Nøkkeltall fra Europa

Høyeste inflasjon i eurosonens historie

Prisveksten på 4,9 prosent i november overgår alle estimatene Bloomberg har hentet inn på forhånd.

  • Ine Brunborg
  • Maiken Svendsen
Publisert:

Prisveksten i eurosonen nådde 4,9 prosent på årsbasis i november, og har aldri vært høyere.

Det viser foreløpige tall fra Eurostat.

Median-estimatet fra Bloomberg var på forhånd 4,5 prosent. Nyhetsbyrået har hentet inn anslag fra 40 økonomer, og prisveksten overgår estimatene fra samtlige.

Det var energiprisene som økte klart mest i november, med en årlig oppgang på 27,4 prosent – opp fra 23,7 prosent måneden før.

I tillegg til høye energipriser kommer veksten i en tid der flaskehalser og høye råvarepriser rammer næringslivet over store deler av verden.

Også i USA har inflasjonen vært brennhet den siste tiden, og nådde sitt høyeste nivå siden 1990 i oktober. Den gang var inflasjonen på årlige 6,2 prosent.

Prisveksten er langt over sentralbankenes mål på to prosent.

«Smertefull»

Sentralbanksjef Christine Lagarde har, i likhet med den amerikanske sentralbanksjefen, understreket at det høye inflasjonsnivået er forbigående og knyttet til effekter fra pandemien.

Dette gjentok hun i en tale tidligere denne måneden, der hun også omtalte prisveksten som «smertefull».

Lagarde har også gjort det klart at det ikke er sannsynlig at det kommer rentehevinger det neste året. Renten i eurosonen er nå på minus 0,5 prosent.

Neste rentemøte i Den europeiske sentralbanken holdes den 16. desember. Her er markedet er særlig opptatt av fremtiden for sentralbankens støttekjøp av verdipapirer.

Les også

Tysk inflasjon stiger til det høyeste på 29 år

– Et midlertidig hopp

– Dette var åpenbart et større hopp i inflasjonen enn det som var forventet på forhånd, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB.

Samtidig påpeker hun at den europeiske sentralbanken har prøvd å «kjempe mot» markedets forventning om renteheving neste år, og gjort det tydelig at de selv ikke forventer å gjøre det.

– De ser at inflasjonen er økende, men de ser ikke at økningen er av varig karakter, sier Haugland og peker på at det ikke har ført til lønnsvekst, som er viktig for ESB, ifølge henne.

Likevel legger hun til at om inflasjonen fortsetter å være høy, så kan sentralbanken snu. Men Haugland tror det er gode grunner til at kjerneinflasjonen vil falle under målet neste år.

– Det underliggende trykket i eurosonen er lavere enn i USA, så til tross for dagens overraskelse så tror jeg fortsatt det er et midlertidig inflasjonshopp, derfor tror jeg mest på at renten forblir uendret i eurosonen i lang tid fremover, sier hun.

– Høyt

Pål Ringholm, analysesjef i Sparebank 1 Markets, påpeker at det tidligere denne uken allerede har kommet inflasjonstall fra flere land i Eurosonen, og at man dermed visste at det ville komme til å bli høyt.

Og en inflasjon på omtrent fem prosent virker inn på folks kjøpekraft, påpeker han.

– Det er høyt, men det er bedre argumenter for at det er forbigående i Europa enn i USA, sier Ringholm.

Han forklarer det med at USA har «fyrt mer opp» og stimulert økonomien i kraftfull grad i løpet av de to siste årene.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Nøkkeltall fra Europa
  2. Eurosonen
  3. Inflasjon
  4. Eurostat

Flere artikler

  1. Nok en overraskende inflasjonsrekord i eurosonen

  2. Tysk inflasjon stiger til det høyeste på 29 år

  3. Tysk inflasjon stiger til det høyeste siden 1992

  4. Høyeste inflasjon på flere tiår i Frankrike og Italia

  5. Markedet forventer slutten på kriserenter: – Det er store bevegelser på kort tid