt til sitt laveste nivå på 20 måneder.

Ikke siden mars 2015 har euroen vært så svak mot dollaren.

Oppdatering! I morgentimene har utviklingen snudd og en euro koster i 09.50-tiden 1,0649 dollar og euroen har således hentet inn hele nattens fall.

Trekker seg som statsminister

Renzi har satset alt på et kort og varslet tidligre at han ville gå av dersom neisiden vinner frem.

Fra talerstolen i Roma natt til mandag understreket Renzi at han tar det fulle ansvaret, og at det kun er han - og ingen andre - som har tapt.

– Med dette er min regjeringstid over. Når du taper, kan du ikke late som om ingenting har skjedd. Lenge leve Italia. Jeg tror på Italia, og jeg tror på demokratiet.

Det har skapt uro i markedene og satt i gang en diskusjon om hva som venter Italia i tiden fremover. Et scenario er at Renzis avgang skal føre til et snarlig nyvalg som baner vei for at Femstjernersbevegelsen, ledet av Beppe Grillo, kan innta regjeringskontorene i Roma.

Partiet har bygget sin oppslutning på motstand mot eurosamarbeidet, som flere frykter skal bli satt på spill.

Fortsetter likevel?

Men andre mener at et minst like sannsynlig scenario er at Renzi fortsetter som statsminister eller at det settes inn en midlertidig regjering. Denne vil ha ansvar for å gjøre endringer på valgloven som ble vedtatt i sommer, og som avhenger av et ja i folkeavstemningen for å fungere.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Et ja ville utvilsomt styrket Renzis posisjon inn mot et nyvalg innen mai 2018. Det ville også banet vei for nye økonomiske reformer i et land som fortsatt strever med en enorm gjeldsbyrde.

Målet med grunnlovsreformen var å gi landets regjering større evne til å gjennomføre grepene som skal til for å få den italienske økonomien på rett kjøl.

Det skulle hovedsakelig gjøres gjennom to grep: Å begrense senatets innflytelse over italiensk politikk og overføre makt over fra regionene til statlige myndigheter.

Rammer banksektoren

Valgoppslutningen har vært høy. Ved 19-tiden søndag meldte landets innenriksdepartement at 57,5 prosent av landets stemmeberettigede befolkning hadde avgitt stemme.

Det er mer enn ved de to foregående folkeavstemningene om grunnlovsendringer i Italia.

De italienske bankene er inne i en dyp krise og trenger sårt frisk kapital. Ja-siden har argumentert med at et nei vil gjøre det vanskeligere å få tak i investorer, ettersom det sender signaler om at italienerne ikke er reformvillige.

Totalt har italienske banker utlån som ikke blir betjent på anslagsvis 360 milliarder euro og markedet regner med at den reelle verdien av disse lånene kun er på noen få titalls prosent.

Reformmotstanderne frykter imidlertid at en omgjøring av dagens politiske system, skal gi statsministeren for mye makt.