Postmannen Pat (79) får huset sitt delt i to av brexit

Når Pat Rice står midt på kjøkkengulvet har han venstrefoten i Storbritannia og høyrefoten i Irland.

Jørgen Braastad
Publisert:

JONESBOROUGH (VG) Den pensjonerte postmesteren og kjøpmannen lener seg mot kjøkkenbenken hvor radioen summer britisk popmusikk.

Han står i Nord-Irland, Storbritannia, snart på vei ut av EU.

Kona Una (77) sitter ved kjøkkenbordet og blar i en avis. Hun sitter i Irland, i EU.

Torsdag møtes EUs toppledere for enten å godta en skilsmisseavtale med Storbritannia – eller sende britene et hakk nærmere en hard brexit – det vil si å forlate EU uten en avtale.

For ekteparet Rice handler brexit om hvorvidt EUs yttergrense skal gå gjennom hjemmet deres, et sted mellom kjøkkenbordet og kjøkkenbenken.

Det hvite murhuset deres ligger på toppen av «kirkebakken» i den nordirske bygda Jonesborough, som har 500 innbyggere.

Da ekteparet bygde hjemmet sitt for 47 år siden, la de huset så langt bak på eiendommen som overhodet mulig for å få ytterdøren sin innenfor den nordirske grensen. Det var nemlig det som avgjorde om de skulle regnes som briter eller irer.

I dag betaler ekteparet sin skatt til Storbritannia, men strømregningen går til nabolandet fordi sikringsboksen henger i Irland, det vil si i garasjen.

– Vi liker det sånn det er nå. Vi ønsker egentlig bare få være i fred.

– Jeg forstår ikke hvorfor man vil endre på noe som virker. Det er ingen som forteller oss hva som skal skje, men jeg regner med det er en stor endring i vente, sier Pat og rister oppgitt på hodet.

Under valgkampen før folkeavstemningen om brexit i 2016, var grensen mellom Nord-Irland og Irland knapt et tema. Det handlet om EU-innvandring.

Nå har den 500 kilometer lange grensen, tegnet opp i 1922 da Irland frigjorde seg fra britisk styre, blitt selve grunnen til at britene fremdeles er EU-medlem tre år etter.

Den store hodepinen for både EU og Storbritannia er hvordan unngå å bygge opp en grense – men samtidig ha kontroll med varer og gods som krysser grensen og går inn eller ut av EUs tollunion og indre marked.

Etter at Boris Johnson ble statsminister, har det vært spekulert i at han ønsket en «hard brexit», det vil si at britene forlater EU uten en avtale.

Men de siste dagene har han vært i intense forhandlinger på kammerset med EU om den nordirske grensen, og et forslag om å flytte tollgrensen ut i Irskesjøen som deler Nord-Irland og Storbritannia.

Det er ventet at et forslag til skilsmisseavtale vil presenteres onsdag, og at EU-toppmøtet skal ta stilling til den på torsdag. Sier EU ja til løsningen, blir det på ny opp til det britiske parlamentet å akseptere avtalen når de samles på lørdag.

– Vi aner ikke hvordan dette ender. Hvis det blir en grense, får de sette opp en grensekontroll mellom hoveddøren og bakdøren vår, kommenterer Pat, med et sedvanlig britisk blikk på situasjonen.

Una ser ikke komikken i brexit:

– Det er et kaos. Et komplett kaos. Jeg forstår ikke hvordan de skal løse dette.

I Jonesborough er det flere jorder og beitende kyr enn hus og folk. Kanskje med unntak av gjerdene og de låste portene som lukker inne hus og gårder, så er det lite som i dag røper at dette var det mest militariserte stedet i Vest-Europa for 21 år siden.

I 1978 mistet en britisk militæroffiser livet i bygda, da helikopteret han fløy, ble skutt ned av IRA. Elleve år etterpå, i 1989, ble to politikonstabler likvidert av IRA i Jonesborough.

Les også

EUs president: – Brexit kan være avklart om sju-åtte timer

THE TROUBLES: Under konflikten i Nord-Irland var området hvor Jonesborough ligger, det mest militariserte i hele Vest-Europa. Bildet er fra 2006 da den siste vaktposten over bygda, ble tatt ned som en del av normaliseringsprosessen i Nord-Irland.

PAUL MCERLANE / EPA

Inne på det ryddige, hvite kjøkkenet til ekteparet Rice titter den skarpe høstsolen inn gjennom glassverandaen. Vannkokeren gir tegn til at det snart er klart for te – eller kaffe til de norske gjestene. Una er irsk, men flyttet på 70-tallet fra Dublin og jobben i bank, for å bo i bygda mannen var født og oppvokst i. Sammen eide og drev de det lokale supermarkedet og postkontoret.

Det var tidvis krevende å være den første butikken på veien etter grensen.

Siden butikken deres lå i sør, det vil si Irland, var sigaretter og bensin billigere enn i nord.

Under «the Troubles», da konflikten i Nord-Irland var på sitt mest blodige og 3500 mennesker mistet livet, var det ukentlig ran eller innbrudd fra IRA i butikken deres.

– Vi lå vel laglig til, sier Pat.

Una blar videre i avisen, ser ikke opp, men kommer med et dypt hjertesukk.

– Det var en forferdelig tid. Jeg vil ikke snakk om det. Jeg håper vi aldri opplever det igjen, sier hun.

Etter fredsavtalen, the Good Friday Agreement, har det vært ro. Politikontroll, veisperringer, piggtrådgjerder og vakttårn på fjellhøyden over bygda tilhører fortiden.

I dag er grensen mellom Irland og Storbritannia bare synlig på Google Maps.

Den eneste måten å holde tritt med hvilke side av grensen du er på nå, er å se om merkingen ytterst på motorveien som går gjennom Jonesborough, er gul eller hvit.

Les også

Sky lanserer brexitfri nyhetskanal

Professor Katy Hayward ved Queen’s University i Belfast har forsket på brexit påvirkning på Nord-Irland. Hun mener brexit truer fredsavtalen, og det går hardest utover grenseområdene som Jonesborough.

– Det verste med Brexit er at det sparker i gang en debatt i Nord-Irland om man bør være nærmere Irland eller Storbritannia.

Professor Katy Hayward ved Queen’s University i Belfast.

Ivan Ewart

– Det undergraver fredsavtalen hvor dette ikke skulle spille noen rolle om man er irsk, britisk eller begge deler, sier hun.

Mer økonomisk ustabilitet, et økt fysisk nærvær av en grense og en følelse av usikkerhet, er en farlig cocktail i et område hvor sårene fra 30 år med krig knapt har grodd, advarer Hayward.

– Brexit forverrer følelsen av marginalisering og usynliggjøring hos innbyggerne i grenseområdene.

Les også

Kronen faller til det svakeste mot euro siden 2008

Like i bakken nedenfor ekteparet Rices’ hus ligger en gammel protestantisk steinkirke. Kirkevinduene er spikret igjen og taket er grønt av mose. Det er lenge siden det har vært gudstjeneste her.

På kirkegården er det friske blomster på gravene. Et slitt irsk flagg vaier i vinden i vinden på den mest prominente gravplassen. Det er til minne om en av «Irlands nobleste sønner», som døde i kamp mot «britiske okkupasjonsstyrker» i 1975.

For mens selve kirken er i Nord-Irland, er gravplassen irsk.

Una er redd at brexit ikke bare skal føre til en fysisk oppbygging av en grensen, men også at folk og lokalsamfunn igjen blir opptatt av identitet. Av om du er britisk eller irsk, katolikk eller protestant.

– Dette splitter øya vår, sier hun.

I Brexit-avstemningen i 2016, stemte ekteparet for at Storbritannia skulle forbli i EU i likhet med majoriteten av nordirene. Men som en del av Storbritannia, må Nord-Irland følge med i skilsmisseoppgjøret om de vil det eller ikke.

Uansett utfall av brexitforhandlingene, avtale, ingen avtale eller utsettelse, så er politiet i Nord-Irland bekymret for følgene.

Politiet har advart om at enhver fysisk form for infrastruktur som minner om økt britisk nærvær, vil bli et legitimt mål for ekstreme republikanere, som er de som vil gjenforenes med Irland. Men blir Nord-Irland behandlet annerledes enn resten av De britiske øyer, vil det være en krigserklæring for unionistene, som ser på seg selv som briter.

Mens Una forblir ved kjøkkenbordet, tusler Pat ut i glassverandaen som strekker seg ut fra kjøkkenet og ut i hagen. Han setter seg tungt ned i godstolen, fremdeles i et annet land enn kona.

– Det virker ikke som politikerne i London bryr seg om det som skjer her. De ser på oss som en byrde. Hvis de kunne, hadde de vel kvittet seg med Nord-Irland, sier Pat før han blir avbrutt fra kjøkkenet.

– Forsiktig nå, sier Una stengt.

Hun vil ikke høre snakk om politikk og heller ikke bli avfotografert. Selv om det er fred, kjennes det fortsatt farlig ut å si sin ærlige mening.

– Jeg husker for godt hvordan det var, sier Una.

– Har dere noen gang vurdert å flytte?

– Nei. Dette er her jeg har vokst opp, dette er min bygd og det er her jeg har mitt hjem, sier Pat.